Erzgebirge

Artikkelstart

Erzgebirge er et fjelldrag, som i en bredde av cirka 40 kilometer strekker seg i en lengde av 130 kilometer på grensen mellom Sachsen, Tyskland, i nordvest og Tsjekkia i sørøst.

Faktaboks

Uttale
ˈerts-
Etymologi
‘malmfjell’
Også kjent som
tsjekkisk Krušné Hory

Mot sør faller fjellene forholdsvis bratt av, mens nordhellingen er svakt skrånende. Fjellryggen er gjennomsnittlig 700–800 meter høy, de høyeste topper er Keilberg (1244 meter over havet) og Fichtelberg (1214 meter over havet). De høyereliggende områder har lidd under luftforurensning og skogsdød. Erzgebirge består av grunnfjell og yngre (Variskisk) foldet berg: gneis, glimmerskifer og fyllitt, dessuten betydelige felter av eruptive bergarter, særlig granitt. Hele massen er hevet samtidig med Alpenes foldning.

Historikk

Tyske bønder slo seg ned her på 1100-tallet, og i 1163 ble det funnet sølvmalm. Gruvedriften nådde sitt høydepunkt under 1400-tallet og gav grunnlaget for Sachsens rikdom. Byer ble anlagt helt opp i en høyde av 1030 meter over havet. Etter som gruvene ble uttømt, gikk driften tilbake og forsvant nesten helt i løpet av 1800-tallet. Isteden vokste det frem forskjellig industri, som fremstilling av tre-, papir-, glass- og tekstilvarer (kniplinger), musikkinstrumenter, ur, leketøy og mer. I perioden 1945–1990 ble det drevet utstrakt uranmalmutvinning. Ellers dyrkes det rug og poteter, samt noe husdyrhold. Området er hjem til kursteder og vintersportssentre.

Navnet Erzgebirge betyr 'malmfjellene', og kommer fra områdets tidligere rikdom på sølv, bly, kobber, tinn, nikkel, kobolt og jern.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg