Økonomi og næringsliv i Tsjekkia

Tsjekkia hadde før kommunismens fall en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Landet var et av de mest industrialiserte og økonomisk utviklede land innenfor Comecon-blokken. Krigsårene og utvisningen av sudettyskerne førte til sterk produksjonsnedgang. Etter kommunistenes maktovertakelse ble den første femårsplan vedtatt i 1948. Den la hovedvekt på å kollektivisere jordbruket, utbygge den nasjonaliserte tungindustrien og tilpasse landets økonomi til samhandelen med Sovjetunionen. Etter kommunismens fall har det skjedd en gradvis overgang til markedsøkonomi med bortfall av den statlige kontrollen av næringslivet.

I 1991 begynte privatiseringen av en rekke statlig eide foretak, og etter noen år med vansker, hadde Tsjekkia ved slutten av 1990-årene økt produksjon og forholdsvis lav arbeidsledighet. Denne utviklingen ble styrket etter EU-medlemskapet i 2004 og økte utenlandske investeringer. De tre land som per 2015 hadde de største utenlandske investeringer i Tsjekkia var: Nederland 24,1 prosent av de totale utenlandske investeringer i Tsjekkia, Østerrike 13,4 prosent og Tyskland 12,9 prosent.

Siden 2014 har bruttonasjonalproduktet (BNP) økt som følger: 5,5 prosent i 2015, 3,6 prosent i 2016 og 3,5 prosent i 2017. Arbeidsledigheten var i 2017 på 2,8 prosent og inflasjonen var i 2017 på 2,3 prosent. BNP per capita utgjorde i 2017 35 200 USD.

Landet er rikt på mineraler og bergverksdrift har lange tradisjoner. Viktigst er kullutvinningen. Det meste brytes særlig i Ostravaområdet og langs foten av Krušné Hory (Erzgebirge), i store dagbrudd, og går hovedsakelig til varmekraftverk. Tsjekkia er EU-landenes fjerde største kullprodusent etter Tyskland og Polen. Det utvinnes ellers noe kaolin til porselensindustrien.

Fossile energikilder står for 56,6 prosent av landets energikonsum. 19,6 prosent av energikonsumet dekkes av vannkraft og andre fornybare kilder. Av dette utgjør vannkraft 5,1 prosent. I Dukovany og Temelin er det to kjernekraftverk som dekker 18,3 prosent av energibehovet. Størstedelen av oljen og gassen Tsjekkia importerer kommer fra Russland.

Fra 1949 til 1989 var tsjekkisk jordbruk og skogbruk preget av kollektivisering, sosialistisk planøkonomi og statlig styring. 95 prosent av den dyrkbare jorden tilhørte store kollektiv- og statsbruk, med lav effektivitet og dårlig utnyttelse av maskinparken som følge. I 1991 ble det satt i gang en storstilt privatisering, som har ført til at cirka 80 prosent av den dyrkbare jorden og 25 prosent av skogen er blitt tilbakeført de tidligere eierne eller privatisert på en annen måte.

De viktigste jordbuksproduktene er hvete, sukkerbeter og poteter. I tillegg dyrkes bygg, rug, mais, havre, grønnsaker, frukt og ikke minst humle, som brukes i produksjon av øl. Av husdyr holdes særlig svin, storfe, sau, hester og fjærkre. Landet er selvforsynt med alle viktige, tradisjonelle jordbruksprodukter. I 2017 var jordbrukets bidrag til BNP var 2,5 prosent. Andelen av den yrkesaktive befolkningen som var sysselsatt i jordbruket var på 2,8 prosent.

Ifølge Eurostats siste oversikt fra 2010 utgjør det dyrkede jordbruksarealet 44 prosent av landets territorium. Dette var tre prosent lavere enn i 2003. Antall gårdsbruk i 2010 var 22 860 mot 23 840 i 2003. I 2010 var den gjennomsnittlige størrelsen på tsjekkiske gårdsbrukene 152 ha, hvilket var høyere enn i noe annet EU-land.

Skogsarealet var i 2016 på 2,606 millioner hektar, hvorav 57,42 prosent var statseid og 17,06 prosent var eid av kommuner. Arealet har vært omtrent stabilt siden 2010. Avvirket trevirke, som er grunnlaget for landets papirindustri, utgjorde 17,6 millioner m³ i 2016. Da hadde Tsjekkia en netto eksport av tømmer til Østerrike og Tyskland, men en netto import fra Slovakia og Polen.

Tsjekkia er et viktig industriland. I 2017 var industriens bidrag til BNP 37,8 prosent, og 38 prosent av de yrkesaktive var da sysselsatt i industrien.

Industrien har hatt sin tyngde i jern- og stålproduksjon og på kjemiske og elektrotekniske produkter. Veksten har vært ujevn, særlig fordi det statlige planleggingssystemet ikke var tilpasset den mer avanserte industrien. Etter innføringen av økonomiske reformer sank produksjonen kraftig i 1992 og 1993. Deretter var industrien igjen i vekst, og den utviklet seg i en mer allsidig retning. Viktige sektorer er bilindustri, maskinbygging og elektronikk, samt kjemisk og farmasøytisk industri. De største tungindustrisentra er omkring Praha og Ostrava. Produksjonen av næringsmidler, glassvarer, gummivarer og verkstedindustrien er nyere vekstbransjer. Tsjekkia har en velkjent ølproduksjon. Ølproduksjonen i Plzeň har gitt navn til pilsnerøl.

De største stålverkene ligger ved Ostrava, dernest i Vítkovice, Kladno, Plzeň og Chomutov. Produksjonen av råjern og stål går vesentlig til den store maskin- og transportmiddelindustrien. Av maskinfabrikkene merkes Škodaverkene i Plzeň og en rekke storbedrifter i Praha, Brno og Ostrava, med produksjon av landbruks- og verkstedmaskiner, turbiner, jernbanemateriell og biler. Den kjemiske industrien omfatter blant annet syntetiske stoffer, kunstgjødsel og plast. Petrokjemiske anlegg finnes blant annet i Litvínov.

Tekstilindustrien har sterke tradisjoner, men har gått relativt tilbake. Det gjelder også den berømte glass- og porselensindustrien i de tidligere sudettyske områder. I skotøyindustrien er fabrikkene i Zlín kjent. I nærings- og nytelsesmiddelbransjen merkes sukkerindustrien og store bryggerier, blant annet i Plzeň.

Tsjekkias utenrikshandel i 1980-årene og i noen år i 1990-årene rettet seg mot de andre østeuropeiske land (Comecon). Etter at Tsjekkia ble medlem av EU og en del av EØS i 2004 er landets økonomi blitt meget åpen og utenrikshandelen stadig viktigere for den økonomiske veksten.

I 2017 utgjorde den samlede eksporten 175,4 milliarder USD. Importen var på 145,4 milliarder USD. Tsjekkia hadde med det et handelsoverskudd på 30 milliarder USD. De viktigste eksportvarerene er maskiner og transportustyr, herunder personbiler, industriprodukter og forbruksvarer, stål, jern, skotøy, glass og øl. De viktigste importvarene er maskiner, transportutstyr, olje og andre petroleumsprodukter, næringsmidler, kjemikalier, jern og stål.

I 2016 var Tsjekkias fem viktigste eksportmarkeder som følger: Tyskland 32,4 prosent, Slovakia 8,4 prosent, Polen 5,8 prosent, Storbritannia 5,2 prosent og Frankrike 5,2 prosent. De fem viktigste markedene for tsjekkisk import var: Tyskland 30,6 prosent, Polen 9,6 prosent, Kina 7,5 prosent, Slovakia 6,3 prosent og Nederland 5,3 prosent.

Tsjekkia er et gjennomgangsområde mellom Donaulandene og det nordlige Mellom-Europa. De gamle samferdselslinjene i nord–sør-retning er i nyere tid blitt supplert med jernbaner og hovedveier mellom vest og øst. Inntil 1950-årene var landet hemmet av et foreldet kommunikasjonsnett som hadde utgangspunkt i Wien. Vei- og jernbanenettet går nå ut fra Praha.

Veinettet er på i alt 130 661 km. Av dette er 1250 km motorveier. Jernbanenettverket er på 9621 km. Tsjekkia har vannveier på til sammen 664 km. Viktigst er elven Vltava som har tilløp til Elben og selve Elben som forbinder viktige industriområder i Tsjekkia med Nordsjøen via Hamburg og elven Oder som forbinder industriområdene i landet med Østersjøen via Szczecin.

I Tsjekkia er det 91 sivile flyplasser, hvorav 24 har internasjonal status. Den viktigste flyplassen er Václav Havel internasjonale flyplass i Praha.

Landet har vakker natur med gode muligheter for turisme, jakt og fiske, kuropphold og kulturopplevelser. Hundrevis av slott, kirker, katedraler, gamle bykjerner og andre historiske minnesmerker er de siste årene blitt restaurert og gjort tilgjengelig for turister. Blant de viktigste turistmål kan nevnes Praha, Karlovy Vary, Marianské Lázně, Olomouc, Český Krumlov, Kutná Hora, Karlštejn og Telč. Det avholdes en rekke festivaler og idrettsarrangementer innen både vinter- og sommeridretter hvert år, og landet får et ikke ubetydelig antall besøkende i denne forbindelse.

I 2016 kom det 18,45 millioner turister til Tsjekkia mot 12,7 millioner i 2006. 12,6 og 5,4 prosent av turistene kom i 2016 fra henholdsvis Tyskland og Russland.

• Tsjekkia
• Tsjekkias samtidshistorie
• Tsjekkias befolkning