Leoš Janáček

Janáčeks tidligste verk viser en tradisjonell romantisk stil. Men fra og med innsamlingen som han gjorde av folkemusikk i Mähren fra runt 1885 fikk hans verk folkemusikikalsk og modal uttrykk med uregelmessig rytmikk og frasemessig oppbygning – elementer som kom til å prege hans musikalske stil. Det stilistiske grunnlaget ble lagt årene 1904 til 1918, men hoveddelen og de mest kjente av hans verk ble til i løpet av de siste ti årene av hans liv. Hans modne verk inneholder elementer av mährisk og slavisk folkemusikk i en moderne og spesiell syntese.

I sine operaer fulgte Janáček Modest Musorgskij og tok utgangspunkt i talespråkets rytme. Sin satsmelodi, tonefall og rytmikk hentet han fra det tsjekkiske talespråk hvilket er tydelig i operaen Jenůfa. De «talte melodier» resulterte i en unik dramatisk stil annerledes enn den dramatiske metoden man finner hos Wagner. Janáček tok utgangspunkt i «talerens» psyke og temperament. Psyken påvirket taleren og kom til å bli et av de mest påfallende trekk ved hans musikalske stil. Dette resulterte i dramatiske og troverdige rolletegninger som gikk lengre enn Musorgskij.

I hans verk finner man ofte – særlig i langsomme partier – pregnante korte, ikke avsluttede fraser med gjentatte korte motiv. Disse motivene kalte Janáček «sčasovka», et ord som er vanskelig å oversette. Men det handler om et hurtig motiv i et langsomt parti med påfallende karakteristisk rytmikk som hadde som sin oppgave å stimulere og krydre den musikalske fremdriften.

På initiativ av den tsjekkiske kordirigenten og komponisten Pavel Křížkovský (1820–1885) kom Janáček i 1865 til klostret i Brno som korgutt. Křížkovský underviste ham i musikk. 18 år gammel, i 1872, avsluttet Janáček sine studier ved lærerskolen og arbeidet deretter som lærer. I 1874 ble han student ved orgelskolen i Praha som elev av František Zdeněk Skuherský (1830–1892) og avla i 1875 embetseksamen i sang, klaver, fiolin og orgel. I 1876 ble Janáček leder for Det filharmoniske selskaps kor i Brno – Beseda – et kor som Janáček fremførte en rekke sentrale klassiske verk med – så som Mozarts Requiem, Beethovens Missa solemnis og Dvořáks Stabat Mater.

I 1879 reiste Janáček til Leipzig for å studere og i 1881 ble han utnevnt som leder for orgelskolen i Brno en stilling han hadde frem til 1919 da han ble direktør for det nylig etablerte konservatoriet i Brno. Han avgikk fra denne stillingen etter bare ett år fordi han fikk stillingen som professor i komposisjon ved konservatoriet i Praha.

Fra og med 1880-årene var Janáček særlig opptatt av lokal tsjekkisk folkemusikk – folkesanger og folkedanser – og fulgte derved sin lærer Pavel Křížkovský og František Sušil (1804–1868), en av grunnleggerne av viktige deler av tsjekkisk folklore. Denne siden av Janáčeks virke satte tydelige spor i hans komposisjonsvirksomhet.

I 1887 komponerte Janáček den første versjonen av sin opera Šárka, men hans storverk på operafronten kom med Jenůfa komponert årene 1894–1903 revidert 1908. Med oppførelsen av Jenůfa på Wiener-operaen i februar 1918 åpnet den musikalske verdenen seg for Janáček og kort etter ble Jenůfa fremført i Berlin og New York. Etter 1920 fulgte de verk som skulle skape Janáčeks internasjonale berømmelse – operaene Káťa Kabanová, Příhody lišky Bystroušky («Den listige lille reven»), Věc Makropulos («Testamentet» eller «Saken Makropulos») og Z mrtvého domu («Fra dødens hus»). Sammen med disse operaene er Janáček også kjent for en rekke andre verk – det symfoniske diktet Sinfonietta, Den Glagoliske messen, rapsodien Taras Bulba, samt to strykekvartetter, klaverkomposisjoner og verk med orgel.

• Šárka (1887)
• Jenůfa(1894–1903)
• Káťa Kabanová(1921)
• Příhody lišky Bystroušky(”Den listige lille reven”, 1924)
• Věc Makropulos(”Testamentet” eller ”Saken Makropulos”, 1926)
• Z mrtvého domu(”Fra dødens hus”, 1927)

• Suite for strykeorkester(1877)
• Valakiska danser(1890)
• Danser fra Mehren (1892)
• Taras Bulba, rapsodi (1915–1918)
• Donau, symfoni (1923-28)
• Sinfonietta(1926)

• Romanse for fiolin og klaver (1879)
• Fiolinsonate (1913-21)
• Pohádka(”Eventyr”) for cello og klaver (1910; omarbeidet 1923)
• ”Presto” for cello og klaver (1910)
• Strykekvartett nr. 1 etter Lev Tolstojs novelle ”Kreutzersonaten” (1923) Strykekvartett nr. 2 – Intime brev– (1928)
• Mládí(”Ungdom”), suite for blåsersekstett (1924)
• Concertino for klaver og kammerensemble (1926)
• Capriccio for klaver (venstre hånd) og kammerensemble (1926)

Klaver

• Zdenčiny variace(”Zdenkas variationer”) – ”Tema con variazioni” er pastisjer over forskjellige komponisters stil (1880)
• Národní tance na Moravě(”Mähriska nationaldanser”) (1891-93)
• Po zarostlém chodníčku(”På en gjengrodd stig”, 1901-11). 15 satser delvis komponert opprinnelig for harmonium.
• Sonata 1. X. 1905 „Z ulice“(”Fra gaten”, 1905)
• V mlhách(”I tåken”) (1912)
• Vzpomínka(”Minner”, 1928)

Korverk

• Hospodine! (”Herre forbarm deg”)for solokvartett, dobbeltkor, orgel, harpe og messingblåsere (1896)
• Amarus, lyrisk kantate for soli, kor og orkester (1897)
• Otče náš(”Fader vår”), kantate for tenor, kor, orgel og harpe (1901)
• Zdrávas Maria(”Ave Maria”) for tenor, kor og orgel (1904)
• Na Soláni čarták(”Droben auf der Höhe”), kantate for mannskor og orkester (1911)
• Věcné evangelium(”Det eviga evangeliet”), legende for soli, kor og orkester (1914)
• Glagolská mše(”Den Glagolitiske messen”), kantate for soli, kor, orkester og orgel (1926)

I tillegg komponerte Janáček en rekke korsanger for manns- og damekor samt blandet kor foruten en rekke samlinger og bearbeidelser av folkeviser.