Økonomi og næringsliv i Slovakia

Frem til 1948 var store deler av Slovakia preget av jordbruk, selv om det også fantes en rekke mindre og mellomstore industribedrifter i byene. I de påfølgende årtier gjennomførte det kommunistiske regimet en storstilt industrialisering av landet. Man plasserte nokså ensidig råvareproduksjon i Slovakia, mens de tsjekkiske områdene beholdt mesteparten av foredlingen til ferdige produkter. Denne manglende likevekten mellom de to delstatsrepublikkene var en av de viktigste medvirkende årsakene til at Slovakia og Tsjekkia skilte lag i 1993.

Som ny uavhengig stat hadde Slovakia et temmelig vanskelig utgangspunkt. I periodene under statsminister Vladimír Mečiar (1993–94 og 1994–98) oppnådde landet riktignok en merkbar økonomisk vekst, men Mečiar-regjeringens overgang til markedsøkonomi var halvhjertet og lite fremtidsorientert. Bedrifter ble ofte privatisert av ukyndige og korrupte kjøpere som enten ikke klarte å styre dem eller som solgte dem billig videre, ofte til utenlandske eiere. Samtidig var seriøse utenlandske selskaper nølende mht. investering i Slovakia, siden den politiske situasjonen i landet ble betraktet som ustabil. Den høyreorienterte regjeringen under Mikuláš Dzurinda som kom til makten i 1998, satte straks i gang reformer i retning av mer liberal markedsøkonomi. Forholdene ble mer oversiktlige, noe som gjorde landet mer attraktivt for utenlandske investorer. Også tidligere statseide bedrifter (særlig fra energisektoren) og banker kom nokså raskt på utenlandske hender. Landet har opplevd en mer dynamisk økonomisk vekst, men samtidig har avstanden mellom fattig og rik økt, og den sosiale situasjonen for relativt store deler av befolkningen er forverret. Arbeidsledigheten steg, i perioder var den over 20 %. Den begynte å avta noe etter 2002, delvis takket være sosiale reformer (17,2 % i 2003).

Allerede i 2000 var utenlandske investeringer i slovakisk næringsliv større enn i de forrige sju årene til sammen. Reell BNP økte med 1,2 % årlig i perioden 1990–2003, i selve 2003 var økningen 4,5 %. Det ventes at landets EU-medlemskap vil forsterke denne trenden. Industriens og jordbrukets andel i BNP har vært synkende etter 1998, mens den har vokst i tjenestesektoren. Den slovakiske koruna holder seg stabil, og nasjonalbanken har klart å holde inflasjonsraten lav (2,1–3,6 i 2003). Overgang til euro ventes i 2009 eller 2010.

Det kollektiviserte landbruket var et av de få næringsområder som fungerte noenlunde under kommuniststyret. I Slovakia var det derfor ingen stor begeistring for privatiseringspolitikken som startet i 1990. Likevel ble mesteparten av jordbruksproduksjonen privatisert i løpet av kort tid. Dyrket jord utgjør 27,8 % av landets areal (2004). Jordbrukssektoren har etter kommunismens fall slitt med skjerpet internasjonal konkurranse og med utilstrekkelige offentlige støtteordninger. Slovakias jordbruk, inkludert skogbruk, bidrar med 3,6 % til BNP og, medregnet skogbruk, jakt og fiske, sysselsetter 5,1 % av arbeidskraften (2003). Produksjonsveksten er 2,7 % (1993–2003).

På de fruktbare slettene i sørvest og sørøst dyrker man bl.a. hvete og andre kornsorter, mais, solsikke og tobakk. På åser over mesteparten av det sørlige Slovakia er det vingårder. På markene i fjellområdene dyrkes det først og fremst poteter, havre og lin. Frukt og grønnsaker dyrkes stort sett over hele landet.

Av husdyr er storfe og svin de viktigste. I fjellene i det sentrale og nordlige Slovakia er det lange tradisjoner med sauedrift som ikke bare gir ull og kjøtt, men også melk til produksjon av noen spesielle slovakiske saueoster. Også oppdrett av fjærfe er viktig. Det drives også jakt, særlig på småvilt og fugl.

Det er gode betingelser for og lange tradisjoner innen skogbruk i Slovakia. 39,4 % av landets areal er dekket av skog (2004). I de siste tiårene har man brukt trevirke nesten bare til industrielle formål, kun i liten grad til fyring. I 2003 ble det produsert 6 355 000 m3 trevirke, og aktiviteten er økende.

Ferskvannsfisk finnes i en rekke av Slovakias elver og i så vel naturlige som kunstige innsjøer. Selv om særlig karpe- og ørretfiske har tradisjoner i landet, gir fiskerinæringen bare et beskjedent bidrag til slovakisk økonomi. I kommunisttiden ble mange elver i Slovakia sterkt forurenset, og det førte til nokså kraftig reduksjon av fiskebestanden. Etter omveltningen i 1989 ble situasjonen gradvis bedre, og næringen er i moderat vekst. Det drives også fiskeoppdrett, først og fremst av ørret og karpe. I 2002 ble det til sammen fanget 2575 tonn fisk, hvorav 1240 tonn karpe, 752 tonn ørret og 132 tonn gjedde.

Slovakias brunkull- og lignittgruver er hovedsakelig konsentrert rundt Prievidza i landets sentrale del og i Vel'ký Krtíš. I fjellene lenger øst utvinnes det metallmalm, særlig jern, sink, kobber, bly, magnesitt og kvikksølv. Ved Gbely i vest er det forekomster av råolje og naturgass, som imidlertid dekker bare en beskjeden del av landets samlede behov. Byggeindustrien har viktige ressurser i den hjemlige utvinningen av kalkstein, grus, mursteinsleire o.a.

Landet produserer 30 657 GWh elektrisitet årlig (2004), hvorav 55,7 % kommer fra kjernekraftverkene i Jaslovské Bohunice og Mochovce, resten er fordelt på varme- og vannkraftverk. Når det gjelder råvarer til energiproduksjon, er Slovakia sterkt avhengig av utlandet, dette gjelder ikke minst import av råolje og gass fra Russland.

Industrien, inkl. byggebransjen, energisektoren og gruvedriften, bidrar med 29,6 % av BNP (2003) og sysselsetter 39 % av arbeidskraften (2004). Årlig nedgang i BNP er –3,1 % (1993–2003), men de seneste tallene antyder at denne utviklingen er i ferd med å snu (+ 9 % i 2003). Slovakias industri har etter kommunismens fall gjennomgått en stormfull utvikling, og flere tradisjonsrike bedrifter har måttet stenge eller legge om produksjonen. Hovedvekten ligger i maskin-, metall- og kjemisk industri. Noen nye bransjer er blitt introdusert, bl.a. har landet satset stort på bilindustrien. Volkswagen i Bratislava er for lengst (siden 1991) blitt en av landets viktigste bedrifter; ved Trnava er PSA Peugeot Citroën i ferd med å starte produksjon, mens det sørkoreanske KIA har begynt å bygge sine produksjonslokaler ved Žilina.

Andre bedrifter av sentral betydning er oljeraffineriet Slovnaft i Bratislava, jernverket US Steel i Košice og aluminiumsverket ZSNP i Žiar nad Hronom. Slovakia produserer også togvogner, skip, kjøle- og fryseskap og radioapparater.

Trevirke-, papir- og tekstilindustrien er viktig, og den kjemiske industrien produserer bl.a. gummi, plastmaterialer, kunstgjødsel, byggematerialer, kosmetikk og medikamenter. Konfeksjons- og skotøyindustrien har også lange tradisjoner. Næringsmiddelindustrien omfatter bl.a. sukkerraffinerier, som bearbeider landets egenproduserte sukkerbeter, videre møller, meierier, samt fremstilling av mineralvann, spritvarer, vin og øl. Flere ølsorter har gjort seg bemerket også internasjonalt.

Det er betydelige muligheter for så vel sommer- som vinterturisme i Slovakia. De slovakiske fjellene, ikke minst Tatra- og Fatrafjellene, har ypperlig skiterreng. Sommerturister finner mange oppmerkede stier av varierende karakter. Slovakiske elver, innsjøer og en del kunstige dammer brukes til bading og annen vannsport. Bratislava, Košice og en rekke andre byer byr på verdifull historisk arkitektur, museer og andre kulturattraksjoner. Landet har mange borger og slott fra middelalderen og fra senere tidsperioder. Slovakia har også mange attraktive kurbadesteder med naturlig termalvann som brukes både av pasienter og andre badegjester. De viktigste kurbadstedene er Piešt'any, Trenčianske Teplice, Sliač, Bojnice og Bardejov.

Særlig etter at landet ble selvstendig satset myndighetene på turistnæringen, men til å begynne med var det problemer med dårlig utviklet tjenestesektor og svak markedsføring. Tilstrømningen av utenlandske turister har økt betraktelig fra siste del av 1990-årene av, men næringen er fortsatt under utvikling. I 2001 ble landet besøkt av 1 220 000 utenlandske turister, de fleste fra Tsjekkia, Polen, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Etter en vanskelig omleggingsperiode i 1990-årene har både eksport og import økt merkbart, og underskuddet i handelsbalansen har gradvis blitt mindre. I 2003 eksporterte landet varer for 803 238 mill. slovakiske korunaer, importen samme år utgjorde 825 673 mill. korunaer.

De viktigste eksportlandene er Tyskland, Tsjekkia, Italia, Østerrike og Polen. Landet importerer først og fremst fra Tyskland, Russland, Tsjekkia, Italia, Frankrike og Østerrike.

Slovakias jernbanenett omfatter 3660 km (2004), mens asfaltert veinett har 17 780 km totalt (2004). Flytrafikken benyttes til både hjemlige og internasjonale forbindelser. Landet har 5 internasjonale flyplasser (Bratislava, Kočice, Piešt'any, Poprad og Sliač). Donau og noen kanaler benyttes til både passasjertrafikk og lasteskipstrafikk, først og fremst til internasjonale forbindelser. Lengden av farbare vannstrekninger er 172 km, derav 38 km kanaler (2004).

Myndighetene ønsker å kunne benytte landets sentrale plassering på det europeiske kontinentet, og satser stort på bygging av kommunikasjonsveier som vil gi Slovakia posisjon som et viktig transittland. På den annen side har man etter 2000, på tross av motstand fra befolkningen, redusert tilbudet innen lokal tog- og busstrafikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.