Milan Kundera

Faktaboks

Milan Kundera
Uttale
kˈundera
Født
1. april 1929, Brno, Tsjekkoslovakia (nå Tsjekkia)

Milan Kundera. Foto fra 1978.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Milan Kundera er en tsjekkisk-fransk forfatter og professor i litteratur. Han gjorde seg først bemerket som dramatiker, men er mest kjent for romanen Tilværelsens uutholdelige letthet (1984). Kundera kom i konflikt med de politiske lederne i Tsjekkoslovakia, bosatte seg i Frankrike i 1975 og ble fratatt statsborgerskapet i 1979. Etterhvert gikk han over til å skrive på fransk og han betrakter seg som del av den franske samtidslitteraturen. Kundera har en rekke ganger vært nominert til Nobelprisen i litteratur.

Bakgrunn

Milan Kundera er sønn av professor i musikkvitenskap Ludvík Kundera, og studerte først komposisjon. Senere utdannet han seg innen teater og film og ble lektor ved filmhøyskolen i Praha.

Som ungdom var Kundera medlem av kommunistpartiet, men han kom etter hvert i konflikt med de politiske lederne i Tsjekkoslovakia som han mente var altfor autoritære. Man har diskutert hvor sterkt Kunderas politiske engasjement i ungdommen var. Både forfattere i Vest-Europa og tsjekkiske eksilforfattere har hevdet at ryktet om at han hadde vært agent for regimet, var en del av en svertekampanje mot ham. Kundera var aktiv under oppstanden i Praha 1968. I 1975 bosatte han seg i Frankrike, og han ble fratatt sitt tsjekkoslovakiske statsborgerskap i 1979. Etter en kort tid som lektor ved universitetet i Rennes ble han professor ved École des hautes études i Paris.

Inspirasjon og tematikk

Kundera er ingen typisk dissidentforfatter, og han har ofte understreket at han er mer opptatt av litterære problemer enn av politiske spørsmål. Han mener han har lært mye av eldre litteratur og har pekt på renessanseforfattere som Giovanni Boccaccio, Franςois Rabelais og spesielt Miguel de Cervantes som sine forbilder. Han har også fått sterke impulser fra forfatterne på 1700-tallet som interesserte seg for det problematiske forholdet mellom virkelighet og dikterisk illusjon. Særlig gjelder dette engelskmennene Henry Fielding og Laurence Sterne og franskmannen Denis Diderot. Blant nyere forfattere ser han på Robert Musil og Franz Kafka som sine læremestre. Han har også vært sterkt opptatt av filosofer som Friedrich Nietzsche og Martin Heidegger.

Selv om Kundera ikke ser på seg selv som en politisk forfatter, behandler mange av bøkene hans situasjonen til skapende individer som lever i totalitære samfunn. Han skildrer ikke bare tvangen og frykten, men også fristelsen til å innordne seg for dermed å få et enkelt og behagelig liv. Typisk for fortellermåten hans er kombinasjonen av beretning og refleksjon. Han forener også gjerne tragiske og komiske elementer, og særlig de første romanene hans er sterkt preget av ironi og satire. I flere av bøkene ser man også hvor opptatt Kundera er av musikk. Blant annet har sentrale komponister fra 1900-tallet, som Béla Bartók og Arnold Schönberg, hatt mye å si for utviklingen av formen og skrivemåten hans.

Dramatikk

Kundera gjorde seg først bemerket som dramatiker. Hans drama Majitelé klíčů (1962, "Nøklenes eiere") var det første i modernistisk stil på tsjekkiske teaterscener etter sosialrealismens enevelde på 1950-tallet. Et annet skuespill som har fått oppmerksomhet, er Jakub a jeho pán (1971, "Jakob og hans herre") som er en fantasifull omskriving av en roman av Diderot.

Romaner

Men det er som romanforfatter han har høstet størst internasjonal anerkjennelse. Blant Kunderas romaner kan nevnes:

  • En spøk, utgitt 1967 (originaltittel: Žert, norsk oversettelse 1986)
  • Avskjedsvalsen, utgitt 1972 (originaltittel: Valčík na rozloucenou, norsk oversettelse 1978)
  • Livet er et annet sted, utgitt 1973(originaltittel: Život je jinde, norsk oversettelse 1975)
  • Latterens og glemselens bok, utgitt 1978 (originaltittel: Kniha smíchu a zapomnění, norsk utgave 1987)

Kunderas mest kjente roman, og også den av bøkene hans som best illustrerer det totale bruddet med sovjet-ideologien, er Tilværelsens uutholdelige letthet utgitt 1984 (originaltittel: Nesnesitelná lehkost bytí, norsk oversettelse samme år). Boken ble filmatisert av Philip Kaufman 1988.

Den siste romanen han skrev på tsjekkisk var Udødeligheten, utgitt 1990(originaltittel: Nesmrtelnost, norsk oversettelse 1996).

Etter at Kundera flyttet til Frankrike, gikk han gradvis over til å skrive bøkene sine på fransk. Han mener selv at han nå bør betraktes som en representant for samtidens franske litteratur. Også bøkene skrevet på fransk har oppnådd stor anerkjennelse, men de er ikke så kjente som de siste romanene han skrev i sitt hjemland. Blant romanene på fransk kan nevnes Identitet, utgitt 1998 (originaltittel: L'Identité, norsk oversettelse samme år) og Uvitenheten utgitt 2000 (originaltittel: L'Ignorance, norsk oversettelse 2003). I 2014 utga han En fest for ubetydeligheten (originaltittel: La Fête de l'insignifiance, norsk oversettelse 2017).

Kortprosa og essayer

Mest kjent av hans kortprosa er de tre bind Směšné lásky (1963–68. Et utvalg kom i norsk oversettelse 1986 under tittelen "Latterlige kjærlighetshistorier").

Noen av hans viktigste essayer om litteratur er samlet i L'Art du roman (1986, norsk oversettelse "Romankunsten", 1987). En annen essaysamling, Les Testaments trahis (1993), kom på norsk i 1994 med tittelen "Forrådte testamenter".

Utmerkelser

Et utvalg

  • Prix Jérusalem i 1985
  • Det franske Akademis store pris i 2001.
  • I 2010 ble han æresborger av sin fødeby Brno.
  • I 1983 ble en nyoppdaget asteroide oppkalt etter ham.
  • Kundera ble tildelt Franz Kafka-prisen i 2020.

Utgivelser

Romaner

  • 1967 – En spøk. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Žert. (Dreyer, 1981)
  • 1969 – Livet er et annet sted. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Život je jinde. (Gyldendal, 1975)
  • 1976 – Avskjedsvalsen. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Valčík na rozloučenou. (Gyldendal, 1978)
  • 1979 – Tamina. Oversatt fra tsjekkisk av Milada Blekastad. Originaltittel: Kniha smíchu a zapomnění. (Gyldendal, 1980). Senere utgaver, fra 1987, har tittelen Latterens og glemselens bok)
  • 1984 – Tilværelsens uutholdelige letthet. Oversatt av Kjell Olaf Jensen og Michael Konupek. Originaltittel: Nesnesitelná lehkost bytí. (Aventura, 1984, senere utgaver på Cappelen og CappelenDamm)
  • 1990 – Udødeligheten. Oversatt fra tsjekkisk av Michael Konupek og Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Nesmrtelnost. (Aventura, 1990)
  • 1994 – Langsomheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: La lenteur. (Aventura, 1996)
  • 1998 – Identiteten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'identité. (Cappelen, 1998)
  • 2003 – Uvitenheten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'ignorance. (Cappelen, 2003)
  • 2013 - En fest for ubetydeligheten. Oversatt fra fransk av Thomas Lundbo. Originaltittel: La fête de l'insignifiance. (Capplen Damm, 2017)

Novellesamlinger

  • 1963 – Latterlige kjærlighetshistorier. Oversatt fra tsjekkisk av Ådne Goplen. Originaltittel: Směšné lásky. (Dreyer, 1982)

Essayer

  • 1993. – Forrådte testamenter. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Les testaments trahis. (Aventura, 1994)
  • 1986. – Romankunsten. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: L'art du roman. (Aventura, 1987)
  • 2005. – Forhenget: essay i syv deler. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Le rideau. (Cappelen, 2007)
  • 2009. – Et møte. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen. Originaltittel: Une rencontre. (Cappelen Damm, 2013)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg