Johann Amos Comenius

Johann Amos Comenius av MiBl/※. Gjengitt med tillatelse

Johann Amos Comenius, tsjekkisk pedagog, teolog og filosof, en av grunnleggerne av den pedagogiske vitenskap. Comenius tilhørte de böhmiske brødre, en reformert sekt i tradisjonen etter Jan Hus, som ved Trettiårskrigens utbrudd ble drevet i landflyktighet. Comenius bosatte seg i Leszno i Polen hvor han i 1648 ble erkebiskop i trossamfunnet. Han førte senere en omtumlet tilværelse i England, i de svenske besittelsene, hvor han utarbeidet læreplaner for det svenske skoleverk, og i Ungarn. Sine siste år levde han i Amsterdam.

Comenius' tanker har inspirert ettertiden på mange områder, bl.a. gjennom Leibniz, Spinoza, Georg Stiernhielm, frimurerne og opplysningstidens ideologi, og gjennom flere naturfilosofiske og religiøse bevegelser. Hans lærebøker spredte hans humane og demokratiske holdninger. Forfatterskapet hans på morsmålet danner grunnlaget for moderne tsjekkisk litteratur. Forskningen foregår ved flere Comenius-institutter verden over. Det internasjonale tidsskriftet Acta Comeniana utkommer i Praha.

Det er Comenius' vektige bidrag til pedagogikken som har vakt den største interessen, både i hans egen samtid og i ettertid. I lærebøker som Janua linguarum reserata (Språkenes åpne dør, 1631) og Orbis sensualium pictus (Den sansbare verden i bilder, 1658) ble realkunnskapen integrert i språkundervisningen i korte, enkle setninger på latin og på morsmålet. Comenius mente at språkopplæringen burde følge livets krav med morsmålet først, deretter latinen. På oppdrag fra den svenske rikskansleren Axel Oxenstierna skrev han en didaktikk for høyere skoletrinn, Methodus linguarum novissima (1648; Den nyeste språkmetode). Sin pedagogiske teori og metode utviklet han i verket Didactica magna (Den store undervisningslæren), som ble skrevet på tsjekkisk og utgitt på latin 1657. Der fremstiller han, i paralleller mellom naturens og kunstens skapende prosesser, barnets utvikling som utgangspunkt for sin nye undervisningsmetode. Alle barn bør samles i allmenne skoler, uansett evner, kjønn, stand osv., og få en harmonisk utvikling av tenkning, språk og moral, «for at alle skal bli mennesker fullt ut». Omkring dette grunnskriftet oppstod en hel syklus av praktiske lærebøker for tsjekkiske barneskoler fra seks- til tolvårsalderen og det berømte Informatorium for skulen hennar mor (norsk overs. 1966), den første lærebok for oppdragelsen i hjemmet før seksårsalderen. På slutten av sitt liv redigerte Comenius sine samlede didaktiske verker, Opera didactica omnia (4 bd., 1657–58).

Comenius ville beskrive og videreformidle kunnskaper både om Guds åndelige verden, menneskets indre og den materielle verden. Denne pansofien begynte han å utvikle i de såkalte trøsteskriftene under Trettiårskrigen, bl.a. dialogen Den bedrøvede, romanen Verdsens labyrint og hjartans paradis (no. overs. 1955) og den metafysiske meditasjonen Centrum securitatis som er en allegori over «tilværelsens vilt roterende hjul», der sentrifugalkraften presser all skapning bort fra det urokkelige sentrum i Gud, mot periferien og mot Intet. Hans pansofi fikk sin definitive utforming som en syklus, De emendatione rerum humanarum consultatio catholica (Allmenn drøftelse av en forbedring av menneskenes anliggender), i sju bøker. Disse gikk tapt, men ble gjenfunnet 1935–40 og utgitt i faksimile i Praha 1966.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.