Erzgebirge, tsjekkisk Krušné Hory, fjelldrag, som i en bredde av ca. 40 km strekker seg i en lengde av 130 km på grensen mellom Sachsen, Tyskland, i nordvest og Tsjekkia i sørøst.

Mot sør faller fjellene forholdsvis bratt av, mens nordhellingen er svakt skrånende. Fjellryggen er gjennomsnittlig 700–800 m høy, de høyeste topper er Keilberg (1244 moh.) og Fichtelberg (1214 moh.). De høyereliggende områder har lidd under luftforurensning (skogsdød). Erzgebirge består av grunnfjell og yngre (Variskisk) foldet berg: gneis, glimmerskifer og fyllitt, dessuten betydelige felter av eruptive bergarter, særlig granitt. Hele massen er hevet samtidig med Alpenes foldning.

Tyske bønder slo seg ned her på 1100-tallet, og 1163 ble det funnet sølvmalm. Gruvedriften nådde sitt høydepunkt under 1400-tallet og gav grunnlaget for Sachsens rikdom. Byer ble anlagt helt opp i en høyde av 1030 moh. Etter som gruvene ble uttømt, gikk driften tilbake og forsvant nesten helt i løpet av 1800-tallet. Isteden vokste det frem forskjellig industri, som fremstilling av tre-, papir-, glass- og tekstilvarer (kniplinger), musikkinstrumenter, ur, leketøy m.m. 1945–90 ble det drevet utstrakt uranmalmutvinning. Dyrking av rug og poteter, husdyrhold. Kursteder og vintersportssentre.

Navnet Erzgebirge, 'malmfjellene', er etter områdets tidligere rikdom på sølv, bly, kobber, tinn, nikkel, kobolt og jern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.