František Palacký, tsjekkisk historiker og politiker. Hans hovedverk er Det tsjekkiske folks historie i fem bind, skrevet på tysk før 1848 og siden på tsjekkisk til arbeidet ble avsluttet kort før hans død. Parallelt utgav han historiske kildestudier.

I tiden rundt 1848 deltok Palacký ivrig i den tsjekkiske nasjonale bevegelse, bl.a. på den slaviske kongress i Praha 1848, og var i denne tiden tilhenger av en østerriksk føderasjon med like rettigheter for alle rikets nasjonaliteter (austroslavismen). Da reaksjonen seiret, falt han i unåde, og han holdt seg 1849–61 utenfor det politiske liv. Deretter ble han leder for det nasjonale partiet (gammeltsjekkerne). Han ble valgt til det østerrikske herrehus og den bøhmiske landdag 1861, der han bekjempet wienersentralismen, men likevel tok avstand fra de mer radikalt demokratiske tendensene som var i ferd med å bryte frem.

I sitt verk Den østerrikske statstanke (1865) gikk han inn for en føderalisme som var grunnlagt på Habsburg-monarkiets historiske provinser, ikke på nasjonalitetene. Palackýs innflytelse på senere generasjoners oppfatning av «meningen med den tsjekkiske historie» kom til å bli meget sterk; særlig gjelder dette Tomáš G. Masaryks liberale nasjonalisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.