Det frankiske rike, også kalt Frankerriket, brukes om de forskjellige rikene som ble til i Vest-Europa fra slutten av 400-tallet til rundt midten av 900-tallet. Det frankiske rike regnes for å være begynnelsen til det senere Frankrike.

Det frankiske rike kan forstås både som et etnisk og et geografisk avgrenset området. Etnisk, fordi det fram til 700-tallet omfattet et rike som var dominert av en vestgermansk stammesammenslutning, nemlig frankerne. Geografisk, fordi det frankiske riket etter den datoen i større grad skulle komme til å omfatte forskjellige etniske grupper innenfor et stort område som strakte seg fra Atlanterhavet i vest, til elvene Oder og Donau i øst. 

Man regner det frankiske rikes opprettelse fra den frankiske kongen Chlodvigs tronbestigelse i 481. Frankerne var en stamme som levde i området nord for elva Meuse og vest for Rhinen. Etter at det romerske riket brøt sammen, utvidet kong Chlodvig sitt rike på bekostning av alemannerne i sør-øst (slaget ved Tolbiac, 496) og vestgoterne i sør-vest (slaget ved Poitiers, 507). Det frankiske riket omfattet da omtrent hele det nåværende Frankrike.

Imidlertid skulle en samling av riket viser seg vanskelig på grunn av frankernes skikk med å fordele arven mellom kongssønnene. Etter Chlodvigs død (511) ble riket derfor delt mellom hans fire sønner. Riket ble gjenforent en kort periode under Chlotar I (555–561), og utvidet i sør etter seieren over burgunderne etter slaget ved Autun (533). Riket ble delt på nytt mellom hans fire sønner etter Chlotars død. Under Chlotar II (613–629) og særlig Dagobert I (629–639) ble riket gjenforent. Deretter fulgte en lang periode hvor riket ble delt, og hvor det oppstod konflikter mellom tronarvinger.

Resultatet av disse stridene ble en konsolidering av tre stadig mer uavhengige riker: Austrasia (stort sett det gamle frankiske riket i nord), Neustria (mellom Seinen og Loire) og Burgund. På 700-tallet dominerte kongene av Austrasia hele riket, og Pipin den lille (751–768) etablerte et nytt dynasti, karolingerne.

Under Karl den store nådde det frankiske riket sitt høydepunkt, med et imperium som strakte seg fra Barcelona i sør-vest til Roma på den italienske halvøya i øst, og til Germania langs elvene Oder og Donau i nord. Ved traktaten i Verdun i 843 ble riket delt i tre: Vestfranken, Østfranken og et midtriket, Lothringen. Midtriket forsvant gradvis til fordel for de to andre rikene.

Det er vanskelig å datere nøyaktig når det frankiske riket ble oppløst og når Frankerriket ble opprettet, ettersom hele vest-Europa ble fragmentert i små riker på 900-tallet. Samlingen av de germanske rikene i øst under Det ottonske dynastiet, og etableringen av kapetinger-dynastiet i vest på slutten av 900-tallet bidro nok til å styrke skillelinjene mellom vest og øst.

Den uoversiktlige situasjonen vedvarte gjennom hele middelalderen, med de franske kongene som bærere av tittelen Rex Francorum fram til slutten av 1100-tallet og striden om arven etter Karl den store mellom de tysk-romerske keiserne og de franske monarkene.  

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.