Faktaboks

Leoš Janáček
Uttale
leåsj jana:tsjek
Født
3. juli 1854, Hukvaldy, Det østerrikske (Habsburgske) keiserriket (nå i Tsjekkia)
Død
12. august 1928, Ostrava, Tsjekkoslovakia (nå i Tsjekkia)
Leoš Janáček
Leoš Janáček, fotografert i 1914
Av .

Leoš Janáček var en tsjekkisk komponist, musikkteoretiker og folklorist, og en av 1900-tallets fremste operakomponister. Janáček er en av de første som anvendte prosa i stedet for vers i librettoene. Sammen med Antonín Dvořák og Bedřich Smetana regnes Janáček som den fremste komponisten i Tsjekkoslovakia.

Estetikk

Leoš Janáček

Leoš Janáček, portrettbyste av Jan Štursa

Av /NTB Scanpix ※.

Fra det tradisjonelle til det folkemusikalske

Janáčeks tidligste verk viser en tradisjonell romantisk stil. Men fra og med innsamlingen som han gjorde av folkemusikk i Mähren fra rundt 1885, fikk hans verk et folkemusikalsk og modalt uttrykk med uregelmessig rytmikk og frasemessig oppbygning – elementer som kom til å prege hans musikalske stil. Det stilistiske grunnlaget ble lagt årene 1904 til 1918, men hoveddelen og de mest kjente av hans verk ble til i løpet av de siste ti årene av hans liv. Hans modne verk inneholder elementer av mährisk og slavisk folkemusikk i en moderne og spesiell syntese.

Talespråkets rytme

I sine operaer fulgte Janáček Modest Musorgskij og tok utgangspunkt i talespråkets rytme. Sin satsmelodi, tonefall og rytmikk hentet han fra det tsjekkiske talespråket hvilket er tydelig i operaen Jenůfa. De «talte melodier» resulterte i en unik dramatisk stil annerledes enn den dramatiske metoden man finner hos Richard Wagner. Janáček tok utgangspunkt i «talerens» psyke og temperament. Psyken påvirket taleren og kom til å bli et av de mest påfallende trekkene ved hans musikalske stil. Dette resulterte i dramatiske og troverdige rolletegninger som gikk lengre enn Musorgskij.

De korte motivenes betydning

I hans verk finner man ofte – særlig i langsomme partier – pregnante korte, ikke avsluttede fraser med gjentatte korte motiv. Disse motivene kalte Janáček «sčasovka», et ord som er vanskelig å oversette. Men det handler om et hurtig motiv i et langsomt parti med påfallende karakteristisk rytmikk som hadde som sin oppgave å stimulere og krydre den musikalske fremdriften.

Biografi

De første årene frem mot de store klassiske korverkene

På initiativ av den tsjekkiske kordirigenten og komponisten Pavel Křížkovský (1820–1885) kom Janáček i 1865 til klostret i Brno som korgutt. Křížkovský underviste ham i musikk. 18 år gammel, i 1872, avsluttet Janáček sine studier ved lærerskolen og arbeidet deretter som lærer. I 1874 ble han student ved orgelskolen i Praha som elev av František Zdeněk Skuherský (1830–1892) og avla i 1875 embetseksamen i sang, klaver, fiolin og orgel. I 1876 ble Janáček leder for Det filharmoniske selskaps kor i Brno – Beseda – et kor som Janáček fremførte en rekke sentrale klassiske verk med, så som Wolfgang Amadeus Mozarts Requiem, Ludwig van Beethovens Missa solemnis og Dvořáks Stabat Mater.

Professor ved Prag-konservatoriet

I 1879 reiste Janáček til Leipzig for å studere, og i 1881 ble han utnevnt som leder for orgelskolen i Brno, en stilling han hadde frem til 1919 da han ble direktør for det nylig etablerte konservatoriet i Brno. Han avgikk fra denne stillingen etter bare ett år fordi han fikk stillingen som professor i komposisjon ved konservatoriet i Praha.

Folkloristen Janáček

Fra og med 1880-årene var Janáček særlig opptatt av lokal tsjekkisk folkemusikk – folkesanger og folkedanser – og fulgte derved sin lærer Pavel Křížkovský og František Sušil (1804–1868), en av grunnleggerne av viktige deler av tsjekkisk folklore. Denne siden av Janáčeks virke satte tydelige spor i hans komposisjonsvirksomhet.

Om Janáčeks operaer

I 1887 komponerte Janáček den første versjonen av sin opera Šárka, men hans storverk på operafronten kom med Jenůfa komponert årene 1894–1903, revidert i 1908. Med oppførelsen av Jenůfa Wiener-operaen i februar 1918 åpnet den musikalske verdenen seg for Janáček, og kort etter ble Jenůfa fremført i Berlin og New York. Etter 1920 fulgte de verkene som skulle skape Janáčeks internasjonale berømmelse – operaene Káťa Kabanová, Příhody lišky Bystroušky («Den listige lille reven»), Věc Makropulos («Testamentet» eller «Saken Makropulos») og Z mrtvého domu («Fra dødens hus»). Sammen med disse operaene er Janáček også kjent for en rekke andre verk – det symfoniske diktet Sinfonietta, Den Glagolittiske messen, rapsodien Taras Bulba samt to strykekvartetter, klaverkomposisjoner og verk med orgel.

Verk i utvalg

Opera

  • Šárka (1887)
  • Jenůfa (1894–1903)
  • Káťa Kabanová (1921)
  • Příhody lišky Bystroušky («Den listige lille reven», 1924)
  • Věc Makropulos («Testamentet» eller «Saken Makropulos», 1926)
  • Z mrtvého domu («Fra dødens hus», 1927)

Orkester

  • Suite for strykeorkester (1877)
  • Valakiska danser (1890)
  • Danser fra Mehren (1892)
  • Taras Bulba, rapsodi (1915–1918)
  • Donau, symfoni (1923–1928)
  • Sinfonietta (1926)

Kammermusikk

  • Romanse for fiolin og klaver (1879)
  • Fiolinsonate (1913–1921)
  • Pohádka («Eventyr») for cello og klaver (1910, omarbeidet 1923)
  • «Presto» for cello og klaver (1910)
  • Strykekvartett nr. 1 etter Lev Tolstojs novelle Kreutzersonaten (1923)
  • Strykekvartett nr. 2 – Intime brev (1928)
  • Mládí («Ungdom»), suite for blåsersekstett (1924)
  • Concertino for klaver og kammerensemble (1926)
  • Capriccio for klaver (venstre hånd) og kammerensemble (1926)

Klaver

  • Zdenčiny variace («Zdenkas variationer») – «Tema con variazioni» er pastisjer over forskjellige komponisters stil (1880)
  • Národní tance na Moravě («Mähriska nationaldanser», 1891–1893)
  • Po zarostlém chodníčku («På en gjengrodd stig», 1901–1911). 15 satser delvis komponert opprinnelig for harmonium.
  • Sonata 1. X. 1905 „Z ulice» («Fra gaten», 1905)
  • V mlhách («I tåken», 1912)
  • Vzpomínka («Minner», 1928)

Korverk

  • Hospodine! («Herre forbarm deg») for solokvartett, dobbeltkor, orgel, harpe og messingblåsere (1896)
  • Amarus, lyrisk kantate for soli, kor og orkester (1897)
  • Otče náš («Fader vår»), kantate for tenor, kor, orgel og harpe (1901)
  • Zdrávas Maria («Ave Maria») for tenor, kor og orgel (1904)
  • Na Soláni čarták («Droben auf der Höhe»), kantate for mannskor og orkester (1911)
  • Věcné evangelium («Det eviga evangeliet»), legende for soli, kor og orkester (1914)
  • Glagolská mše («Den Glagolittiske messen»), kantate for soli, kor, orkester og orgel (1926)

I tillegg komponerte Janáček en rekke korsanger for manns- og damekor samt blandet kor foruten en rekke samlinger og bearbeidelser av folkeviser.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Janáček, Leoš: Stösslová Kamila, Tyrrell John (på engelska). Intimate letters: Leoš Janáček to Kamila Stösslová. London: Faber, 1994.
  • Beckerman, Michael Brim (på engelska). Janáček as theorist. Studies in Czech music, Pendragon Press, 1994.
  • Simeone, Nigel; Straková Theodora, Tyrrell John, Němcová Alena (på engelska). Janáček's works: a catalogue of the music and writings of Leoš Janáček. Oxford: Clarendon Press, 1997.
  • DVD Janáčková, Zdenka; Tyrrell John (1998) (på engelska). My life with Janáček: the memoirs of Zdenka Janáčková. London: Faber, 1998.
  • Saremba, Meinhard: Leoš Janáček : Zeit, Leben, Werk, Wirkung, 2001, isbn 3-7618-1500-x
  • Beckerman, Michael, red.: Janácek and his world, 2003, isbn 0-691-11676-8
  • Tausky, Vilem & Margaret Tausky, red.: Janáček, leaves from his life, 1982, isbn 0-8008-4299-5
  • Vogel, Jaroslav: Leoš Janáček, a biography, rev. ed., 1981, isbn 0-393-01331-6
  • Zemanová, Mirka: Janáček : a composer's life, 2002, isbn 0-7195-4923-x

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg