funkis

Funkis er et sjargongnavn på funksjonalismen. Uttrykket oppsto i Sverige under Stockholm-utstillingen i 1930. Det fikk i fagkretser senere en odiøs klang, som betegnelse for overfladiske og manierte produkter fra 1930-åra.

På folkemunne er det brukt som skjellsord om dår­lige og overfladiske etterligninger av byggverk reist etter funksjonalismens prinsipper. Det ble oftest knyttet til toetasjes én- eller tofamiliehus med flatt tak el­ler lavt pyramidetak, utvendig panelt både horisontalt og vertikalt, og med utstrakt bruk av glass, ofte som hjør­nevinduer. Dette ble gjerne kalt «folkefunkis».

Et­ter­ hvert er funkis kommet mer i bruk som stilbetegnelse. Noen av stilens kjen­netegn er enkel utformning uten ornamenter, flate tak, rene (ofte hvite) veggflater og vinduer samlet i horisontale vindusbånd.

Et nærliggende begrep er råfunkis, en særlig kraftfull form for fun­­kis. Begrepet er av og til brukt om arkitekturstilen brutalisme. Begrepet er brukt både som ne­gativ og positiv ka­rakteristikk.