Antonín Dvořák

Faktaboks

Antonín Dvořák

Antonín Leopold Dvořák

uttale:
dvˈårʒa:k
født:
8. september 1841, Nelahozeves, Tsjekoslovakia
død:
1. mai 1904, Praha

Antonín Dvořák

.
Lisens: fri

Antonín Dvořák var en tsjekkisk komponist og en av de betydeligste representantene for nasjonalromantikken. Han er særlig kjent for sine inderlige og dypfølte melodier, fantasifull harmonikk i tillegg til en farverik orkestersats. Han regnes som skaperen av den moderne tsjekkiske symfonien og instrumental-konserten.

Utdannelse og musikalsk bakgrunn

Dvořák viste tidlig stor musikalsk begavelse og spilte fiolin fra seksårsalderen med sin skolelærer Joseph Spitz. 13 år gammel kom Dvořák til Zlonice for å lære tysk hos en onkel. Hos organisten i Zlonice, Anton Liehmann, fikk han undervisning i orgel, klaver, fiolin og musikkteori, og 14 år gammel komponerte han danser og marsjer. I 1857 flyttet han til Praha, der han ble elev ved organistskolen 1857–1859. Her studerte han sang med Josef Zvonář (1824–1865), teori med František Blažek (1815–1900) og orgel med Josef Bohuslav Foerster. Foruten å komponere orgelmusikk var Foerster også professor ved konservatoriet i Praha.

Dvořák ble en dyktig fiolinist og bratsjist, og i 1858 begynte han å spille i forskjellige mindre orkestre i Praha. Etter en tid ble han medlem av Nasjonalteaterets orkester, der han en tid spilte under Bedřich Smetanas taktstokk. Dette skaffet ham orkestererfaring i tillegg til at han fikk høre en hel mengde forskjellig musikk, noe som var minst like viktig.

Mot en nasjonal, tsjekkisk tonefølelse

Blant Dvořáks første større verk finner man strykekvintetten i a-moll op. 1 fra 1861, strykekvartetten i A-dur op. 2 fra 1862, symfoni nr. 1 fra 1864–1865, symfoni nr. 2 i B-dur fra 1865 og sangsyklusen Cypressene fra samme år. Forbildene var Ludwig van Beethoven og Franz Schubert i tillegg til Richard Wagner og Franz Liszt en kortere periode. Den nyromantiske påvirkningen som de to siste representerer, kulminerer i den første operaen Alfred samt i strykekvartettene i D-dur og e-moll fra 1869–1870.

Etter dette søkte imidlertid Dvořák seg mot en ny stil – en stil preget av et tsjekkisk tonefall der innflytelse og råd fra Bedřich Smetana er tydelig. Men mens Smetana forblir i det programmusikalske og nyromantiske, utvikler Dvořák seg musikalsk med sine klassiske ideal som forbilder – først og fremst Beethoven, Schubert, men senere også Johannes Brahms. Smetanas påvirkning lyser først og fremst igjennom i den sterkt tsjekkiske, nasjonale tonefølelsen.

Suksess og tragedie

Fra slutten av 1860-årene skrev Dvořák slaviske danser og rapsodier og vakte i 1873 stor oppmerksomhet med det patriotiske korverket Hymnus. Han ble kjent i Tyskland og mottok 1875–1878 et statsstipendium. I juryen for stipendietildelingen satt Johannes Brahms og Eduard Hanslick, som nå ble Dvořáks venner og talsmenn. Brahms' forlegger, Fritz Simrock, utgav Moravské dvojzpěvy (Klanger fra Mähren, for sopran og alt, 1876). Utgivelsen ble en enorm fremgang for både forlegger og komponist. En enda større suksess var utgivelsen av en av samlingene med slaviske danser. Utgivelsene kom til å legge grunnen for Dvořáks verdensberømmelse.

I 1877 rammet imidlertid en tragedie familien. I august døde hans ett år gamle datter, og fire uker senere døde hans tre år gamle sønn. Tragedien satte musikalske spor i form av kantaten Stabat Mater for soli, kor og orkester samt strykekvartetten i d-moll. Dvořák forsterker det nasjonale, tsjekkiske uttrykket ved å ta inn en rekke elementer fra slaviske folkeviser og folkedanser. Han hadde dessuten en spesiell forkjærlighet for den ukrainske dumka. Kulminasjonen på denne slaviske linjen finner man i symfonien i D-dur og operaen Dimitrij fra 1882, den andre serien med slaviske danser og orkestreringen av hele dansesyklusen.

De viktigste verkene, æresdoktor og professor

Etter 1880 følger en rekke av Dvořáks viktigste verk: Legendy op. 59 i 1881, klavertrioen i f-moll op. 65 i 1883, ouverturen Husitská op. 67 i 1883, symfonien i d-moll op. 70 i 1884–1885, kantatene Svatební Kosile op. 69 i 1884, Svatá Ludmila op. 71 i 1885–1886 og Requiem i 1890. Han begynner nå å dirigere egne verker, ikke bare i hjemlandet, men også i Tyskland og England. Kontaktene med England ble etterhvert sterkere og sterkere, og han ble utnevnt til æresdoktor i Cambridge i 1891, samme år også i Praha. Samtidig ble han utnevnt til professor i komposisjon ved konservatoriet i Praha og medlem av det tsjekkiske akademiet. Han ble konservatoriets direktør i 1901.

Direktør for National Conservatory of Music

I 1892 fikk Dvořák tilbud om å bli direktør for National Conservatory of Music i New York, der han oppholdt seg frem til 1895. Han viste betydelig interesse for den svarte befolkningens sanger og var meget engasjert i indianernes skjebne. Inntrykkene fra USA kommer til uttrykk først og fremst i symfonien i e-moll op. 95, Fra den nye verden, komponert i 1893, strykekvartetten i F-dur (Den amerikanske) op. 96 fra 1893, strykekvintett i Ess-dur op. 97 fra 1893, cellokonserten i h-moll op. 104 fra 1894–1895, i tillegg til en sonatine for fiolin og klaver samt de bibelske sangene op. 99 komponert i 1894–1895.

Fordypet tsjekkisk tematikk og melodikk

Tilbake i Praha gjenopptok Dvořák sin undervisning ved konservatoriet og fortsatte å komponere. Men nå endret han noe i sin stil. De mer eller mindre allmenne slaviske innslagene måtte vike for en enda mer typisk tsjekkisk tematikk og melodikk. Dette kommer tydelig til uttrykk i flere av hans operaer: Cert a Káca (Djevelen og den vilde Käthe) op. 112 fra 1888–1898, Rusalka op. 114 fra 1900 og Armida op. 115 fra 1902–1903. Ved siden av Smetanas Brudekjøpet fra 1866 regnes Rusalka som den fremste tsjekkiske operaen. Etter 1901 avtar Dvořáks arbeidstempo, og mange av de planene han la, kunne ikke virkeliggjøres. Han døde i 1904 etter en hjerneblødning.

Estetikk

Sammen med Bedřich Smetana og Leoš Janáček danner Dvořák den tsjekkiske musikkens høydepunkt. Han mottok sterke impulser fra wienerklassisismen og den nytyske skolen, men det som satte sterkest preg på hans tonekunst, var den slaviske og tsjekkiske folkemusikken. Dvořák fullendte Smetanas verk med å bygge opp en tsjekkisk nasjonalmusikk på grunnlag av folkemusikken. Fremfor alt er han skaperen av den moderne tsjekkiske symfonien og instrumental-konserten.

Hovedverker

Orkesterverker

Verk Opusnummer År
Serenade i E-dur for strykere 22 1875
Slaviske danser 46 1878
9 symfonier, blant annet:
nr. 7 (tidligere nr. 2) i d-moll 70 1885
nr. 8 (tidligere nr. 4) i G-dur, Den engelske 88 1889
nr. 9 (tidligere nr. 5) i e-moll, Fra den nye verden 95 1893
Slaviske danser 72 1886
Vodník (Vannmannen), symfonisk dikt 107 1896
Polednice (Middagsheksen), symfonisk dikt 108 1896
Zlatý Kolovrat (Den gylne rokken), symfonisk dikt 109 1896
Holoubek (Skogduen), symfonisk dikt 110 1896

Konserter

Verk Opusnummer År
Klaverkonsert i g-moll 33 1876
Fiolinkonsert i a-moll 53 1879–1880
Cellokonsert i h-moll 104 1895

Kammermusikk

Verk Opusnummer År
Fiolinsonate i F-dur 57 1880
Klaverkvintett i A-dur 81 1887
4 klavertrioer, blant annet:
nr. 4 i e-moll, Dumky 90 1890–1891
12 strykekvartetter, blant annet:
nr. 6 i F-dur, Den amerikanske 96 1893
Strykesekstett i A-dur 48 1878

Korverker

Verk Opusnummer År
Stabat Mater 58 1876–1877
Svatá Ludmilla (Den hellige Ludmilla) 71 1885–1886
Requiem 89 1890
Te Deum 103 1892

Sanger

Verk Opusnummer År
7 sigøynersanger 55 1880
10 bibelske sanger 99 1894

Operaer

Verk Opusnr. År
10 operaer, blant annet:
Dmitrij 64 1882
Jakobinerne 84 1888
Rusalka 114 1900

I tillegg finnes en rekke klaverstykker for to- og firhendig klaver.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Beckerman, Michael: New worlds of Dvořák: searching in America for the composer's inner life, 2003, isbn 0-393-04706-7
  • Beckerman, Michael, red.: Dvořák and his world, 1993, isbn 0-691-00097-2
  • Burghauser, Jarmil: Antonín Dvořák, 2. ed., 1996, isbn 80-7058-410-6
  • Clapham, John: Antonín Dvořák: musician and craftsman, 1966
  • Döge, Klaus: Antonín Dvořák: Leben, Werke, Dokumente, 2. Aufl., 1997
  • Robertson, Alec: Dvorák, rev. ed., 1974, isbn 0-460-02157-5
  • Schönzeler, Hans-Hubert: Dvorák, 1984, isbn 0-7145-2575-8
  • Sourek, Otakar, red.: Antonín Dvořák: letters and reminiscences, 1954

Kommentarer (6)

skrev Anders Eggen

Det kan ikke forventes at den som søker etter Dvořák kjenner til de diakritiske tegnene og hvor de er plassert. Derfor ville det være hensiktsmessig å få treff på Dvorak - uten diakritiske tegn. Tilsvarende for fornavnet. For øvrig vil mange tenke Anton og ikke Antonín.

skrev Georg Kjøll

Hei Anders. Du har helt rett i dette, og søket vårt skal forstå at strenger uten diakritiske tegn bør gi treff på Dvořák. Men dette er en teknisk hindring vi jobber med å utbedre sammen med en del av de andre tingene som ikke er helt i orden etter omleggingen til nye nettsider. I mellomtiden har jeg lagt inn Anton Dvorak som alternativt temanavn, og håper det skal hjelpe på litt.Med vennlig hilsen, Georg KjøllRedaktør

skrev Anders Eggen

Hei Det er fortsatt ikke mulig å finne Dvorak uten å søke med diakritiske tegn. Anton Dvorak heller ikke. Med vennlig hilsen Anders Eggen manusredaktør NMH-publikasjoner

svarte Rune J. Andersen

Hei Anders Eggen! Jeg vet ikke hvorfor din kommentar tilsynelatende ikke er fulgt opp. Georg Kjøll har skrevet at han har "lagt inn Anton Dvorak som alternativt temanavn". Vet ikke hvorfor dette ikke fungerer. Jeg skal ta dette opp med redaksjonen. Din kommentar er i høyeste grad relevant og viktig! Vennlig hilsen Rune J. Andersen

svarte Ola Nordal

Vi har nylig fått på plass et bedre system enn det Georg viste til i 2012. Jeg har nå lagt inn flere alternative stavemåter for Dvorak. Tusen takk for et viktig innspill! Beste hilsen Ola i redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg