kjemi

Faget ble tidlig delt i organisk kjemi og uorganisk kjemi. Senere har nye områder kommet til.

• Organisk kjemi har mye til felles med biokjemi og molekylær biologi
• Uorganisk kjemi grenser til geologi/mineralogi
• Fysikalsk kjemi har mye til felles med fysikk
• Kvantekjemi er et nyere fagområde, her beregnes strukturen og egenskapene til stoffene.

For kjemi som fag i skolen, se fellesfaget naturfag og programfaget kjemi.

Arbeidsmåten i kjemi har forandret karakter i løpet av de siste femti år. Opprinnelig lærte man om nye stoffer ved å la dem reagere med andre stoffer. Man lærte med andre ord kjemi ved å drive med kjemi. I dag bruker man i stedet forskjellige instrumenter med en innebygget datamaskin hvor målingene bearbeides. Med kromatografi kan stoffer i en blanding skilles fra hverandre og identifiseres. Med andre instrumenter kan man bestemme hvordan atomene i stoffene er bundet sammen (spektroskopi og diffraksjon).

I en kjemisk reaksjon blir det dannet nye forbindelser (produkter) som er forskjellige fra utgangsforbindelsene (reaktanter). Antall atomer før eller etter reaksjonen er det samme, men atomene er bundet forskjellig i reaktantene og produktene.

Når for eksempel karbon (C) brenner i luft, reagerer karbonet med oksygen (O) i luften til karbondioksid (CO₂), som har helt andre egenskaper enn utgangsstoffet.

Vi skriver den kjemiske reaksjonen i form av en reaksjonsligning:

C(s) + O₂(g) → CO₂(g)

(s) viser at karbon er et fast stoff (s står for engelsk solid) og (g) viser at oksygen og karbondioksid er gasser. Pilen leser vi som «reagerer med og gir».

I tillegg til produktene frigjøres det energi i denne reaksjonen.

I en kjemisk reaksjon er det elektronene i det ytterste skallet som endres (se atom). En kjemiker rår vanligvis ikke over utstyr som kan endre atomkjernen. Å endre atomkjernen hører til kjernefysikk. Kjernekjemi er den del av kjemien hvor man studerer og bruker stoffer merket med radioaktive isotoper.

Ordet kjemi kan komme fra det greske ordet for å helle (khymeia), som ble brukt av greske apotekere i Alexandria. Ordet ligner dessuten på det egyptiske ordet chem, 'svart', fra den svarte, fruktbare jorden ved Nilen. Araberne føyde til sin bestemte artikkel «al», som gjenfinnes i ordet alkymi.

• Arvid Mostad: Alt er kjemi – men kjemi er ikke alt. Universitetsforlaget (2011).