Artikkelstart
Sionisme er opprinnelig betegnelsen på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel (Eretz Israel). Navnet er avledet av Sion (Zion), en av de jødiske betegnelsene på Tempelhøyden og byen Jerusalem.
Faktaboks
- Uttale
- sionˈisme
Ideen har røtter helt tilbake til det babylonske eksil (586–538 fvt.) og ble forsterket etter Tempelets ødeleggelse i år 70 evt. og romernes gradvise fordrivelse av jødene fra Judea. Ønsket om å vende tilbake kommer til uttrykk hos profetene i Den hebraiske bibel, i messianske forestillinger, i den rabbinske litteraturen, i den jødiske liturgien og i folkloristiske tradisjoner.
Moderne sionisme oppstod mot slutten av 1800-tallet som et svar på fortsatt diskriminering og økende antisemittisme i Europa, der den antijødiske propagandaen nå ikke lenger var begrenset til religiøse fordommer, men også dreide seg om de nye raseteoriene. De nye nasjonale strømningene i Europa førte til at også jødene begynte å betrakte seg selv som en nasjon med rett til et eget land. Pogromene i Russland 1881–82 førte til dannelsen av Hovevei Zion (Sions venner), som opprettet og støttet nye landbrukskolonier i Palestina.
Jødiske forfattere og tenkere (Moses Hess, Ascher Ginzberg, Martin Buber) søkte å revitalisere jødisk kultur og identitet med jødenes gamle hjemland som sentrum. Å gjenopplive hebraisk som talespråk ble en viktig del av denne ideen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.