Både den vokale og den instrumentale folkemusikken har ofte dansekarakter, med diatonisk, dur-preget melodikk og symmetrisk oppbygning. Viktige instrumenter er dudy (sekkepipe), klarinett og fiolin. I de østlige delene brukes tradisjonelt også hakkebrett, og tonaliteten har et mer alderdommelig preg, med bruk av ikke-diatoniske skalaer.

Røtter går tilbake til den gregorianske sangen, som ble innført på 900-tallet. Tysk minnesang blomstret på 1200-tallet og bidrog til utviklingen av den verdslige folkevise på 1300-tallet. Under luxembourgerne var Praha et viktig internasjonalt kultursentrum; her virket bl.a. den franske ars nova-komponisten Guillaume de Machaut, og polyfonien blomstret. Etter en musikalsk nedgangstid som følge av de ødeleggende husitterkrigene utviklet det seg fra 1500-tallet et aristokratisk, internasjonalt betont musikkliv knyttet til fyrstehoff, adel og borgerlaug.

Etter Trettiårskrigen var musikken i hovedsak knyttet til den katolske kirken inntil midten av 1700-tallet, da musikere fra Čechy og Morava spilte en ledende rolle i utviklingen av tysk og østerriksk tonekunst (sonateform, wienerklassisisme). Johann Stamitz (Jan Stamic) og Franz Xaver Richter stod sentralt i Mannheimskolen, som gav støtet til utviklingen av symfonisk musikk, og pianovirtuosene og komponistene Johann Ladislaus Dussek (Jan Ladislav Dušek) og Johann Nepomuk Hummel fikk betydning for klavermusikkens utvikling.

På begynnelsen av 1800-tallet startet en nasjonal reisning som kom til fullt uttrykk i operaer og symfoniske verker av Bedřich Smetana og Antonín Dvořák, inspirert av tsjekkisk folkemusikk. Den nasjonale linje ble fortsatt av Zdeněk Fibich, Josef Suk og Vítězslav Novák. En av de mest særpregede komponister i nyere tid er Leoš Janáček.

Fra 1960-årene ble kontakten med vestlig musikk styrket. Komponister som Miroslav Kabeláč og Jan Rychlík kombinerte ulike komposisjonsteknikker. Rudolf Komorous er påvirket av Cage og aleatorikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.