Charta 77, dokument datert 1. jan. 1977, var underskrevet av 241 tsjekkoslovakiske borgere av forskjellig kjønn, alder, utdannelse, yrke, livssyn osv. og spilte en stor rolle i kampen mot kommunistregimet.

Dokumentet var adressert til landets øverste myndigheter og uttalte tilfredshet med en ny lov som innlemmet menneskerettighetserklæringen fra 1968 og Helsinki-avtalen 1975 i grunnloven. Underskriverne presiserte at Charta 77 bare var en fri sammenslutning av personer som ville arbeide for respekten for menneskerettigheter i samfunnet og peke på tilfeller hvor disse ble krenket. Som sine talsmenn valgte underskriverne filosofen, professor Jan Patočka, forfatteren Václav Havel og den tidligere utenriksminister, professor Jiří Hájek.

Myndighetene utløste straks en voldsom kampanje mot Charta 77, enda det ikke ble publisert i Tsjekkoslovakia. Underskriverne ble utsatt for forfølgelser. Jan Patočka døde etter langvarige politiforhør, Václav Havel ble fengslet. Alt dette fremkalte sterke protester i utlandet. Chartas virksomhet fortsatte; tallet på underskrivere ble mangedoblet. Man sendte ut månedlige Meddelelser om Charta 77 og dokumenter, adressert til myndighetene, bl.a. fagmessig utførte analyser om misforhold i rettspleien, psykiatrien, økonomien, økologien o.a., eller protester mot konkrete overgrep. Dokumentene ble ignorert, men fremkalte visse forbedringer.

Flere utvalg innenfor Charta 77 arbeidet med spesielle oppgaver, f.eks. VONS, utvalget til forsvar for urettferdig forfulgte. I utlandet (Paris, Stockholm) oppstod støttekomiteer for Charta 77. Etter omveltningen i 1989 oppløste Charta-bevegelsen seg selv. Komiteen i Stockholm fortsatte med informativt og humanitært arbeid, ledet av fysikeren František Janousch.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.