Slovakisk, språk som hører til den vestslaviske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Det er nasjonalspråket i Slovakia, og snakkes videre av minoriteter i Tsjekkia, Ungarn og Serbia, i alt av ca. 5,5 mill.

Slovakisk er nært beslektet med tsjekkisk, og de to språkene er gjensidig forståelige. Slovakisk har 7 kasus. Verbalsystemet skiller seg fra systemet i germanske språk ved en systematisk utbygd aspektkategori. I slovakisk er nominal- og verbalbøyningen blitt mer regelmessig enn i tsjekkisk. Trykket ligger alltid på første stavelse i ordet. Ordforrådet er påvirket av tsjekkisk og tysk.

Slovakisk har en motsetning mellom lange og korte vokaler, og mellom lange og korte stavelsesbærende sonanter. Lange vokaler forekommer også i ubetont stavelse. Slovakisk har fire diftonger. Det skrives med det latinske alfabetet med diakritiske tegn for spesielle lyder, f.eks. š = [ʃ], ž = [ʒ], č = [tʃ]; palataliserte lyder skrives t', d', ň, l'. Lange vokaler betegnes ved aksenttegn: á, é, ú osv. Slovakisk har foruten tegnet ô for diftongen uo og ä for åpen e en rekke digrafer (ia, ie, iu, dz, dž).

Det slovakiske skriftspråket er basert på det sentralslovakiske talespråket og ble innført i 1843 av L'udovít Štúr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.