Jaroslav Seifert

Faktaboks

Jaroslav Seifert
Uttale
sˈeifert
Født
23. september 1901, Praha-Žižkov, Tsjekkia (den gang Østerrike-Ungarn)
Død
10. januar 1986, Praha, Tsjekkia (den gang Tsjekkoslovakia)

Jaroslav Seifert vant Nobelprisen i litteratur i 1984.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Jaroslav Seifert var en tsjekkisk lyriker.

Seifert debuterte som proletardikter med Město v slzách (En by i tårer) i 1921. Fra 1920 til 1922 arbeidet han i kommunistorganet Rudé Právo, men sluttet i protest mot Proletkult-politikken. Han var aktiv i gruppen Devětsil, som samlet unge kunstnere omkring kunstretningen poetismen. Et besøk i Sovjetunionen i 1925 fremkalte sterk tvil, noe hans følgende diktsamlinger preges av. I Poštovní holub (Brevduen, 1929) vendte han tilbake til temaer som skjønnhet, kjærlighet til hjemlandet, naturen og fremfor alt det kvinnelige.

Grunntonen i hans poesi er folkevisens, som han forstår å smelte sammen med de vanskeligste klassiske former. Med en lett selvironi overrasker han i sine dikt med uventede konklusjoner, og med sin medmenneskelighet ble han folkets yndlingsdikter, i 1936 hedret med statsprisen for Ruce Venušiny (Venus' hender).

I de tunge tidene som fulgte for det tsjekkiske folket, fant han uttrykk for alles sorg, blant annet i Osm dní (Åtte dager, 1937), en appell til Europa etter president Masaryks død, Jaro, sbohem (Farvel, vår, 1937) og Zhasněte světla (Slukk alle lys, 1938). Hans diktning under okkupasjonen virket forløsende for hans tsjekkiske publikum, idet han antydende berørte folkets kjæreste kultursymboler, mens hans poetiske bilder virket ufarlige på den tyske sensuren. Han spilte også en viktig rolle som forlagsredaktør og beskytter av forfulgte diktere. I andre verdenskrigs siste fase ble han tatt av tyskerne og ved en tilfeldighet reddet fra å bli skutt.

Etter omveltningen i 1948 kom kravet om at diktningen bare skulle tjene politikken. Seifert protesterte blant annet med et stort dikt til selve kjærligheten, Píseň o Viktorce (Sangen om Viktorka, 1950), og fikk trykkeforbud. Enkelte dikt utkom imidlertid, for eksempel syklusen Mozart v Praze (Mozart i Praha, 1951), utgitt i 53 eksemplarer kamuflert som tekster til grafiske blad og antedatert til 1946. Hovedsymbolet er, som under krigen, byen Praha. Etter Josef Stalins død kom blant annet Maminka (Mor, 1954), utstyrt som barnebok. Nå begynte også utgivelsen av hans Samlede verker, med visse utelatelser. I forfatterforeningens årsmøte i 1956 var han en modig talsmann for de forfatterne som satt uskyldig fengslet. Etter noen års alvorlig sykdom som gjorde ham invalid, fikk han først i 1965 utgi sine nye dikt, Koncert na ostrově (Konserten på en øy). Han overrasket med en totalt forandret stil, streng og i rimfrie vers.

Seifert arbeidet iherdig for å få frigitt og rehabilitert fengslede forfattere. Etter Warszawapaktens invasjon i 1968 ble han valgt til forfatterforeningens formann og førte en oppslitende kamp med myndighetene, som til slutt oppløste foreningen i 1970. Seifert ble en ikke-person, hans bøker ble fjernet fra bokhandelen, og han publiserte Morový sloup (Pestsøylen, 1971, utvidet 1977) i maskinskrift på hjemmeforlaget Edice Petlice. Snart etter utkom den i utlandet, som alle hans senere dikt og det store prosalyriske memoarverket Všecky krásy světa (All verdens skjønnhet, 1981).

I 1977 undertegnet han som en av de første Charta 77. Til tross for dette kom det i Tsjekkoslovakia fra 1979 enkelte utgivelser, beskåret og i minimale opplag som straks ble revet bort, for eksempel diktsamlingen Deštník z Piccadily (Paraplyen fra Piccadilly).

I 1984 ble Seifert som den første tsjekkiske forfatter tildelt Nobelprisen i litteratur. Hans verker er oversatt til mange språk; på norsk foreligger blant annet Pestsøylen og andre dikt (1984).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Blekastad, Milada: Jaroslav Seifert: en tsjekkisk dikter. 1985. Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg