Jan Hus, tsjekkisk teolog og forfatter. Studerte ved Karls-universitetet i Praha, ble 1396 magister, presteviet 1400, 1401 dekanus ved det filosofiske fakultet, 1402 rektor. Virket som universitetslærer, forfatter av mange latinske skrifter og latinsk predikant for universitetet. Hus sluttet seg til den tsjekkiske reformbevegelsen og ble 1402 predikant ved Betlehemskapellet i Praha, det første forsamlingshus i Europa med forkynnelse utelukkende på folkespråket. I 1405 påla erkebiskopen Hus å tale ved de årlige prestesynoder for å motvirke den moralske oppløsningen i kirken. Prekenene skaffet Hus mange fiender blant presteskapet. I den lidenskapelige teologiske debatten om John Wycliffe som ble utløst ved universitetet etter 1401, inntok Hus et moderat standpunkt blant Wycliffes tilhengere, og tok i skriftet De corpore Christi (1406) avstand fra hans remanenslære og andre læresetninger.

Hus arbeidet for å opplyse folket om den kristne livspraksis, høyne moralen og motarbeide prestenes maktmisbruk. Han ivret for at prestene skulle være av samme nasjon som deres sognebarn og preke og lese fra Bibelen på folkespråket. Han fikk revidert de tidligere tsjekkiske bibeloversettelsene, som ble samlet i en enhetlig bibeltekst med ny ortografi med diakritiske tegn. Dessuten skrev han De orthographia bohemica, en liten ABC for barn m.m. Hus innførte tsjekkisk sang i kirken, skrev selv noen salmer og en rekke tsjekkiske skrifter og polemikker som fikk stor utbredelse. I alt dette hadde han full støtte av kong Vaclav 4, en del av adelen og borgerskapet.

I 1409 gjorde kongen universitetet i Praha tsjekkisk, og de ca. 1000 tyske lærere og studenter forlot Praha og slo seg ned i Leipzig. 1410 ble Hus valgt til rektor for det nyorganiserte universitetet. Samme år lot erkebiskopen brenne alle avskrifter av Wycliffes verker, bannlyste Wycliffes tilhengere og forbød all prekenvirksomhet i kapeller, bl.a. i Betlehemskapellet. Hus nektet å adlyde ordre. Kongen beslagla mange presters eiendommer «til vederlag for Wycliffes bøker», fordrev erkebiskopen, som døde like etter, og appellerte Hus' sak til kurien i Roma.

Hus støttet seg i sin polemikk mot kirkens misbruk av makten (bl.a. avlatshandel) stadig sterkere til Wycliffe, og den nye erkebiskopen utlyste interdikt over Hus og byen Praha så lenge Hus oppholdt seg der. Hus flyttet i oktober 1412 til sine adelige venner på landet, men fortsatte å preke for folket i det fri.

Han skrev nå sine betydeligste tsjekkiske skrifter, Om erkjennelsen av den rette vei til frelse, tilegnet kvinnene, den store tsjekkiske Postillen (1413) m.m., samt på latin en avhandling om kirken, De ecclesia, som inneholdt hans lære. Hus' skrifter ble spredt i utallige avskrifter, og dannet med sin stil og forenklede rettskrivning grunnlaget for et enhetlig tsjekkisk skriftspråk. Mange av dem er fortsatt levende litteratur, særlig brevene. På latin ble de første gang utgitt av Martin Luther i 1536. Kritisk utgave av samlede skrifter i 25 bd. utgis av Bartoš og Ryba i Praha fra 1959.

Da kong Václav 4 i 1411 avstod sine rettigheter til den tyske keiserkronen til sin bror Sigismund, oppfordret Sigismund Hus til å legge sin sak frem for konsilet i Konstanz. Keiseren gav Hus et leidebrev som sikret ham fri reise til og fra og personlig frihet under oppholdet. I Konstanz skrev Hus bl.a. en uttalelse om legfolks rett til nattverden i form av brød og vin (legmannskalken), som noen av hans tilhengere begynte å dele ut i Praha. Hus fant ingen grunn for å forby kalken. Han ble vennlig mottatt av pave Johannes 23, som imidlertid selv ble avsatt av konsilet.

November 1414 ble Hus arrestert og kastet i fengsel, der han ble alvorlig syk. Han ble hardt forhørt, men han avslo å tilbakekalle det han hadde lært, og påberopte seg løftet om offentlig audiens ved konsilet. Fra fengselet skrev han gripende brev til venner og til sin menighet ved Betlehemskapellet. Etter voldsomme protester mot fengslingen av Hus i Böhmen, hos kongen og adel (også polsk adel), måtte keiser Sigismund gripe inn, og Hus fikk lov til å forsvare seg ved konsilet i keiserens nærvær. Da Hus ikke ville tilbakekalle det han hadde lært om Guds sannhet uten at det ble bevist noen vranglære hos ham, ble han høytidelig erklært for kjetter, bannlyst og overgitt til «den verdslige arm», dvs. keiseren. Han ble brent på bål ved bredden av Rhinen 6. juli 1415, fast overbevist om at sannheten ville seire til slutt, et ord som ble husittenes slagord (se husitter), og som i 1918 ble satt på den tsjekkoslovakiske presidentens banner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.