Antonín Dvořák

Fri. fri

Antonín Dvořák, tsjekkisk komponist, en av de betydeligste representanter for nasjonalromantikken. Han er særlig kjent for sine inderlige og dypfølte melodier, fantasifull harmonikk i tillegg til en farverik orkestersats. Han regnes som skaperen av den moderne tsjekkiske symfonien og instrumental-konserten.

Dvořák viste tidlig stor musikalsk begavelse og spilte fiolin fra 6 års alder med sin skolelærer Joseph Spitz. 13 år gammel kom Dvořák til Zlonice for å lære tysk hos en onkel. Hos organisten i Zlonice, Anton Liehmann, fikk han undervisning i orgel, klaver og fiolin samt musikkterori og 14 år gammel komponerte han danser og marsjer. I 1857 flyttet han til Praha der han ble elev ved organistskolen 1857–59. Her studerte han sang med Josef Zvonář, teori med František Blažek, og orgel med Joseph Foerster. Foruten å komponere orgelmusikk var Foerster også professor ved konservatoriet i Praha. Dvořák ble en dyktig fiolinist og bratsjist og i 1858 begynte han å spille i forskjellige mindre orkestre i Praha. Etter en tid ble han medlem av Nasjonalteaterets orkester der han en tid spilte under Bedřich Smetanas taktstokk. Dette skaffet ham orkestererfaring i tillegg til det ikke minst viktige – han fikk høre en hel mengde forskjellig musikk.

Blant Dvořáks første større verk finner man strykekvintetten i a-moll op. 1 fra 1861, strykekvartetten i A-dur op. 2 fra 1862, symfoni nr. 1 fra 1864–65, symfoni nr. 2 i B-dur fra 1865 og sangsyklusen ”Cypressene” fra samme år. Forbildene var Beethoven og Schubert i tillegg til i Wagner og Liszt en kortere periode. Den nyromantiske påvirkning som de to siste representerer kulminerer i den første operaen ”Alfred” samt i strykekvartettene i D-dur og e-moll fra 1869–70. Etter dette søkte imidlertid Dvořák seg mot en ny stil, en stil preget av et tsjekkisk tonefall der innflytelse og råd fra Bedřich Smetana er tydelig. Men mens Smetana forblir i det programmusikalske og nyromantiske utvikler Dvořák seg musikalsk med sine klassiske ideal som forbilder – først og fremst Beethoven, Schubert, men senere også Brahms. Smetanas påvirkning lyser først og fremst igjennom i den sterkt tsjekkisk nasjonale tonefølelsen.

Fra slutten av 1860-årene skrev Dvořák slaviske danser og rapsodier og vakte i 1873 stor oppmerksomhet med det patriotiske korverket Hymnus. Han ble kjent i Tyskland og mottok 1875–78 et statsstipendium. I juryen for stipendietildelingen satt Johannes Brahms og Eduard Hanslick som nå ble Dvořáks venner og talsmenn. Brahms forlegger, Simrock, utgav Moravské dvojzpěvy (Klanger fra Mähren; for sopran og alt, 1876). Utgivelsen ble en enorm fremgang for både forlegger og komponist. En enda større suksess var utgivelsen av en av samlingene med slaviske danser. Utgivelsene kom til å legge grunnen for Dvořáks verdensberømmelse. I 1877 rammet imidlertid en tragedie familjen. Kort etter hverandre døde både hans sønn og datter. Tragedien satte musikalske spor i form av kantaten ”Stabat Mater” for soli, kor og orkester samt strykekvartetten i d-moll. Dvořák forsterker det nasjonale tsjekkiske uttrykket ved å ta inn en rekke elementer fra slaviske folkeviser og folkedanser. Han hadde dessuten en spesiell forkjærlighet for den ukrainske dumkan. Kulminasjonen på denne slaviske linjen finner man i symfonien i D-dur og operaen ”Dimitrij” fra 1882, den andre serien med slaviske danser og orkestreringen av hele dansesyklusen.

Etter 1880 følger en rekke av Dvořáks viktigste verk – ”Legendy” op. 59 i 1881, klavertrioen i f-moll op. 65 i 1883, ouverturen ”Husitská” op. 67 i 1883, symfonien i d-moll op. 70 i 1884–85, kantatene ”Svatební Kosile” op. 69 i 1884, ”Svatá Ludmila” op. 71 i 1885–86 og ”Requiem” i 1890. Han begynner nå å dirigere egne verker ikke bare i hjemlandet, men også i Tyskland og England. Kontaktene med England ble etterhvert sterkere og sterkere og han ble utnevnt til æresdoktor i Cambridge 1891, samme år også i Praha. Samtidig ble han utnevnt til professor i komposisjon ved konservatoriet i Praha og medlem av det tsjekkiske akademiet. Han ble konservatoriets direktør 1901.

I 1892 fikk Dvořák tilbud om å bli direktør for National Conservatory of Music i New York der han oppholdt seg frem til 1895. Han viste betydelig intereese for den svarte befolkningens sanger og var meget engasjert i indianenes skjebne. Inntrykkene fra USA kommer til uttrykk først og fremst i symfonien i e-moll op. 95, ”Fra den nye verden”, komponert 1893, strykekvartetten i F-dur (”Den amerikanske”) op. 96, strykekvintett i Ess-dur op. 97 begge fra 1893, cellokonserten i h-moll op. 104 fra 1894–95, i tillegg til en sonatine for fiolin og klaver samt de bibelske sangene op. 99 komponert 1894–95.

Tilbake i Praha gjenopptok Dvořák sin undervisning ved konservatoriet og fortsatte å komponere. Men nå endret han noe i sin stil. De mer eller mindre allmenne slaviske innslagene måtte vike for en enda mer typisk tsjekkisk tematikk og melodikk. Dette kommer tydelig til uttrykk i flere av hans operaer – ”Cert og Káca” (Djevelen og den vilde Käthe) op. 112 fra 1888–98, ”Ruslaka” op. 114 fra 1900 og ”Armida” op. 115 fra 1902–03. Ved siden av Smetanas ”Brudekjøpet” fra 1866 regnes ”Ruslaka” som den fremste tsjekkiske operaen. Etter 1901 avtar Dvořáks arbeidstempo og mange av de planer han la, kunne ikke virkeliggjøres. Han døde i 1904 etter en hjerneblødning.

Sammen med Bedřich Smetana og Leoš Janáček danner Dvořák den tsjekkiske musikkens høydepunkt. Han mottok sterke impulser fra wienerklassisismen og den nytyske skole, men det som satte sterkest preg på hans tonekunst var den slaviske og tsjekkiske folkemusikken. Dvořák fullendte Smetanas verk med å bygge opp en tsjekkisk nasjonalmusikk på grunnlag av folkemusikken. Fremfor alt er han skaperen av den moderne tsjekkiske symfonien og instrumental-konserten.

Verk Opusnr. År
Serenade i E-dur for strykere 22 1875
Slaviske danser 46 1878
9 symfonier, bl.a.:
nr. 7 (tidl. nr. 2) i d-moll 70 1885
nr. 8 (tidl. nr. 4) i G-dur, Den engelske 88 1889
nr. 9 (tidl. nr. 5) i e-moll, Fra den nye verden 95 1893
Slaviske danser 72 1886
Vodník (Vannmannen), symfonisk dikt 107 1896
Polednice (Middagsheksen), symfonisk dikt 108 1896
Zlatý Kolovrat (Den gylne rokken), symfonisk dikt 109 1896
Holoubek (Skogduen), symfonisk dikt 110 1896
Verk Opusnr. År
Klaverkonsert i g-moll 33 1876
Fiolinkonsert i a-moll 53 1879–80
Cellokonsert i h-moll 104 1895
Verk Opusnr. År
Fiolinsonate i F-dur 57 1880
Klaverkvintett i A-dur 81 1887
4 klavertrioer, bl.a.:
nr. 4 i e-moll, Dumky 90 1890–91
12 strykekvartetter, bl.a.:
nr. 6 i F-dur, Den amerikanske 96 1893
Strykesekstett i A-dur 48 1878
Verk Opusnr. År
Stabat Mater 58 1876–77
Svatá Ludmilla (Den hellige Ludmilla) 71 1885–86
Requiem 89 1890
Te Deum 103 1892
Verk Opusnr. År
7 sigøynersanger 55 1880
10 bibelske sanger 99 1894
Verk Opusnr. År
10 operaer, bla.:
Dmitrij 64 1882
Jakobinerne 84 1888
Rusalka 114 1900

En rekke klaverstykker for 2- og 4-hendig klaver

  • Beckerman, Michael: New worlds of Dvořák: searching in America for the composer's inner life, 2003, isbn 0-393-04706-7, Finn boken
  • Beckerman, Michael, red.: Dvořák and his world, 1993, isbn 0-691-00097-2, Finn boken
  • Burghauser, Jarmil: Antonín Dvořák, 2. ed., 1996, isbn 80-7058-410-6, Finn boken
  • Clapham, John: Antonín Dvořák: musician and craftsman, 1966, Finn boken
  • Döge, Klaus: Antonín Dvořák: Leben, Werke, Dokumente, 2. Aufl., 1997, Finn boken
  • Robertson, Alec: Dvorák, rev. ed., 1974, isbn 0-460-02157-5, Finn boken
  • Schönzeler, Hans-Hubert: Dvorák, 1984, isbn 0-7145-2575-8, Finn boken
  • Sourek, Otakar, red.: Antonín Dvořák: letters and reminiscences, 1954, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

1. juni 2012 skrev Anders Eggen

Det kan ikke forventes at den som søker etter Dvořák kjenner til de diakritiske tegnene og hvor de er plassert. Derfor ville det være hensiktsmessig å få treff på Dvorak - uten diakritiske tegn. Tilsvarende for fornavnet. For øvrig vil mange tenke Anton og ikke Antonín.

4. juni 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Anders. Du har helt rett i dette, og søket vårt skal forstå at strenger uten diakritiske tegn bør gi treff på Dvořák. Men dette er en teknisk hindring vi jobber med å utbedre sammen med en del av de andre tingene som ikke er helt i orden etter omleggingen til nye nettsider.



I mellomtiden har jeg lagt inn Anton Dvorak som alternativt temanavn, og håper det skal hjelpe på litt.



Med vennlig hilsen,



Georg Kjøll

Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.