Mozart ble født i Salzburg som sønn av musikeren og komponisten Leopold Mozart. Av sju søsken vokste bare to opp, Wolfgang og hans eldre søster Maria Anna («Nannerl», 1751–1829). Begge var svært tidlig dyktige. Mozart spilte utmerket piano i 5-årsalderen og skrev vakre og originale komposisjoner i 6–7-årsalderen. Allerede i 1762 opptrådte han sammen med sin søster ved hoffene i München og Wien. Året etter tok faren dem med på en lengre Europa-turné, blant annet til Brussel og Paris. I Paris skrev Mozart sine første betydelige fiolinsonater. I 1764 kom Mozart til London, der han ble i 15 måneder, opptrådte ved hoffet og offentlig for et større publikum. I 1765 fortsatte reisen til Haag, Amsterdam og tilbake til Paris, og først i november samme år vendte de hjem til Salzburg. Turneen var en stor suksess. Overalt begeistret Mozart med sitt klaver-, fiolin- og orgelspill og sine sjeldne evner som improvisator.
I 1767 reiste han til Wien, der han ble i ett år, gav konserter og for alvor begynte å gjøre seg bemerket som komponist. Hans syngespill Bastien og Bastienne ble oppført privat i 1768, og keiseren bestilte av ham en opera buffa, La finta semplice, og en festmesse. I farens selskap foretok Mozart tre reiser til Italia mellom 1769 og 1773 og fikk flere oppdrag der, særlig for Milano-operaen.
Da en ny erkebiskop ble innsatt i Salzburg i 1772, fremførte Mozart til hans ære en festopera, Il sogno di Scipione, og samme år utnevnte erkebiskopen ham til konsertmester.
Sommeren 1773 var far og sønn ti uker i Wien. Mozart fornyet nå kontakten med wienermusikken og mottok sterke inntrykk fra Joseph Haydns kvartetter og symfonier, noe som kan spores i symfoni nummer 25 og 29 og seks strykekvartetter fra 1773. Bortsett fra en oppførelse av buffa-operaen La finta giardiniera i München i 1775 holdt Mozart seg i ro i Salzburg i de to følgende årene, sterkt opptatt med skapende arbeid.
I 1777 var han igjen borte fra hjembyen og oppholdt seg først i Mannheim, der han lærte det berømte hofforkesteret å kjenne samt Anton Schweitzers (1735–1787) og Ignaz Holzbauers (1711–1783) tyske operaer. Han ble i denne byen vinteren over og forelsket seg i en ung sangerinne, Aloysia Weber, som imidlertid ikke gjengjeldte hans følelser. Våren 1778 kom Mozart til Paris, der han ble vitne til en heftig operastrid mellom komponistene Christoph Willibald Gluck og Niccoló Piccinni. I januar 1779 kom han tilbake til Salzburg, hvor han igjen trådte inn i sin tjeneste hos erkebiskopen.
I 1780–1781 komponerte han sitt første store musikkdramatiske verk, Idomeneo, på bestilling fra München. Året etter brøt han definitivt med erkebiskopen og tok fast opphold i Wien, der han i 1782 giftet seg med Aloysia Webers søster, Constanze, og forsøkte å leve som såkalt fri kunstner, det vil si uten fast stilling hos fyrste eller kirke. Han tok imot elever, holdt konserter og var i årene som fulgte Wiens mest feirede pianist. I denne tiden fikk sangspillet Die Entführung aus dem Serail (Bortførelsen fra Seraillet) sin første oppførelse i 1782, og senere fulgte Le nozze di Figaro (Figaros bryllup) i 1786 og Don Giovanni (Don Juan) i 1787. Hans vennskap med Haydn fikk stor betydning for Mozarts utvikling.
Mozarts popularitet begynte å dale mot slutten av 1780-årene, og dette førte ham opp i økonomiske problemer. Det hjalp ikke stort at han i 1787 ble utnevnt til keiserlig kammerkomponist, så lenge inntektene fra konsertvirksomheten sviktet. Det skulle mye til for å redde ham unna all den gjelden som hadde hopet seg opp. Et lyspunkt kom med operaen Così fan tutte i 1790, men på grunn av keiserens død fikk den bare få oppførelser.
I det siste leveåret bedret Mozarts økonomiske situasjon seg. Han var ustanselig i arbeid, og mange av hans største verker ble nå skrevet ned i en voldsom fart: operaene La clemenza di Tito (Titus) og Die Zauberflöte (Tryllefløyten), Requiem (fullført av hans elev Franz Xaver Süssmayr), motetten, klarinettkonserten i A-dur med mer. Etter flere måneders sykdom døde han i Wien. I samsvar med datidens skikk ble han begravd i en fellesgrav på kirkegården St. Marx.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.