Økonomi og næringsliv i Tsjekkia

Tsjekkia hadde før kommunismens fall en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Landet var et av de mest industrialiserte og økonomisk utviklede land innenfor Comecon-blokken. Krigsårene og utvisningen av sudettyskerne førte til sterk produksjonsnedgang. Etter kommunistenes maktovertakelse ble den første femårsplan vedtatt 1948. Den la hovedvekt på å kollektivisere jordbruket, utbygge den nasjonaliserte tungindustrien og tilpasse landets økonomi til samhandelen med Sovjetunionen. Etter kommunismens fall har det skjedd en gradvis overgang til markedsøkonomi med bortfall av den statlige kontrollen av næringslivet.

I 1991 begynte privatiseringen av en rekke statlig eide foretak, og etter noen år med vanskeligheter, oppviste Tsjekkia ved slutten av 1990-årene økt produksjon og forholdsvis lav arbeidsledighet. Industri (inkl. bergverk) sysselsetter nær 40 % av de yrkesaktive, jordbruk 4 % og tjenesteytende næringer ca. 55 % av de yrkesaktive (2003). Tsjekkias økonomi har etter 1989 åpnet seg for utenlandske investeringer, og i 2004 ble landet medlem av EU. Av den totale direkte investeringen på 37,8 mill. euro i perioden 1993–2003 kom 32 % fra Tyskland, 13 % fra Nederland, 11 % fra Østerrike, 9 % fra Frankrike og rettet seg mot industri (33 %), finans (20 %) og transport og telekommunikasjon (15 %).

Landet er rikt på mineraler og bergverksdrift har lange tradisjoner. Viktigst er kullutvinningen. Det meste brytes særlig i Ostravaområdet og langs foten av Krušné Hory (Erzgebirge), i store dagbrudd, og går hovedsakelig til varmekraftverk. Det utvinnes ellers noe kaolin til porselensindustrien.

Varmekraftverk (kullbaserte) står for ca. 3/4 av landets totale energiforbruk. Ellers står kjernekraft for det øvrige, med unntak av noe energi fra vannkraft (ca. 3 %). Naturgass og råolje importeres via rørledning fra Russland. For å redusere avhengigheten av Russland bygges det rørledning til Ingolstadt i Tyskland.

Kjernekraft og hydroelektrisk kraft er under utbygging; målet er at en større del av det totale behov for elektrisk kraft skal dekkes av disse produksjonsformene, og at den kullbaserte energiproduksjonen reduseres. Strømforbruket steg mellom 1999–2003 med 16 %, til 55,3 mill. kWh, mens forbruket av gass og kull har holdt seg stabilt.

Fra 1949 til 1989 var tsjekkisk jordbruk og skogbruk preget av kollektivisering, sosialistisk planøkonomi og statlig styring. 95 % av den dyrkbare jorden tilhørte store kollektiv- og statsbruk, med lav effektivitet og dårlig utnyttelse av maskinparken som følge. Siden 1991 har det foregått en storstilt privatisering, hvor ca. 80 % av den dyrkbare jorden og 25 % av skogen er blitt tilbakeført de tidligere eierne eller privatisert på en annen måte. Denne prosessen anses i prinsippet å være avsluttet. De viktigste strukturelle forandringer er bortimot halvering av antallet sysselsatte (fra 6 % av yrkesbefolkning i 1997 til 4 % i 2004) og reduksjon av det gjennomsnittlige arealet for en jordbruksenhet fra 1000 ha i 1991 til 100 ha i 2002. Samtidig tyder tilgjengelige data på at effektiviteten og markedstilpasningen er blitt betydelig bedre. 97 % (2002) av produksjonen kommer nå fra private bruk. Jordbruket bidrar med 1,5 % av BNP (omtrent som i andre industriland) og landet er selvforsynt med alle viktige, tradisjonelle jordbruksprodukter.

Jordbruksarealet er på 4,27 mill. ha, hvorav dyrket mark utgjør størstedelen (3,06 mill. ha). Gress- og beitemarker utgjør 0,96 mill. ha, hager og fruktplantasjer 210 000 ha og vinmarker 15 000 ha.

De viktigste produktene er hvete, sukkerbeter og poteter. I tillegg dyrkes bygg, rug, mais, havre, grønnsaker, frukt og ikke minst humle, som brukes i landets store ølproduksjon. Av husdyr holdes særlig svin, storfe,, sau, hester og fjærkre. Eksport av jordbruksprodukter stod i 2003 for 3 % av eksportinntektene.

Skogsarealet er på 2,63 mill.ha (2002) og utvides ved nyplanting og rekultivering av nedlagte gruve- og industriområder. Nyplanting var 17 000 ha, mens avvirkning var 15,1 m3 (2003). 24 % av skogen ligger i vernede landskapsområder og nasjonale parker. 62 % av skogen eies av staten, 21 % av private og 15 % av kommuner.

Tsjekkia er et viktig industriland. I 2004 sysselsatte industrien (inkl. bergverk) 39 % av yrkesbefolkningen, og bidrog med 37 % av BNP. Industrien har hatt sin tyngde i jern- og stålproduksjon og på kjemiske og elektrotekniske produkter. Veksten har vært ujevn, særlig fordi det statlige planleggingssystemet ikke var tilpasset den mer avanserte industrien. Etter innføringen av økonomiske reformer sank produksjonen kraftig i et par år (1992–93). Deretter var industrien igjen i vekst, og den utviklet seg i en mer allsidig retning. De største tungindustrisentra er omkring Praha og Ostrava. Produksjonen av næringsmidler, glassvarer, gummivarer og verkstedindustrien er nyere vekstbransjer. Tsjekkia har en velkjent ølproduksjon. Ølproduksjonen i Plzeň har gitt navn til pilsnerøl.

De største stålverkene ligger ved Ostrava, dernest i Vítkovice, Kladno, Plzeň og Chomutov. Produksjonen av råjern og stål går vesentlig til den store maskin- og transportmiddelindustrien. Av maskinfabrikkene merkes Škodaverkene i Plzeň og en rekke storbedrifter i Praha, Brno og Ostrava, med produksjon av landbruks- og verkstedmaskiner, turbiner, jernbanemateriell og biler. Den kjemiske industri omfatter bl.a. syntetiske stoffer, kunstgjødsel og plast. Petrokjemiske anlegg finnes bl.a. i Litvínov.

Tekstilindustrien har sterke tradisjoner, men har gått relativt tilbake, likeså den berømte glass- og porselensindustrien i de tidligere sudettyske områder. I skotøyindustrien er fabrikkene i Zlín kjent. I nærings- og nytelsesmiddelbransjen merkes sukkerindustrien og store bryggerier, bl.a. i Plzeň.

Tsjekkias utenrikshandel i 1980-årene og i noen år i 1990-årene rettet seg mot de andre østeuropeiske land (Comecon). Siden er landets økonomi blitt meget åpen og utenrikshandelen stadig viktigere for den generelle veksten. I 1993–2003 har Tsjekkia hatt liten negativ handels- og betalingbalanse; eksporten klarer ikke holde tritt med importen.

Viktigste eksportvarer i 2003 var maskiner, personbiler og andre transportmidler, industriprodukter og forbruksvarer, stål, jern, skotøy, glass og øl. Viktigste importvarer var maskiner, transportutstyr, olje og andre petroleumsprodukter, næringsmidler, kjemikalier, jern og stål.

Tsjekkia er et gjennomgangsområde mellom Donaulandene og det nordlige Mellom-Europa. De gamle samferdselslinjene i nord–sør-retning er i nyere tid blitt supplert med jernbaner og hovedveier mellom vest og øst. Inntil 1950-årene var landet hemmet av et foreldet kommunikasjonsnett som hadde utgangspunkt i Wien. Vei- og jernbanenettet går nå ut fra Praha. Veinettet var i 2003 på 55 447 km, hvorav 2599 km Europaveier, hvorav igjen 518 km motorveier. Veitransporten har økt kraftig i senere år.

Tsjekkia har ca. 300 km innenlands vannveier, som forbinder viktige industriområder med Nordsjøen (via Hamburg) og Østersjøen (via Szczecin). Elvetransporten har ikke lenger særlig betydning for passasjertrafikken.

Jernbanenettet er godt utbygd og spiller en viktig rolle for næringslivet. Elektrifiseringen av jernbanene er et viktig ledd i moderniseringen av kommunikasjonsnettet. Total banelengde var i 2003 9602 km, hvorav 1845 km med to eller flere spor, 2943 km elektrifisert.

Tsjekkia har 9 internasjonale flyplasser, med 65 000 flyvninger i 2003. Viktigst er Ruzyne ved Praha.

Landet har vakker natur med gode muligheter for turisme, jakt og fiske, kuropphold og kulturopplevelser. Hundrevis av slott, kirker, katedraler, gamle bykjerner og andre historiske minnesmerker er de siste årene blitt restaurert og gjort tilgjengelig for turister. Hotell- og turistnæringen er i rivende utvikling. Blant de viktigste turistmål kan nevnes Praha, Karlovy Vary, Marianské Lázně, Olomouc, Český Krumlov, Kutná Hora, Karlštejn og Telč. Det avholdes en rekke festivaler og idrettsarrangementer (både innen vinter- og sommeridretter) hvert år, og landet får et ikke ubetydelig antall besøkende i denne forbindelse. Landet ble i 2004 besøkt av ca. 6 mill. mennesker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.