Wolfgang Amadeus Mozart. Leopold Mozart musiserer med sine to barn, Wolfgang Amadeus og Maria Anna. Samtidig maleri.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Wolfgang Amadeus Mozart var en østerriksk komponist. Han regnes som en av de største komponistene og er kanskje den eneste som har skapt mesterverker innenfor alle sjangre. Han var også en usedvanlig produktiv komponist; til tross for at han bare ble 35 år gammel inneholder verklisten over 600 verker.

Mozart ble født i Salzburg som sønn av musikeren og komponisten Leopold Mozart. Av sju søsken vokste bare to opp, Wolfgang og hans eldre søster Maria Anna («Nannerl», 1751–1829). Begge var svært tidlig dyktige. Mozart spilte utmerket piano i 5-årsalderen og skrev vakre og originale komposisjoner i 6–7-årsalderen. Allerede i 1762 opptrådte han sammen med sin søster ved hoffene i München og Wien, og året etter tok faren dem med på en lengre Europa-turné, blant annet til Brussel og Paris. I Paris skrev Mozart sine første betydelige fiolinsonater. I 1764 kom Mozart til London, der han ble i 15 måneder, opptrådte ved hoffet og offentlig for et større publikum. I 1765 fortsatte reisen til Haag, Amsterdam og tilbake til Paris, og først i november samme år vendte de hjem til Salzburg. Turneen var en stor suksess; overalt begeistret Mozart med sitt klaver-, fiolin- og orgelspill og sine sjeldne evner som improvisator.

I 1767 reiste han til Wien, der han ble i ett år, gav konserter og for alvor begynte å gjøre seg bemerket som komponist. Hans syngespill Bastien og Bastienne ble oppført privat i 1768, og keiseren bestilte av ham en opera buffa, La finta semplice, og en festmesse. I farens selskap foretok Mozart tre reiser til Italia mellom 1769 og 1773 og fikk flere oppdrag der, særlig for Milano-operaen.

Da en ny erkebiskop ble innsatt i Salzburg i 1772, fremførte Mozart til hans ære en festopera, Il sogno di Scipione, og samme år utnevnte erkebiskopen ham til konsertmester.

Sommeren 1773 var far og sønn ti uker i Wien. Mozart fornyet nå kontakten med wienermusikken og mottok sterke inntrykk fra Joseph Haydns kvartetter og symfonier, noe som kan spores i symfoni nr. 25 og 29 og seks strykekvartetter fra 1773. Bortsett fra en oppførelse av buffa-operaen La finta giardiniera i München 1775, holdt Mozart seg i ro i Salzburg i de to følgende år, sterkt opptatt med skapende arbeid.

I 1777 var han igjen borte fra hjembyen og oppholdt seg først i Mannheim, der han lærte det berømte hofforkesteret å kjenne samt Anton Schweitzers og Ignaz Holzbauers tyske operaer. Han ble i denne byen vinteren over og forelsket seg i en ung sangerinne, Aloysia Weber, som imidlertid ikke gjengjeldte hans følelser. Våren 1778 kom Mozart til Paris, der han ble vitne til en heftig operastrid mellom komponistene Christoph Willibald Gluck og Niccoló Piccinni. I januar 1779 kom han tilbake til Salzburg, hvor han igjen trådte inn i sin tjeneste hos erkebiskopen.

I 1780–81 komponerte han sitt første store musikkdramatiske verk, Idomeneo, på bestilling fra München. Året etter brøt han definitivt med erkebiskopen og tok fast opphold i Wien, der han i 1782 giftet seg med Aloysia Webers søster, Constanze, og forsøkte å leve som såkalt fri kunstner, det vil si uten fast stilling hos fyrste eller kirke. Han tok imot elever, holdt konserter og var i årene som fulgte Wiens mest feirede pianist. I denne tiden fikk sangspillet Die Entführung aus dem Serail (Bortførelsen fra Seraillet) sin første oppførelse (1782), og senere fulgte Le nozze di Figaro (Figaros bryllup, 1786) og Don Giovanni (Don Juan, 1787). Hans vennskap med Haydn fikk stor betydning for Mozarts utvikling.

Mozarts popularitet begynte å dale mot slutten av 1780-årene, og det førte ham opp i økonomiske problemer. Det hjalp ikke stort at han i 1787 ble utnevnt til keiserlig kammerkomponist, så lenge inntektene fra konsertvirksomheten sviktet, og det skulle mye til for å redde ham unna all den gjelden som hadde hopet seg opp. Et lyspunkt kom med operaen Così fan tutte (1790), men på grunn av keiserens død fikk den bare få oppførelser.

I det siste leveåret bedret Mozarts økonomiske situasjon seg. Han var ustanselig i arbeid, og mange av hans største verker ble nå skrevet ned i en voldsom fart: operaene La clemenza di Tito (Titus) og Die Zauberflöte (Tryllefløyten), Requiem (fullført av hans elev Franz Xaver Süssmayr), motetten , klarinettkonserten i A-dur med mer. Etter flere måneders sykdom døde han i Wien. I samsvar med datidens skikk ble han begravd i en fellesgrav på kirkegården St. Marx.

Selv om Mozart bare ble 35 år, etterlot han seg en enorm produksjon, over 600 verker, som omspenner alle musikkens grener: konserter for fløyte, klarinett, fagott, horn, fiolin og klaver, fiolin- og klaversonater, kvartetter, kvintetter, symfonier, serenader, kassasjoner, divertimenti, operaer, messer, motetter, arier og sanger.

Mozarts skapende virksomhet kan inndeles i tre perioder:

Den første perioden var hans læreår, da han reiste mye og tok imot mange forskjellige musikalske inntrykk. Noen av de tidligste komposisjonene viser påvirkning fra samtidige komponister som Schobart og Eckhard og andre tyske komponister som Mozart møtte under sitt Paris-besøk. Under besøket i London 1764 fikk han undervisning av Johann Christian Bach, og fikk gjennom ham innblikk i den italienske musikkstilen; Bachs symfonier er modell for symfoni nr. 1 i Ess-dur og nr. 4 i D-dur, begge komponert i London.

De to viktigste stiltrekkene i denne første perioden er det italienske – det lette, utadvendte og underholdende – og det tyske – det med en rikere og dypere uttrykksfylde. Det italienske merkes tydelig i symfoni nr. 10 i G-dur, komponert i Milano 1770 med en lett og lys stemning, mens det tyske stilelementet er fremtredende i symfoni nr. 25 i g-moll, komponert i Salzburg i 1773.

Den andre perioden er en periode da Mozart stabiliserer og forfiner sitt musikalske uttrykk. Her finner vi flere av de første mesterverkene fra Mozarts hånd. Klaversonatene KV 279–284 viser store forskjeller i det musikalske uttrykk – briljans, ømhet og tragedie. De viktigste verkene fra denne perioden er klaverkonsert nr. 9 (Jeunehomme, 1777) og fiolinkonsertene i G-, D- og A-dur (alle komponert i 1775). Spesielt forener G-dur-fiolinkonserten en blanding av krystallignende klarhet og fulltonende rik klang, i tillegg til både aristokratiske og humoristiske elementer.

Den tredje perioden er årene i Wien. I denne perioden henter Mozart musikalsk næring foruten fra seg selv også fra et dypere studium av Haydns verker i tillegg til Johann Sebastian Bachs – først og fremst Bachs Die Kunst der Fuge og Das Wohltemperierte Klavier. Perioden karakteriseres av en nærmest perfekt syntese av forholdet mellom form og innhold, og en forening av italienske og tyske stiltrekk til en raffinert eleganse forent med uttrykksmessig og følelsesmessig dybde. Verkene får en større grad av individualitet.

Det er i denne perioden at de verkene er skapt som fremfor noen har gjort Mozart udødelig, blant annet c-moll-fantasien (1785) og c-moll-sonaten for klaver (1784), en rekke av kammermusikkverkene, herunder seks strykekvartetter som han tilegnet Haydn som takk for alt han hadde lært av den store mesteren, og som Mozart i dedikasjonsbrevet skrev er «frukten av et langt og strevsomt forsøk». De viser hans modne evne til på sin egen måte å ta til seg Haydns kvartettstil og å føre den videre.

Mange av de mest kjente klaverkonsertene stammer også fra denne tiden; nr. 20–24 er alle konserter som har vært med på å etablere formen som en av de mest verdsatte musikalske former, der symfoniske, kammermusikalske og operamessige stiltrekk forenes.

I tillegg kommer noen av Mozarts mest kjente symfonier. De tre siste, nr. 39–41, er hans største i denne formen. De ble komponert i løpet av seks uker i 1788. Hver av dem viser sin egen individuelle karakter, samtidig som de kan betraktes som en oppsummering av det sene 1700-tallets musikalske uttrykksverden.

Mozart komponerte sine mest kjente operaer i denne perioden. Med psykologisk klarsyn tegner han sine skikkelser, tekst og musikk forenes i fullendt harmoni. Hans egentlige gebet var buffo-operaen, med et broket persongalleri, kjappe replikker og hurtig fremadskridende handling. Men han bestrebet seg også på å skape en spesiell tysk opera, og i den henseende ble Tryllefløyten et epokegjørende verk.

Perioden avsluttes med et ufullstendig verk som har tatt sterke inntrykk av Johan Sebastian Bach: Requiem.

Köchel-nr. År
Opera seria:
Il re pastore 208 1775
Idomeneo 366 1781
La clemenza di Tito 621 1791
Opera buffa:
La finta giardiniera 196 1775
Figaros bryllup 492 1786
Don Giovanni 527 1787
Così fan tutte 588 1790
Tyske operaer (syngespill):
Bastien og Bastienne 50 1768
Bortførelsen fra Seraillet 384 1782
Der Schauspieldirektor 486 1786

Tryllefløyten

620

1791

Ca. 15 messer, blant annet:
C-dur, Dominicus 66 1769
C-dur, Kroningsmesse 317 1779
c-moll, ufullendt 427 1783
Requiem 626 1791
Motetter:
Exsultate, jubilate, for sopran og orkester 165 1773
Ave verum corpus, for kor og orkester 618 1791
Ca. 50 verker med betegnelsen symfoni, blant annet:
Nr. 25, g-moll 183 1773
Nr. 29, A-dur 201 1774
Nr. 31, D-dur, Parisersymfonien 297 1778
Nr. 35, D-dur, Haffnersymfonien 385 1782
Nr. 36, C-dur, Linzsymfonien 425 1783
Nr. 38, D-dur, Pragsymfonien 504 1786
Nr. 39, Ess-dur 543 1788
Nr. 40, g-moll 550 1788
Nr. 41, C-dur, Jupitersymfonien 551 1788
Serenader:
D-dur, Serenata notturna 239 1776
D-dur, Haffnerserenaden 250 1776
D-dur, Posthornserenaden 320 1779
G-dur, Eine kleine Nachtmusik 525 1787
Divertimenti
27 klaverkonserter (herav 4 som er bearbeidelser av andres verker), blant annet:
Nr. 7 i F-dur, for tre klaverer 242 1776
Nr. 9 i Ess-dur, Jeunehomme 271 1777
Nr. 10 i Ess-dur, for to klaverer 365 1779
Nr. 12 i A-dur 414 1782
Nr. 17 i G-dur 453 1784
Nr. 20 i d-moll 466 1785
Nr. 21 i C-dur 467 1785
Nr. 22 i Ess-dur 482 1785
Nr. 23 i A-dur 488 1786
Nr. 24 i c-moll 491 1786
Nr. 26 i D-dur, Kroningskonserten 537 1788
Nr. 27 i B-dur 595 1791
5 fiolinkonserter, bl.a.:
G-dur 216 1775
D-dur 218 1775
A-dur 219 1775
Sinfonia concertante, Ess-dur, for fiolin og bratsj 364 1779
2 fløytekonserter:
G-dur 313 1778
D-dur 314 1778
4 hornkonserter:
D-dur 412 1782
Ess-dur 417 1783–86
Ess-dur 447 1783–86
Ess-dur 495 1783–86
Øvrige konserter:
Fagottkonsert, B-dur 191 1774
Konsert for fløyte og harpe C-dur 299 1778
Klarinettkonsert, A-dur 622 1791
23 strykekvartetter, blant annet:
G-dur 387 1782
d-moll 421 1782
Ess-dur 428 1783
B-dur, Jaktkvartetten 458 1784
A-dur 464 1785
C-dur, Dissonanskvartetten 465 1785
(alle tilegnet J. Haydn)
D-dur 1789
B-dur 1790
F-dur 1790
(de «prøysiske» kvartetter)
6 strykekvartetter
4 kvartetter for fløyte og strykere
Kvartett for obo og strykere, F-dur 370 1781
Kvintett for klarinett og strykere, A-dur 581 1789
33 sonater for fiolin og klaver
18 sonater 1774–75, 1777–78 og 1784–89
Klaverfantasier
5 sonater for firhendig klaver
Sonate for to klaverer, D-dur 448 1781

Tabellen oppgir Köchel-nummer og komposisjonsår. Stort sett fordeler Köchels numre seg slik: Nr. 1–166 er fra årene 1762–73, nr. 167–374 er fra 1773–81, nr. 375–492 er fra 1781–86 og nr. 493–636 er fra 1786–91.

  • Braunbehrens, Volkmar: Mozart in Vienna, 1990, isbn 0-19-284025-8
  • Deutsch, Otto Erich: Mozart : a documentary biography, 2nd ed., 1966
  • Elias, Norbert: Mozart : genialitet og samfunn, 1991, isbn 82-03-16809-4
  • Gay, Peter: Mozart, 1999, isbn 0-670-88238-0
  • Gutman, Robert W.: Mozart : a cultural biography, 1999, isbn 0-15-601171-9
  • Hildesheimer, Wolfgang: Mozart, 1977, isbn 87-7466-183-3
  • Keefe, Simon P., red.: The Cambridge companion to Mozart, 2003, isbn 0-521-00192-7
  • Landon, H.C. Robbins: Mozarts gyldne år : 1781-1791, 1990, isbn 87-01-12472-2
  • Landon, H.C. Robbins: 1791, Mozarts sidste år, 1991, isbn 87-16-10745-4
  • Mozart, Wolfgang Amadeus: Briefe und Aufzeichnungen : Gesamtausgabe, 1962-75, 7 b.
  • Mozart, Wolfgang Amadeus: The letters of Mozart and his family, ed. by Emily Anderson, 2nd ed., 1966, 2 b., isbn 0-333-07996-5
  • Mozart, Wolfgang Amadeus: Mozarts brev, red. av Trond Jahr, 1991, isbn 82-09-10514-0
  • Rosselli, John: The life of Mozart, 1998, isbn 0-521-58744-1
  • Sollers, Philippe: Mozart gåden, 2003, isbn 87-7466-424-7
  • Solomon, Maynard: Mozart : a life, 1995, isbn 0-06-019046-9
  • Till, Nicholas: Mozart and the enlightenment : truth, virtue and beauty in Mozart's operas, 1992, isbn 0-571-16169-3
  • Zaslaw, Neal, red.: Mozart's piano concertos : text, context, interpretation, 1996, isbn 0-472-10314-8

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.