funkis

En av Lars Backers hustyper av tre for Sogn Haveby. Kan ha vært med blant forbildene for folkefunkis. (Ark. tegn.)
Funkis
Av .

Funkis er et sjargongnavn på funksjonalismen. Uttrykket oppsto i Sverige under Stockholm-utstillingen i 1930. Det fikk i fagkretser senere en odiøs klang, som betegnelse for overfladiske og manierte produkter fra 1930-åra.

På folkemunne er det brukt som skjellsord om dår­lige og overfladiske etterligninger av byggverk reist etter funksjonalismens prinsipper. Det ble oftest knyttet til toetasjes én- eller tofamiliehus med flatt tak el­ler lavt pyramidetak, utvendig panelt både horisontalt og vertikalt, og med utstrakt bruk av glass, ofte som hjør­nevinduer. Dette ble gjerne kalt «folkefunkis».

Et­ter­ hvert er funkis kommet mer i bruk som stilbetegnelse. Noen av stilens kjen­netegn er enkel utformning uten ornamenter, flate tak, rene (ofte hvite) veggflater og vinduer samlet i horisontale vindusbånd.

Et nærliggende begrep er råfunkis, en særlig kraftfull form for fun­­kis. Begrepet er av og til brukt om arkitekturstilen brutalisme. Begrepet er brukt både som ne­gativ og positiv ka­rakteristikk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Funkis-nummeret av «Byggekunst» 7/1989 ss. 472–99, særlig:
  • Evelyne Anderson og Lars Erik Nordland: Det gode liv, ss. 477–87.
  • Ulf Andenæs: Arkitekter lovpriser sine feilgrep, «Af­tenposten» 25.8.1999 s. 17;
  • Ulf Grønvold: Fra fun­kis­arkitektenes fa­gre nye verden, «Aften­posten» 6.9.1999 s. 18;
  • Chr. Nor­berg-Schulz: Rå­funkisens mester, «Dagbladet» 21.9.1999 s. 51.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg