Utgravninger i Morava har avdekket kunstgjenstander fra det såkalte stormähriske rike (ca. 800), som viser innflytelse både fra vestlig og bysantinsk kunst og en høyt utviklet teknisk og kunstnerisk ferdighet. På 1000-tallet utfoldet det seg et rikt bokmaleri (Vyšehrad-codex m.m.). Romanske veggmalerier er bevart i rundkirken i Znojmo (1134) og Clemenskirken i Stará Boleslav (1175-1200). Vegg- og bokmaleriet utfoldet seg (Velislav-Bibelen av kannik Beneš m.m.).

Under Karl 4 nådde kunsten et høydepunkt, blant annet med Peter Parlers fremragende portrettskulpturer. Rytterstatuen av St. Georg i borggården på Hradčany ble i 1373 støpt av Martin og Georg fra Cluj. Flere innflytelsesrike malerskoler oppstod samtidig. I 1348 dannet malerne et gilde med mester Teodorik i spissen. Han utførte blant annet utsmykningen av Hellige Korskapellet på borgen Karlštejn. Her arbeidet også mester Oswald, likeså i utsmykningen av St. Vitus-katedralen (St. Václav-kapellet m.m.) og Emaus-klosteret, sammen med ukjente mestere som har fått navn etter sine hovedverker. Italiensk påvirkning spores hos mesteren fra Vyšší Brod og andre, mens mosaikkene på portalen i St. Vitus-katedralen er bysantinsk inspirert. Bokmaleriet blomstret under Václav 4 (1378-1419); som eksempel kan nevnes den store Wenzelbibelen. Fra denne tiden stammer også pasjonsrelieffet i Týn-kirkens portal i Praha, og egenartet gotisk treskulptur, særlig madonnafremstillinger.

Renessansen var preget av utenlandske kunstnere, særlig italienske og tyske, som gjorde sitt inntog med Ferdinand 1 (1526-64). Under keiser Rudolf 2 (1576-1612) virket blant annet Giuseppe Arcimboldo og Adrien de Vries i Praha. I palassene på Hradčany samlet keiseren enorme kunstsamlinger.

Den italienske innflytelse fortsatte på 1600-tallet under barokken. Så vel i sine malerier i kirker og palasser som i sine portretter viser K. Škréta (1610-74) venetiansk skolering. Emigranten Václav (Wenzel) Hollar spilte en fremtredende rolle i England på kobberstikkets område. Karakteristisk for senbarokken var en ekspresjonistisk preget skulptur, for eksempel hos Matthias Bernhard Braun. Peter Brandl malte altertavler i senbarokk stil, Jan Kupecký (1667-1740) utførte portretter og Václav L. Rainer (1668-1743) malte fresker. Norbert Grund utførte tidstypiske sjangermalerier på slutten av 1700-tallet.

Kunstakademiet (grunnlagt 1800) gav plass for nasjonalromantiske tendenser, blant annet hos landskapsmaleren Antonín Mánes (1784-1843). Sønnen Josef malte idealiserende samtidsskildringer. Realismen i malerkunsten gjorde sitt inntog med Josef Navrátil og historiemaleren Jaroslav Čermák (1830-78) samt Karel Purkyně (1834-68) og Soběslav H. Pinkas (1827-1901). En rekke kunstnere utførte store dekorative utsmykninger i nasjonalteateret i Praha (1868-81), blant annet billedhuggeren Josef Václav Myslbek, malerne Josef Tulka (1846-82), Julius Mařák (1832-99), Mikoláš Aleš (1852-1913) m.fl.

Den første tsjekkiske friluftsmaler var Barbizonskolens elev Antonín Chitussi (1874-91). Kunstnergruppen Mánes (stiftet 1887) gikk inn for impresjonismen, blant annet gjennom utstillinger av utenlandsk, særlig fransk kunst og sitt tidsskrift Volné Směry ('Frie retninger'). Dens viktigste medlemmer var landskapsmaleren Antonín Slavíček og Jožka Úprka som skildret de moraviske slovakers liv, dessuten billedhuggere som Rodin-elevene Josef Mařatka og František Bílek.

En stor Edvard Munch-utstilling som ble vist i Praha 1905, arrangert av maleren Jan Preisler, virket inspirerende på en rekke tsjekkiske kunstnere. Blant ekspresjonistene må nevnes Josef Čapek. Representanter for modernismen var malerne Emil Filla, Bohumil Kubišta, Jan Zrzavý og Otakar Kubín samt billedhuggerne Otto Gutfreund og Jan Štursa. En pioner for det abstrakte maleri var František Kupka, som, liksom surrealisten Josef Šima, levde i Paris.

Tegning og grafikk utviklet seg fra lokale tradisjoner (bl.a. Hollar) til moderne realisme hos Max Švabinský (1873-1962), stilisert plakatkunst hos Alfons Mucha og symbolske og nonfigurative fargeraderinger hos Vojtěch Preissig. Blant tegnere, grafikere og bokkunstnere kan nevnes Zdenka Braunerová, Josef Váchal, František Kobliha (1877-1962), Josef Čapek, Josef Lada, Cyril Bouda og Jiří Trnka. Også kunstfotografi har lange tradisjoner, med František Drtikol, Jaromír Funke og Josef Sudek som de fremste representanter.

Modernistisk kunst var forbudt under den tyske okkupasjonen og i 1950-årene under den sosialistiske realismen. De betydeligste kunstnere i etterkrigstiden bygde imidlertid nettopp på modernismen, for eksempel Mikuláš Medek, Jan Koblasa, Jiří Kolář m.fl., likedan scenografene František Tröster og Josef Svoboda.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.