husitter

Jan Hus på bålet. Samtidig illustrasjon til Jenakodeksen Antithesis Christi et Antichristi. Nasjonalmuseets bibliotek, Praha.

Hus, Jan
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Husitter, religiøs bevegelse i Tsjekkia på 1400- og 1500-tallet. Husittene var tilhengere av Jan Hus. Hus ble betraktet som både religiøs og nasjonal martyr for tsjekkere etter at han ble brent i 1415. Det oppstod voldsomme demonstrasjoner og, etter kong Václav 4s død i 1419, borgerkrig mellom husittene og keiser Sigismunds tilhengere (husitterkrigen).

Faktaboks

uttale:
husˈitter

Husittene var dels moderate og dels ytterliggående. De moderate var særlig pragerne (calixtinerne eller utrakvistene), og de ytterliggående var taborittene, etter borgen Tabor. De moderate krevde i fire såkalte Praha-artikler fri forkynnelse av Guds ord, legmannskalk (legmenns rett til å motta både brød og vin i nattverden), eiendomsfri kirke og likhet for loven for geistlige og legfolk. De ytterliggående anerkjente bare hva Bibelen inneholdt, og forkastet en rekke katolske dogmer: helgendyrkelse, helgenbilder m.m. Senere organiserte disse sitt samfunn som kommunistisk eiendomsfellesskap etter urkirkens forbilde. Deres fører var Jan Žižka og etter hans død i 1424 Prokop Holý.

Keiser Sigismund gjorde i 1419 krav på Böhmens krone etter sin bror Václav 4 og besluttet å utrydde «kjetteriet». Med den romersk-katolske kirkes velsignelse sendte han flere «korshærer» fra mange land mot husittene, men de led hver gang nederlag. Til slutt måtte man oppgi å tvinge husittene ved våpenmakt. Baselkonsilet innrømmet dem 1436 i de såkalte kompaktata nattverd under begge skikkelser og de øvrige tre artikler. Heretter gav de moderate etter og anerkjente Sigismund som konge. Taborittene nektet å gå inn på forliket, og det kom til en strid mellom de to partiene, som endte med at taborittene led nederlag.

På 1400-tallet hevdet og forsvarte husittene de rettighetene de hadde vunnet, blant annet under kong Georg (Jiří) 1. På 1500-tallet var flertallet av befolkningen i Böhmen protestanter. Først etter at habsburgerne kom til makten 1526, fikk katolisismen på ny vind i seilene, og etter slaget på Det hvite berg 1620 ble katolske skikker gjeninnført og husittene tilintetgjort. Levninger av husittenes forskjellige retninger holdt seg likevel levende i Böhmen og fikk stor betydning i kirkehistorien (se böhmiske brødre og Brødremenigheten).

Husittenes uovervinnelighet skyldtes for en stor del deres krigskunst og organisasjon. De oppfant nye våpen, beveget seg i faste formasjoner beskyttet av pansrede vogner, brukte tidens første gevær (pistol, tsjekkisk píšťala, 'pipe'), og kanoner med krutt. Både kvinner, menn og ungdom var med på krigstogene. Barna fikk opplæring i skrivning og lesning etter spesielle ABC-bøker. Kvinnene deltok aktivt i den religiøse debatt og det litterære liv.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bartos, F.M.: The Hussite revolution: 1424-1437, 1986, isbn 0-88033-097-x, Finn boken
  • Fudge, Thomas A.: The magnificent ride: the first reformation in Hussite Bohemia, 1998, isbn 1-85928-372-1, Finn boken
  • Kaminsky, Howard: A history of the Hussite revolution, 1967, Finn boken
  • Šmahel, František: Die Hussitische Revolution, 2002, 3 b., isbn 3-7752-5443-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg