Slovakisk, språk som hører til den vestslaviske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Det er nasjonalspråket i Slovakia, og snakkes videre av minoriteter i Tsjekkia, Ungarn og Serbia, i alt av ca. 5,5 mill.

Slovakisk er nært beslektet med tsjekkisk, og de to språkene er gjensidig forståelige. Slovakisk har 7 kasus. Verbalsystemet skiller seg fra systemet i germanske språk ved en systematisk utbygd aspektkategori. I slovakisk er nominal- og verbalbøyningen blitt mer regelmessig enn i tsjekkisk. Trykket ligger alltid på første stavelse i ordet. Ordforrådet er påvirket av tsjekkisk og tysk.

Slovakisk har en motsetning mellom lange og korte vokaler, og mellom lange og korte stavelsesbærende sonanter. Lange vokaler forekommer også i ubetont stavelse. Slovakisk har fire diftonger. Det skrives med det latinske alfabetet med diakritiske tegn for spesielle lyder, f.eks. š = [ʃ], ž = [ʒ], č = [tʃ]; palataliserte lyder skrives t', d', ň, l'. Lange vokaler betegnes ved aksenttegn: á, é, ú osv. Slovakisk har foruten tegnet ô for diftongen uo og ä for åpen e en rekke digrafer (ia, ie, iu, dz, dž).

Det slovakiske skriftspråket er basert på det sentralslovakiske talespråket og ble innført i 1843 av L'udovít Štúr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.