Husitter, religiøs bevegelse i Tsjekkia på 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. Han ble betraktet som både religiøs og nasjonal martyr for tsjekkere etter at han ble brent i 1415. Det oppstod voldsomme demonstrasjoner og, etter kong Václav 4s død 1419, borgerkrig mellom husittene og keiser Sigismunds tilhengere (husitterkrigen).

Husittene var dels moderate, særlig pragerne (calixtinerne eller utrakvistene), dels ytterliggående (taborittene, etter borgen Tabor). De moderate krevde i fire såkalte Praha-artikler fri forkynnelse av Guds ord, legmannskalk (legmenns rett til å motta både brød og vin i nattverden), eiendomsfri kirke og likhet for loven for geistlige og legfolk. De ytterliggående anerkjente bare hva Bibelen inneholdt, og forkastet en rekke katolske dogmer: helgendyrkelse, helgenbilder m.m. Senere organiserte disse sitt samfunn som kommunistisk eiendomsfellesskap etter urkirkens forbilde. Deres fører var Jan Žižka og etter hans død 1424 Prokop Holý.

Keiser Sigismund 1419 gjorde krav på Böhmens krone etter sin bror Václav 4 og besluttet å utrydde «kjetteriet». Med den romersk-katolske kirkes velsignelse sendte han flere «korshærer» fra mange land mot husittene, men de led hver gang nederlag. Til slutt måtte man oppgi å tvinge husittene ved våpenmakt. Baselkonsilet innrømmet dem 1436 i de såkalte kompaktata nattverd under begge skikkelser og de øvrige tre artikler. Heretter gav de moderate etter og anerkjente Sigismund som konge. Taborittene nektet å gå inn på forliket, og det kom til en strid mellom de to partier, som endte med at taborittene led nederlag.

På 1400-tallet hevdet og forsvarte husittene de rettigheter de hadde vunnet, bl.a. under kong Georg (Jiří) 1. På 1500-tallet var flertallet av befolkningen i Böhmen protestanter. Først etter at habsburgerne kom til makten 1526, fikk katolisismen på ny vind i seilene, og etter slaget på Det hvite berg 1620 ble katolske skikker gjeninnført og husittene tilintetgjort. Levninger av husittenes forskjellige retninger holdt seg likevel levende i Böhmen og fikk stor betydning i kirkehistorien (se böhmiske brødre og Brødremenigheten).

Husittenes uovervinnelighet skyldtes for en stor del deres krigskunst og organisasjon. De oppfant nye våpen, beveget seg i faste formasjoner beskyttet av pansrede vogner, brukte tidens første gevær (pistol, tsjekkisk píšťala, 'pipe'), og kanoner med krutt. Både kvinner, menn og ungdom var med på krigstogene. Barna fikk opplæring i skrivning og lesning etter spesielle ABC-bøker. Kvinnene deltok aktivt i den religiøse debatt og det litterære liv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.