Dryppstein, istapplignende dannelse i huler eller overheng, vanligvis sammensatt av kalsiumkarbonat, CaCO3, utfelt fra vanndrypp eller vann som har sivet inn i hulrom i berggrunnen.

I dryppsteinsgrotter kan man ha stalaktitter hengende ned fra taket og stalagmitter opprettstående fra gulvet, disse kan ofte ha vokst sammen til pillarer og søyler. Også jernoksider, jernsulfat og kiselsyre kan danne dryppstein, men det er mer sjeldent.

I Norge finnes dryppstein i mange kalksteins- og marmorgrotter. De er trolig dannet i de milde periodene mellom istidene. Det var da et vegetasjonsdekke som kunne gi grunnvannet mye løst CO2 og dermed karbonsyre til å løse opp kalksteinen eller marmoren.

Aldersbestemmelser i nordnorske grotter har vist at dryppsteinene vokste i flere perioder: de siste 9000 år etter avslutningen av siste istid, i perioden for 90 000–130 000 år siden (siste mellomistid), for omtrent 200 000 år siden, og i perioden 300 000–800 000 år siden.

Noen av dryppsteinene har overlevd flere istider.

Se også speleothemer og karst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.