Schlesien, historisk landskap i Mellom-Europa, omkring Oders øvre og mellomste løp, skilt fra Böhmen ved Sudetene. De tidligere tyske og østerrikske deler av Schlesien tilhører nå i alt vesentlig Polen og Tsjekkia. Den tyske delen, som før utgjorde de prøyssiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 km2) og Ober-Schlesien (9715 km2), inngår i de polske fylkene Lubusz, Dolnośląsk (Nedre Schlesien), Opole og Śląsk. Tsjekkisk Schlesien (4429 km2) er administrativt tilsluttet Morava. Schlesien er et av Europas mest utpregede industristrøk, og er også kjent for sine store malmforekomster.

Før folkevandringstiden var Schlesien befolket av germaner (stammen silinger, hvorav navnet), etterpå av slaver. Under polsk styre fra ca. 1000. For å utvikle næringslivet, oppmuntret de polske fyrstene til tysk innvandring, og befolkningen fikk etter hvert en blandet karakter. Fra 1335 var Schlesien under bøhmisk overhøyhet og kom i 1526 under habsburgerne da den østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen. Det meste av Schlesien ble erobret av Preussen 1742 i den østerrikske arvefølgekrig og utviklet seg på 1800-tallet til et av de viktigste industriområdene i Tyskland. Etter den første verdenskrig var Schlesien delt mellom Tyskland (største del), Polen og Tsjekkoslovakia. Da Tyskland erobret Polen i 1939, ble hele Schlesien tysk. Etter den annen verdenskrig ble det meste av Schlesien polsk. Den tyske befolkningen på over 3 millioner ble da fordrevet vestover og erstattet med polakker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.