Miloš Zeman

Zeman meldte seg inn i det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet i 1968, mens partiet var under Alexander Dubčeks reformorienterte ledelse, men ble ekskludert to år senere.

I forbindelse med «fløyelsrevolusjonen» i 1989 var han knyttet til Borgerforum. Han ble valgt inn i den føderale tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen i 1990; deretter ble han gjenvalgt i 1992 som medlem av Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet ČSSD.

Etter delingen av Tsjekkoslovakia i 1993 var Zeman leder for det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet i 1993–2001. Han var parlamentspresident i 1996–1998, deretter Tsjekkias statsminister i 1998–2002.

I 2003 var han presidentkandidat, men nådde ikke opp. Han røk i 2007 uklar med toppledelsen i sosialdemokratiet, og opprettet et eget sentrum-venstreparti, Partiet for medborgerrettigheter - Zemantilhengerne. Partiet fikk 4,3 prosent av stemmene ved valget til Deputertkammeret i 2010.

Ved det første direkte presidentvalget i Tsjekkia, i 2013, vant Zeman med 54,8 prosent i andre valgomgang. Ved valget i januar 2018 vant Zeman igjen, denne gangen med 51,4 prosent i andre valgomgang. Motkandidat var Jiří Drahoš.

Måten Zeman utøver presidetembetet på, har vært preget av hans uvørne språkbruk og synspunkter som har stått i strid med den Bohuslav Sobotka, (ČSSD), som var statsminister i store deler av Zemans første presidentperiode. Zeman inntar høyrepopulistiske standspunkter i spørsmål som har å gjøre med seksuelle minoriteter og barns rettigheter. Han er sterkt EU- og innvandringsskeptisk og pleier gode forbindelser med Russland, Kina og Israel. Zeman regnes som en alliert av Andrej Babiš.

• Tsjekkias politiske system
• Tsjekkias samtidshistorie
• Presidenter i Tsjekkia