husitter

Jan Hus på bålet. Samtidig illustrasjon til Jenakodeksen Antithesis Christi et Antichristi. Nasjonalmuseets bibliotek, Praha.

Hus, Jan
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Husitter var en religiøs bevegelse i Tsjekkia på 1400- og 1500-tallet som var tilhengere av Jan Hus. Hus kom til å være en både religiøs og nasjonal martyr for tsjekkere etter at han ble brent i 1415. Etter denne henrettelsen oppstod det voldsomme demonstrasjoner og, etter kong Václav 4s død i 1419, borgerkrig mellom husittene og keiser Sigismunds tilhengere (husitterkrigen).

Faktaboks

Uttale
husˈitter

Husittene var delt mellom de moderate og de ytterliggående. De moderate var særlig de såkalte pragerne (calixtinerne eller utrakvistene), mens de ytterliggående ble kalt taborittene, etter borgen Tabor. De moderate krevde i fire såkalte «Praha-artikler» at det skulle være fri forkynnelse av Guds ord, at legmenn skulle ha rett til å motta både brød og vin i nattverden (legmannskalk), at kirken ikke skulle ha jordeiendom samt likhet for loven for geistlige og legfolk. De ytterliggående anerkjente bare hva bibelen inneholdt, og forkastet en rekke katolske dogmer som helgendyrkelse og bruken av helgenbilder. Senere organiserte disse sitt samfunn som eiendomsfellesskap der alle var like og hadde like rettigheter, slik de oppfattet at det hadde vært urkirken. Leder for de ytterliggående var Jan Žižka. Etter hans død i 1424 ble Prokop Holý deres leder.

Keiser Sigismund gjorde i 1419 krav på Böhmens (på tjekkisk: Cechy) krone etter sin bror Václav 4 og besluttet å utrydde det kan kalte for «kjetteriet». Med den romersk-katolske kirkes velsignelse sendte han flere «korshærer» fra mange land mot husittene, men disse hærene led hver gang nederlag. Til slutt måtte de gi opp å tvinge husittene ved våpenmakt. Baselkonsilet innrømmet dem 1436 i nattverd slik de ønsket (kompaktata). Heretter gav de moderate etter og anerkjente Sigismund som konge. Taborittene nektet å gå inn på forliket, og det kom til en strid mellom de to partiene, som endte med at taborittene led nederlag.

På 1400-tallet hevdet og forsvarte husittene de rettighetene de hadde vunnet, blant annet under kong Georg (Jiří) 1. På 1500-tallet var flertallet av befolkningen i Böhmen protestanter. Først etter at habsburgerne kom til makten 1526, fikk katolisismen på ny vind i seilene, og etter slaget på Det hvite berg 1620 ble katolske skikker gjeninnført og husittene tilintetgjort. Etterkommere av husittenes forskjellige retninger holdt seg likevel levende i Böhmen og fikk stor betydning i kirkehistorien. De böhmiske brødre og Brødremenigheten var etterkommere etter husittene og fikk betydelig innflytelse også i Norge i perioden fra omtrent 1750 til 1850.

Husittenes uovervinnelighet skyldtes for en stor del deres krigskunst og organisasjon. De oppfant nye våpen, beveget seg i faste formasjoner beskyttet av pansrede vogner. De brukte tidens første gevær (pistol, tsjekkisk píšťala, 'pipe'), og kanoner med krutt. Både kvinner, menn og ungdom var med på krigstogene. Barna fikk opplæring i skrivning og lesning etter spesielle ABC-bøker. Kvinnene deltok aktivt i den religiøse debatt og det litterære liv.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bartos, F.M.: The Hussite revolution: 1424-1437, 1986, isbn 0-88033-097-x, Finn boken
  • Fudge, Thomas A.: The magnificent ride: the first reformation in Hussite Bohemia, 1998, isbn 1-85928-372-1, Finn boken
  • Kaminsky, Howard: A history of the Hussite revolution, 1967, Finn boken
  • Šmahel, František: Die Hussitische Revolution, 2002, 3 b., isbn 3-7752-5443-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg