Økonomi og næringsliv i Slovakia

Slovakia har en åpen økonomi som i stor grad drives av eksport av biler og elektronisk utstyr.

Fram til 1948 var store deler av den slovakiske delen av Tsjekkoslovakia preget av jordbruk, selv om det også fantes en rekke mindre og mellomstore industribedrifter i byene. I de påfølgende årtier gjennomførte det kommunistiske regimet en storstilt industrialisering av landet. Man plasserte nokså ensidig råvareproduksjon i den slovakiske delen, mens de tsjekkiske områdene beholdt mesteparten av foredlingen til ferdige produkter. Denne manglende likevekten mellom de to delstatsrepublikkene var en av de viktigste medvirkende årsakene til at Tsjekkoslovakia ble delt i to uavhengige land i 1993.

Som ny uavhengig stat hadde Slovakia et vanskelig utgangspunkt. I periodene under statsminister Vladimír Mečiar (1993–1994 og 1994–1998) oppnådde landet riktignok en merkbar økonomisk vekst, men Mečiar-regjeringens overgang til markedsøkonomi var halvhjertet og lite framtidsorientert. Bedrifter ble ofte privatisert av ukyndige og korrupte kjøpere som enten ikke klarte å styre dem eller som solgte dem billig videre, ofte til utenlandske eiere. Samtidig var seriøse utenlandske selskaper nølende med å investere i Slovakia, siden den politiske situasjonen i landet ble betraktet som ustabil.

Den høyreorienterte regjeringen under Mikuláš Dzurinda som kom til makten i 1998, satte i gang reformer i retning av mer liberal markedsøkonomi. Forholdene ble mer oversiktlige, noe som gjorde landet mer attraktivt for utenlandske investorer. Også tidligere statlige bedrifter, særlig på energisektoren og banker kom nokså raskt i utenlandske hender. Dette ført til at landet opplevde en mer dynamisk økonomisk vekst, men samtidig økte avstanden mellom fattig og rik, og den sosiale situasjonen ble forverret for relativt store deler av befolkningen. Arbeidsledigheten steg og var i januar 2001 på 19,79 prosent. Siden 2013 har arbeidsledigheten vært jevnt synkende; fra vel 14 prosent til 5,7 prosent i 2018.

Allerede i 2000 var utenlandske investeringer i slovakisk næringsliv større enn i de forrige sju årene til sammen. Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med 1,2 prosent årlig i perioden 1990–2003. I 2003 var økningen på 4,5 prosent. Sammen med ni andre land ble Slovakia medlem av EU 1. mai 2004. Siden da og fram til 2018 har landets samlete økonomiske vekst vært på cirka 60 prosent.

Det kollektiviserte landbruket var et av de få næringsområder som fungerte noenlunde bra under kommuniststyret i Slovakia. Det var derfor først ingen stor begeistring for privatiseringspolitikken som startet i 1990 og som ble gjennomført i løpet av kort tid.

Jordbruksarealet dekker 49,7 prosent av Slovakia. I 2017 utgjorde jord- og skogbrukets bidrag til BNP 3,6 prosent. Ifølge Eurostats statistikk var det 24 460 gårdsbruk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket utgjorde da 3,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen. Den gjennomsnittlig størrelsen på gårdsbrukene var 77,5 ha i 2010 mot 50,2 ha i 2000.

På de fruktbare slettene i sørvest og sørøst dyrker man blant annet hvete og andre kornsorter, mais, solsikke og tobakk. På åser over mesteparten av det sørlige Slovakia er det vingårder. På markene i fjellområdene dyrkes det først og fremst poteter, havre og lin. Frukt og grønnsaker dyrkes stort sett over hele landet.

Av husdyr er storfe og svin de viktigste. I fjellene i det sentrale og nordlige Slovakia er det lange tradisjoner med sauedrift som ikke bare gir ull og kjøtt, men også melk til produksjon av noen spesielle slovakiske saueoster. Også oppdrett av fjærfe er viktig. Det drives også jakt, særlig på småvilt og fugl.

40,2 prosent av landets areal er dekket av skog. Staten eier 41 prosent av skogene. I 2017 ble det produsert 8 995 000 m3 trevirke, som i hovedsak ble brukt til industrielle formål. Papirindustrien er relativt stor sammenlignet med flere andre land i Sentral-Europa. Det produseres årlig cirka en million tonn papir, hvorav mesteparten eksporteres.

Fangst av fisk i elver og kanaler, samt i naturlige og kunstige innsjøer har lange tradisjoner i Slovakia. I kommunisttiden ble imidlertid mange elver sterkt forurenset, hvilket førte til en reduksjon av fiskebestanden. Etter omveltningen i 1989 er situasjonen gradvis blitt bedre. I flere innsjøer drives fiskeoppdrett, hovedsaklig av ørret og karpe. Produksjonen utgjorde 1090 tonn i 2013. Fiskerinæringens samlete bidrag til landets BNP er ubetydelig (0,002 prosent).

Slovakias brunkull- og lignittgruver er hovedsakelig konsentrert rundt Prievidza i landets sentrale del og i Vel'ký Krtíš. I fjellene lenger øst utvinnes det metallmalm, særlig jern, sink, kobber, bly, magnesitt, uran og kvikksølv. Ved Gbely i vest er det forekomster av råolje og naturgass, som imidlertid dekker bare en beskjeden del av landets samlete behov. Byggeindustrien har viktige ressurser i den hjemlige utvinningen av blant annet kalkstein, grus og mursteinsleire.

57,6 prosent av landets kraftproduksjon kom i 2016 fra de fire kjernekraftverkene i Bohunice og Mochovce. Vannkraft og kullkraftverk stod for henholdsvis 16,2 og 11,8 prosent. Når det gjelder råvarer til energiproduksjon, er Slovakia sterkt avhengig av utlandet. Dette gjelder særlig import av råolje og gass fra Russland.

Industrien, inklusiv byggebransjen, energisektoren og gruvedriften bidro med 35 prosent av BNP i 2017, da industriproduksjonen økte med 2,2 prosent i forhold til 2016. I 2017 var 22,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i industrien. Etter Slovakias medlemskap i EU i 2004 har landets industrisektor vært i sterk vekst. Målt etter de enkelte industrisektorenes samlete inntekt er de fem viktigste sektorene som følger: engineering 28 prosent, kraftindustri 18 prosent, kjemisk industri 13 prosent, bergverksindustri ni prosent og matvareindustri ni prosent.

Slovakia er Europas sjuende største produsent av motorvogner. I 2017 ble det produsert i alt 1 040 000 biler. Cirka 200 000 personer er direkte eller indirekte sysselsatt i bilproduksjonen, som står for 43 prosent av landets samlete industriproduksjon. Nedenfor følger en oversikt over de bilprosenter som er etablert i Slovakia, hvor de har produksjon og når produksjonen startet.

Oljeraffineriet Slovnaft i Bratislava raffinerer årlig mellom 5,5 og 6 millioner tonn råolje. Jernverket US Steel i Košice er den største integrerte stålprodusent i Sentral-Europa. I Žiar nad Hronom er det store aluminiumverket Slovalco (tidligere ZNSP), hvor Hydro har 55,3 prosent av aksjekapitalen.

Slovakia produserer også togvogner, skip, kjøle- og fryseskap og radioapparater. Trevirke-, papir- og tekstilindustrien er viktig, og den kjemiske industrien produserer blant annet gummi, plastmaterialer, kunstgjødsel, byggematerialer, kosmetikk og medikamenter. Konfeksjons- og skotøyindustrien har også lange tradisjoner. Næringsmiddelindustrien omfatter blant annet sukkerraffinerier, som bearbeider landets egenproduserte sukkerbeter. Slovakia har også møller, meierier, samt fremstilling av mineralvann, spritvarer, vin og øl. Flere slovakiske ølsorter har gjort seg bemerket også internasjonalt.

Det er betydelige muligheter for både sommer -og vinterturisme i Slovakia. De slovakiske fjellene, ikke minst Tatra- og Fatrafjellene, har ypperlig skiterreng. Sommerturister finner mange oppmerkede stier av varierende karakter. Slovakiske elver, innsjøer og en del kunstige dammer brukes til bading og annen vannsport. Bratislava, Košice og en rekke andre byer byr på verdifull historisk arkitektur, museer og andre kulturattraksjoner. Landet har mange borger og slott fra middelalderen og fra senere tidsperioder. Slovakia har også flere attraktive kurbadsteder med naturlig termalvann som brukes både av pasienter og andre badegjester. De viktigste kurbadstedene er Piešt'any, Trenčianske Teplice, Sliač, Bojnice og Bardejov.

Særlig etter at landet ble selvstendig satset myndighetene på turistnæringen, men til å begynne med var det problemer med dårlig utviklet tjenestesektor og svak markedsføring. Tilstrømningen av utenlandske turister har økt fra siste del av 1990-årene. Denne utviklingen har fortsatt etter landets medlemskap i EU i 2004. Antall turister økte fra 3,5 millioner i 2006 til 4,9 millioner i 2016. I løpet av denne perioden økte turistnæringens samlete bidrag til BNP fra 4,9 prosent til 6,2 prosent. Direkte og indirekte sysselsatte denne næringen i 2016 cirka 150 000 personer. Det er ventet at dette antallet vil øke til cirka 160 000 i 2027.

Etter at Slovakia ble medlem av EU og en del av EØS i 2004 er landets økonomi blitt meget åpen og utenrikshandelen stadig viktigere for den økonomiske veksten.

I 2017 utgjorde den samlede eksporten 80,57 milliarder USD. Importen var på 77,96 milliarder USD. Slovakia hadde med det et overskudd på handelsbalansen på 2,61 milliarder USD. De tre viktigste eksportprodukter er motorvogner, elektrisk maskineri/utstyr og elektronisk utstyr, herunder datamaskiner. De tre viktigste importproduktene er motorvogndeler, råolje og gass.

I 2016 var Slovakias fem viktigste eksportmarkeder som følger: Tyskland 21,9 prosent, Tsjekkia 11,9 prosent, Polen 7,7 prosent, Frankrike 6,1 prosent og Storbritannia 5,9 prosent. De fem viktigste markedene for slovakisk import var: Tyskland 20,2 prosent, Tsjekkia 16,9 prosent, Østerrike 9,8 prosent, Polen 6,5 prosent og Ungarn 6,1 prosent.

Slovakias jernbanenett er på 3626 km. Det samlete veinettet utgjør 54 869 km, hvor 420 km er motorveier. Landet har 35 flyplasser, hvorav to er større internasjonale flyplasser (Bratislava og Kočice) og seks er mindre internasjonale flyplasser (Piešťany, Sliač, Žilina, Poprad-Tatry, Prievidza, Nitra og Janíkovce). Donau og noen kanaler benyttes til både passasjertrafikk og lasteskipstrafikk, først og fremst til internasjonale forbindelser. Lengden av farbare vannstrekninger i Slovakia er 172 km, derav 38 km kanaler. Gitt landets sentrale plassering på det europeiske kontinentet er Slovakia et viktig transittland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.