Poetismen

Artikkelstart

Poetismen var en tsjekkisk kunstnerisk avantgardebevegelse, som hadde sin storhetstid i 1920-årene. Bevegelsen forente en gruppe unge kunstnere som skulle få avgjørende betydning for tsjekkisk kunst i det meste av 1900-tallet.

Gruppen sto først frem i 1920 under navnet Devětsil. Gruppen tok navnet sitt fra det tsjekkiske ordet for planten pestrot, som også spiller på tallordet ni. Organisator og viktigste teoretiker var Karel Teige, som skrev manifestet "Poetismus" (Poetismen) i 1924.

Program og livsstil

Poetismens kunstnere var i 1920-årene sterkt venstreorienterte. De mente at det var kunstens oppgave å stå for den mentale og kulturelle delen av en kommende revolusjon til befrielse av mennesket. Kunsten skulle virke ved sin egenart, sammen med målrettet politisk aktivitet, men skulle ikke være underordnet denne. Poetismen ble dermed både et kunstnerisk program og en livsstil. Poetismens kunstnere fant inspirasjon i eksotiske kulturer, moderne fransk poesi (særlig Guillaume Apollinaire i Karel Čapeks gjendiktning) og i triviallitteratur og annen ringeaktet kunst som var populær hos storbyproletariatet.

Omkring 1930 gikk poetismen som felles bevegelse i oppløsning, på grunn av uenighet om kommunistpartiets politikk, forholdet mellom kunst og kommers, og i et oppgjør med poetismens optimistiske livsoppfattelse. Flere av poetismens kunstnere fortsatte i 1930-årene i surrealismen.

Medlemmer

En rekke sentrale kunstnere var tilknyttet gruppen i kortere eller lenger tid. Her et utvalg innen ulike kunstarter.

Forfattere

Billedkunstnere

Regissører og scenekunstnere

Komponister

  • Jaroslav Ježek (1906–1942)

Arkitekter

  • Karel Honzík (1900–1966)
  • Jaromír Krejcar (1895–1949 eller 1950)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg