film i Tsjekkia – Store norske leksikon

Tsjekkia har lenge vært kjent for en rekke fremragende tegnefilmserier for barn, som Zdenek Milers lange serie om Muldvarpen.

Tsjekkia, tegnefilm

Av Ukjent/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Askepott og prinsen får hverandre til slutt i Tre nøtter til Askepott.

Copyright: NRK.

Lisens: Udefinert

De første tsjekkiske filmene ble vist i 1898 på den store arkitekturutstillingen i Praha. I 1907 åpnet det første faste kinolokalet, og fra 1908 laget produksjonsselskapet Kinofa populære filmer. Fra 1920 fantes et fast filmatelier i Praha, og i 1930-årene bygde Miloš Havel atelierene i Barrandov i utkanten av byen. En rekke tsjekkiske romaner ble filmatisert.

Periodens mest kjente regissør var Gustav Machatý med Erotikon (1929) og Extase (1933). Sistnevnte gjorde Hedy Lamarr verdensberømt. Stumfilmens store komikere var Vlasta Burian og paret Voskovec og Werich. De fortsatte også etter at lydfilmen var kommet, blant annet i samarbeid med regissøren Martin Frič.

Tsjekkoslovakisk film etter andre verdenskrig

Den første til å markere seg etter andre verdenskrig var Karel Steklý, som med Sirenen (1947) vant Gulløven ved Venezia-festivalen. Fra 1958 forente Alfred Radok film og teater i sitt laterna magica. Jiří Trnkas dukkefilmer ble verdensberømte, og tsjekkisk animasjonsfilm, særlig tegnefilmer for barn, ble en stor eksportartikkel.

I 1960-årene begynte tsjekkisk film for alvor å gjøre seg internasjonalt bemerket, med regissører som Vojtěch Jasný med En dag kom en katt (1963), Ján Kadár og Elmar Klos med Den lille butikk (1965; Oscar-pris), Miloš Forman med En blondines kjærlighet (1966), Jan Němec med Rapport fra selskapet og dets gjester (1966), Ewald Schorm med Den fortapte sønnens hjemkomst (1966), Jiří Menzel med Tog under oppsikt (1966; Oscar-pris), Karel Kachyňa med Kočár do Vidně (1966) og Věra Chytilová med Tusenfryder (1966).

I 1970 ble de fleste av disse filmene stoppet av myndighetene, og regissører som Forman, Jasný, Juráček og Ivan Passer bosatte seg i utlandet. Etter noen år kunne enkelte igjen arbeide. Blant annet laget Věra Chytilová Epleleken (1976) og Praha, Europas urolige hjerte (1986), og Jiří Menzel filmatiserte Hrabals burleske romaner. En verdenskjent animatør er Jan Švankmajer. Blant andre navn kan nevnes Jiří Krejčík og Karel Smyczek.

Tsjekkisk film etter fløyelsrevolusjonen

I 1990 slapp myndighetene fri flere forbudte eller knapt viste filmer fra perioden 1967–1970. Filmatelierene i Barrandov og barnefilmproduksjonen i Zlín (tidligere Gottwaldov) ble omorganisert. Studioet Koliba i Bratislava er etter delingen av Tsjekkoslovakia blitt sentrum for Slovakias filmproduksjon.

Tsjekkisk filmproduksjon nådde en topp med 23 kinofilmer i 1995. Blant aktive regissører er Jan Svěrák, som vant Oscar-pris for beste fremmedspråklige film med sin Kolya (1996), Oldřich Trojan, Zdeněk Tyc og Irena Pavlásková. Ved Filmakademiet i Praha (FAMU) undervises det i film på universitetsnivå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ulike lands filmindustri

Sveinung Wålengen