Tsjekkias sosialdemokratiske parti - ČSSD

Logoen til ČSSD er en variant av den sosialdemokratiske rosen.
.
Lisens: fri

Tsjekkias sosialdemokratiske parti er et sosialdemokratisk parti i Tsjekkia. Det finnes også mindre grupper som kaller seg sosialdemokratiske, som regel opprettet av enkeltpolitikere som har røket uklar med ČSSD og meldt seg ut.

Faktaboks

også kjent som:

Česká strana sociálně demokratická, ČSSD

Opprinnelsen

ČSSD er etterfølgeren etter det historiske sosialdemokratiske partiet for tsjekkere i Østerrike-Ungarn, som Tsjekkia da var en del av. Partiet ble grunnlagt i 1878 som «tsjekko-slavisk» avdeling innenfor det østerrikske sosialdemokratiske partiet, men løsrev seg i 1893. I 1897 brøt de mest nasjonalt orienterte ut og dannet det tsjekkisk-nasjonale parti.

Mellomkrigstiden

Etter den første verdenskrig og oppløsningen av Østerrike-Ungarn, som de tsjekkisk- og slovakisktalende områdene hadde ligget under, skiftet partiet navn til Det tsjekkoslovakiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet. I 1921 brøt den revolusjonære fløyen ut, og dannet Tsjekkoslovakias Kommunistiske Parti.

Det sosialdemokratiske partiet spilte en viktig rolle i mellomkrigstiden, særlig i det høyt utviklede og industrialiserte Bøhmen, og deltok i de fleste av de tverrpolitiske regjeringene som særpreget Tsjekkoslovakia i denne perioden. Etter München-avtalen i 1938 ble det politiske livet i republikken omkalfatret. Sosialdemokratene slo seg sammen med det tsjekkisk-nasjonale parti i Det nasjonale arbeidspartiet, som fungerte som lojal opposisjon til Det nasjonale enhetspartiet.

Tvangsinnlemmelse og gjenopprettelse

I 1945-1946 ble regjeringen ledet av sosialdemokraten Zdeněk Fierlinger. I 1948 ble partiet tvangsinnlemmet i Tsjekkoslovakias Kommunistiske Parti. I 1990 ble ČSSD gjenopprettet, og etablerte seg som det dominerende partiet på venstresiden.

Tsjekkia er det eneste landet i Øst- og Sentral-Europa der det historiske sosialdemokratiet har slått gjennom etter innføringen av flerpartidemokrati i 1989-1991. Det vanlige mønsteret har vært at kommunistpartiene har reformert seg og opprettet sosialdemokratiske partier. Noen steder har de historiske sosialdemokratiene slått seg sammen med slike «eks-kommunistiske» sosialdemokratier etter selv ikke å ha slått gjennom.

Ulikt de andre landene i Sentral-Europa, finnes det i Tsjekkia et kommunistparti (KSČM) med jevnt stor oppslutning blant velgerne. Kommunistenes uvilje mot å ta et oppgjør med overgrepene i perioden 1948–1989, har gjort det vanskelig for sosialdemokratene å samarbeide med dem. Dertil kommer at KSČM fører en nasjonal-populistisk retorikk mens ČSSD er EU-vennlig.

Siden 1989

ČSSD slo gjennom ved valget i 1993 etter at Miloš Zeman var blitt valgt til leder, og vant valget til nasjonalforsamling i 1998. Zeman ble statsminister i en mindretallsregjering etter en avtale med høyrepartiet ODS. I 2002 kunne de nyvalgte partiformannen Vladimír Špidla danne regjering, der foruten ČSSD, kristelig-demokratene (KDU–ČSL) og det liberale US-DEU inngikk.

Ved valget i 2006 fikk venstresiden (ČSSD og KSČM) 100 mandater i Deputertkammeret (Poslanecká sněmovna), akkurat like mange som høyrepartiene ODS, KDU-ČSL og de grønnes parti. To sosialdemokratiske deputerte godtok «å tolerere» en høyreregjering og Mirek Topolánek ble statsminister. Økonomen Jiří Paroubek tok over som leder for ČSSD i 2006, men gikk av i 2010 etter jordskjelvvalget der sosialdemokratene gikk ti prosent tilbake. Juristen Bohuslav Sobotka tok over som partileder.

Ved det første direkte presidentvalget i Tsjekkia i 2013, oppnådde partiets kandidat Jiří Dienstbier bare 16,1 prosent i første valgomgang. Miloš Zeman, som hadde brutt med ČSSD i 2009 og opprettet sitt eget, lille sosialdemokratiske parti, vant presidentvalget.

Ved det fremskyndede valget til nasjonalforsamling i oktober 2013 ble ČSSD størst, med 20,5 prosents oppslutning.

ČSSD fikk 7,27 prosent ved valget til nasjonalforsamling i 2017, noe som gav 15 av til sammen 200 representanter.

ČSSD er medlem av partigruppa for progressive og sosialdemokrater i Europaparlamentet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg