Leoš Janáček, tsjekkisk komponist. Studerte i Praha, Leipzig og Wien. 1881–1920 leder av en orgelskole i Brno. I 1885 begynte han innsamling og studier av folkemusikk i Mähren, og folkemusikkens modale karakter og uregelmessige rytmiske og frasemessige oppbygning kom siden til å prege hans komponiststil. I sine operaer tok han som Modest Musorgskij utgangspunkt i det levende talemåls språkrytme. Frem til oppføringen av operaen Jenůfa (1894–1903) i Praha 1916 var Janáček nesten ukjent som komponist, men fikk så i løpet av kort tid et gjennombrudd og ble, mer enn 60 år gammel, en førerskikkelse i den nye musikken. I sine siste leveår skrev han så hovedtyngden av sine mesterverker i et stadig mer radikalt tonespråk.

Sentralt i hans produksjon står operaene, som Kát'a Kabanová (1921), Příhody Lišky Bystroušky (Den lille listige reven, 1923), Věc Makropulos (Mysteriet Makropulos, 1925) og Z mrtvého domu (Fra det døde hus, 1928). Av andre vokalverker må fremheves Glagolitisk messe (1926). Instrumentalmusikken omfatter orkesterkomposisjoner som rapsodien Taras Bulba (1918) og Sinfonietta (1926), kammermusikk som Concertino (1925) og to strykekvartetter (1923, 1928), klaver- og orgelmusikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.