Jøtul modell F 602 av . Gjengitt med tillatelse

Jøtul AS

Hermann Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad: Vedovn, Modell 602. Ornamenter av Ørnulf Bast. I produksjon fra 1940.
Modell 602 av . Gjengitt med tillatelse

Jøtul AS er en av verdens ledende produsenter av ildsteder. De har siden 1800-tallet utviklet ovner i støpejern i pakt med tidens krav for funksjonalitet og estetikk.

Faktaboks

Etymologi

navn etter sagnvesenet jutul

Ovnene har vært svært populære, og finnes i svært mange norske hjem. Flere av modellene er tegnet av Norges fremste formgivere, og har blitt designklassikere.

Jøtul har produksjon i mange land. Hovedkontoret og den norske delen av produksjonen ligger i Fredrikstad. Eier er det amerikanske selskapet OpenGateCapital.

Opprinnelse i Kværner Brug

Kværner Brug i Lodalen et stykke utenfor Christiania i tiden rundt 1863.

av . Falt i det fri (Public domain)

Jøtul har sin opprinnelse i Kværner Brug, grunnlagt av Oluf Onsum i Christiania i 1853. Kværner Brug produserte opprinnelig enklere støpejernprodukter for hus og hjem, deriblant vindusrammer, strykejern, kjeler, mortere og mye annet.

Omkring 1860 begynte Kværner å produsere støpejernovner, og i 1867 førte firmaet 50 forskjellige modeller. Ovnene var bygget over ulike historiske stilarter, som gotikken, renessansen, barokken og klassisismen.

Arkitekter og kunstnere som formgivere

Andreas Enderlé. Magasinovn med tallerkenvarmer. Modell 190. Kværner Ovnstøperi. Ca. 1920.

Støpejernsovn av . Falt i det fri (Public domain)

I tiden før århundreskiftet 1900 tok flere bedrifter i bruk arkitekter og billedkunstnere som formgivere. Henrik Bull var sannsynligvis den første arkitekten som tegnet ovner for Kværner Brug. Hans Konge-ovnen var arkitektonisk oppbygget i nyklassisisme stil og utstyrt med Bulls typiske bølgeornamentikken. Lars Utne utstyrte ovnen med kongeparets portrett og Det Kongelige Slott. Konge-ovnen ble senere videreutviklet til Eidsvoldsovnen. I 1914 ble den utstilt på Norges Jubileumsutstilling der Kværner som eneste støpejernovnsprodusent fikk gullmedalje.

Keramiker og billedhugger Andreas Enderlé formga omkring 1920 modellen Trollovn for Kværner Brug. Den ble utstyrt med bein formet som troll i hvert hjørne og rikt modellert, gjennombrutt topplate. Enderlé tegnet også askebegre og lamper i frodig bondebarokkstil for bedriften.

Kværner Ovnstøperi

I 1916 meldte bedriftens innkjøpssjef Herman Anker sin interesse for å kjøpe Kværner Brugs ovnstøperi. Sammen med et konsortium og nye aksjeeiere ble selskapet i 1917 skillet ut som eget selskap – Kværner Ovnstøperi. På tross av stigende råvarepriser under første verdenskrig klarte den nye bedriften å opprettholde produksjonen. Økte priser og mangelen på koks fikk befolkningen å gå til innkjøp av nye energieffektive vedovner. Perioden, som ble kalt «jobbetiden», resulterte i stor vekst hos norske bedrifter som grunnet liten import og store eksportmuligheter vokste seg sterke. Det nye Kværner Ovnstøperi gikk derfor med solide overskudd helt fra starten av.

Et nytt selskap – Jøtul

Fra montasjeavdelingen der man satte sammen Henrik Bulls Konge-ovn, cirka 1905–1906

Montering av 602 av . Gjengitt med tillatelse

1918 fikk Kværner Ovnstøperi en henvendelse fra Norsk Maskinindustri om å gå inn i selskapet, som var en sammenslutning av norske industribedrifter, deriblant ovnsprodusentene Hamar Jernstøperi og Mekaniske Verksted og Aadals Brug. En avtale ble inngått med Norsk Maskinindustri det samme året.

Allerede i 1920 gikk de tre selskapene ut av sammenslutningen sammen med Kråkerøy Støperi & Verksted og dannet et felles selskap – Jøtul.

Jøtul hadde som mål å koordinere bedriftene gjennom å effektivisere driften og rasjonalisere produksjonen. Kværner Ovnstøperi som var den største av bedriftene hadde følgelig flest representanter i det nye styret og dominerte Jøtul.

Utstilling og konkurranse i 1920

Til Nye Hjem-utstillingen i Ullevål Hageby 1920 tegnet arkitekt Gudolf Blakstad for Kværner Ovnstøperi rundovnen 193. Thor Kielland omtalte ovnen i nyklassisisme stil som nesten fullendt.

Det samme året avholdt firmaet en konkurranse der Lorentz Harboe Ree og Carl Buch fikk førstepremie, Dagfin Werenskiold andrepremie og Carl Sørensen tredjepremie. Arkitekt Herman Munthe-Kaas var derimot kritisk til de premierte ovnene og stilte spørsmålet om det var det beste som kunne presteres av norsk arkitekter og kunstnere i 1920.

Nær konkurs og navnebytte

Utstilling med Kværner Ovnstøperi ovner. Sannsynligvis første halvdel av 1930-tallet. I forgrunn er en frosk i støpejern. Den var mulig å bestille og ble i reklamen omtalt som et ypperlig dekorasjonsobjekt i have- eller fonteneanlegg.
Ovnsutstilling av . Falt i det fri (Public domain)

Grunnet økonomiske uroligheter på verdensmarkedet i mellomkrigsårene gikk Kværner Ovnstøperi mørke tider til møte. I 1927 var bedriften nær ved å bli slått i konkurs. Det samme året døde Herman Anker. Året etterpå ble Johannes Gahr ny direktør for Kværner Ovnstøperi. I løpet av noen få år lyktes han med kunststykket å snu underskudd til overskudd.

Verre gikk det for de andre selskapene i Jøtul. Aadals Brug brant ned til grunnen i 1928 og ble ikke gjenoppbygd, Kråkerøy Støperi & Verksted ble slått konkurs 1929 og Hamar Jernstøperi ble avviklet i 1930.

Fordi Jøtul-navnet var godt innarbeidet som varemerke valgte Kværner Ovnstøperi å beholde navnet, både som firmanavn og varemerke. I 1935 skiftet bedriften navn til Jøtul og Kværner Ovnstøperi.

Rollen til Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas

Arbeider som monterer vedovn modell 602, muligens i 1950-årene.
Montering av 602 av . Gjengitt med tillatelse

Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas etablerte i 1922 et felles arkitektkontor. De ble nærmest å betrakte som premissleverandører for Jøtul i en mannsalder.

I tiden rundt 1940 kom de med en rekke ovner som fikk stor gjennomslagskraft. Spesielt godt traff modell 602. Med sin rene linjeføring var ovnen i grenselandet mellom nyklassisisme og oppmyket funksjonalisme. Sideplatene ble utstyrt med motiver av billedhuggeren Ørnulf Bast.

Som en av Norges mest kjente designprodukter ble 602 tildelt Klassikerprisen for god design i 1999. Koksovnene 905 og 902 var to andre av Blakstad og Munthe-Kaas langlivede modeller. Med sine svakt avskrånede sider og tilbakeholdne formspråk passet de godt inn i både private hjem og det offentlige rom. For å myke opp det funksjonalistiske preget ble de utstyrt med dekorer av Rolf Nesch og Emil Lie.

Økonomisk vekst under andre verdenskrig

Støpingen av elementer til sentralvarmekjeler. Ca. 1942/43.

av . Falt i det fri (Public domain)

Under andre verdenskrig skjøt Jøtuls omsetning til værs. Sommeren 1940 var bedriften nødt å gå over til to skift. Tilgangen på koks minsket og alt flere byttet til vedovner. I løpet av en toårsperiode solgte man 25 000 enheter av modellene 116 og 118. Da krigen var over var Jøtul nærmest gjeldsfri og kunne møte markedet med positive tall i regnskapene.

Rasjonalisert produksjon i etterkrigsårene

Reklame for Jøtul peisovn 1001. Ca. 1958. av . Gjengitt med tillatelse

Jøtul som merkevare ble styrket med årene og i 1953 ble firmanavnet endret til Aksjeselskapet Jøtul.

Behovet for utstyr til hjemmene i gjenreisingstiden var nærmest umettelig. Jøtul var som mange bedrifter nødt å effektivisere produksjonen. Rasjonalisering og tidsstudier var to viktige verktøy. Samtidig fikk elektrisitet og flytende brensel større betydning som varmekilde utover 1950- og 1960-årene. Ved og koks var fra å være primære fyringsalternativer langsomt på vei å bli sekundære. For Jøtul var det av største betydning å møte markedet med nye modeller tilpasset tidens krav. Store magasinovner ble erstattet med mindre ovner og peiser.

Rundt midten av 1950-tallet formga de danske arkitektene Bennet Windinge og Povl Ernst Hoff peismodellen 150. Den var med sine myke, buede former en typisk representant for stilperioden Scandinavian design. Senere produserte Jøtul flere peiser konstruert over det samme prinsippet med stor peisåpning, og etter hvert peisovn med dør. Det ble også laget en rekke kombinasjonsovner der man kunne fyre med både fast eller flytende brensel. Et eksempel var Blakstad og Munthe-Kaas peisovn 1001 (cirka 1958). Ovnen var et hybridprodukt der vedovnen var plassert oppå en parafinovn. På tross av effektiv varmeutvinning ble den ikke noen slager. Bedre gikk det med kombinasjonsovnen 710 (1958) som var en av bedriftens store suksesser inn på 1960-tallet.

I alt produserte Jøtul mer enn 350 000 ovner og komfyrer i perioden 1945–1955.

I løpet av 1950-årene tiltok utbyggingen av elektrisitet. Jøtul begynte derfor i 1961 produsere elektriske panelovner. Industridesigner Thorbjørn Ryghs VP og VL ble tildelt Merket for god design 1965.

Oljekrisen og nye muligheter i 1970- og 80-årene

Reklame for Jøtul innmuringspeis 15.

Peis av . Falt i det fri (Public domain)

På begynnelsen av 1970-årene var interessen for varmekilder med flytende brensel avtakende. Dette ble forsterket av oljekrisen i 1973–74. For Jøtul kunne omdreiningen i markedet raskt ført bedriften ut i økonomiske vanskeligheter. Jøtul la derfor om produksjonsstrategien og satset igjen betydelig på vedfyrte fyringsalternativer. Man reklamerte også kraftig for at forbrukeren skulle gardere seg og satse på flere energikilder. Samtidig under annen halvdel av 1970-årene utviklet man nye innmuringspeiser. Disse fikk stort gjennomslag i nye og gamle hus – både for varmen og kosen sin skyld.

I 1970- og 1980-årene merket Jøtul en sterkere internasjonal konkurranse på ildstedmarkedet. Samtidig hadde lokalene på Enebakkveien i Oslo behov for betydelige oppgraderinger. I løpet av en flere år lang prosess resulterte det i at produksjonen i Oslo ble nedlagt og all produksjon flyttet til Kråkerøy i Fredrikstad. For Jøtul betydde det at man ytterligere kunne effektivisere produksjonen i nye hensiktsmessige lokaler.

Effektivere ovner

Vedovn. Modell 201. Jøtul. Ca. 1980-82.

Støpejernsovn av . Gjengitt med tillatelse

For å møte kravene mot reduserte utslipp utviklet Jøtul sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt og SINTEF en ny type rentbrennende ovner. Etter flere års forskningsarbeide lanserte Jøtul i mars 1982 ovnen 201. Tidligere tradisjonelle ovner hadde en varmeutnyttingsgrad helt ned til 30 prosent mens den nye 201-ovnen hadde en utnyttelsesgrad av vedens energi opp til 80 prosent. Dette skyldtes Jøtuls nye patenterte sekundærkammer i ovnen der brennbare røykgasser igjen ble ført til primærkammeret og antent. Ikke nok med at forurensende utslipp ble betraktelig redusert, men energigevinsten ble betraktelig større.

Økonomiske utfordringer

1987 opplevde Jøtul økonomisk krise som vedvarte helt til begynnelsen av 1990-årene. Flere tiltak ble gjennomført for å få bedriften på rett kjøl igjen, deriblant var mange arbeidere nødt å gå fra jobben. Samtidig med økte krav til utslipp i forbindelse med vedfyring utviklet bedriften nye ovner med sikte på sekundærforbrenning i full skala.

Vedovnen Petite (1992) av Abry og Tandberg Industridesign ble en viktig storselger som igjen satte Jøtul på det internasjonale designkartet. Ovnene F 350 og F 320, tegnet av det engelske designbyrået Ogle Noor, ble sammen med Petite alle tildelt Norsk Designråds Merket for god design.

Ovner i 2000-årene

Den klassiske 602-ovnen er fortsatt i produksjon. Reklamebilde fra 2018.
Jøtul modell F 602 av . Gjengitt med tillatelse

Fra tidlig 2000-årene har Hareide Design tegnet flere modeller. Vedovnen F 373 med forbrenningskammer med glass på tre sider er plassert på en søyle og fungerer nærmest som en skulptur i rommet. Den er med røykuttak på bakside og i topp. Ved å plassere røykrøret i toppen er ovnen dreibar i 360 grader. F 373 ble i 2007 tildelt den prestisjefylte internasjonale designprisen «red dot award – best of the best». I tillegg til 370-serien har Hareide Design tegnet F 160-serien, F 270-serien, F 470-serien og utepeisen Terrazza.

Eker Design har formgitt den varmelagrende peisen FS 92 med peisomramming i lettbetong og olivinsand. Peisen Cube fra 2011 er med de mange sammensetningsmulighetene et produkt som kan skreddersys av hver enkelt kjøper. Designerduoen Anderssen & Voll står bak ovnene ovnseriene F 105 og F 305.

I 2017 ble Jøtul og Hareide Design tildelt If Design Award for F 370 Advance-serien.

Jøtul på utenlandske hender

Fra tidlig 1900-årene har Jøtul hatt en rekke forskjellige eiere. I 1994 ble bedriften børsnotert og Aker var dets største aksjonær. Jøtul AS hadde i 2017 252 ansatte og en omsetning på 492 millioner kroner. Driftsresultatet var på minus 278 millioner kroner. I 2018 ble Jøtul solgt til amerikanske OpenGateCapital.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Olsen, Kr. Anker (1953). Kværner Brug gjennom 100 år, A.S. Kværner Brug
  • Skjold, Dag Ove (2003). Rik på tradisjoner: Jøtul 1853–2003, Jøtul AS

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg