Johannes Kepler

Faktaboks

Johannes Kepler
Keppler
Johannes Johan Kepler
Født
27. desember 1571
Død
15. november 1630
Fødested
Weil der Stadt i Württemberg

Den tyske astronom Johannes Kepler (1571–1630) er særlig kjent for sine tre lover om planetenes banebevegelse, som han satte opp etter å ha bearbeidet Tyge Brahes observasjoner. Lovene danner grunnlaget for den moderne astronomien (se Keplers lover). I sitt betydeligste verk Astronomia nova, som kom i 1609, gjorde han også rede for gravitasjonen. Han forklarte at flo og fjære skyldes Månens tiltrekningskraft.

Johannes Kepler av /※. Gjengitt med tillatelse

Johannes Kepler er særlig kjent for sine tre lover om planetenes banebevegelse. Lovene danner grunnlaget for den moderne astronomien. I sitt betydeligste verk Astronomia nova, som kom i 1609, gjorde han også rede for gravitasjonen. Han forklarte at flo og fjære skyldes Månens tiltrekningskraft.

Kepler dokumenterte en supernova i 1604, senere kjent som Keplers nova. Han skrev en bok samme år, De Stella Nova. En illustrasjon i boken lokaliserer Keplers nova til stjernebildet Slangebæreren. Det finnes fortsatt 35 eksemplarer av førsteutgaven av boken.

av . Begrenset gjenbruk

Modellen Kepler brukte for å forklare planetenes relative avstand fra Solen i det kopernikanske system.

Kepler, Johannes av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Johannes Kepler var en tysk astronom og matematiker. Han utviklet Keplers lover, som er tre lover som beskriver planetenes bevegelse omkring Solen. Han utviklet lovene etter nøyaktig studium av planetenes bevegelser og på grunnlag av Tycho Brahes observasjoner.

Biografi

I 1588 kom han til universitetet i Tübingen der han lærte Nicolaus Copernicus' ideer å kjenne og der Michael Maestlin ble hans lærer og venn. I 1594 fikk han i Graz en lærerstilling som han gav opp i 1600 på grunn av religiøse skrupler, og tok imot et tilbud fra Tycho Brahe om å være assistent i hans observatorium i nærheten av Praha. Ved Tycho Brahes uventede død 1601 utnevnte Rudolf 2 Kepler til keiserlig matematiker. Han fikk her overlatt Tycho Brahes store og rikholdige observasjonsmateriale, det nøyaktigste som den gang fantes, og idet han fulgte en anvisning av Tycho Brahe om å studere planeten Mars' bevegelser, fant han de tre lover for planetenes bevegelse, Keplers lover.

På slutten av sitt liv led Kepler i mange år av dårlig helse. Til dette kom at han ikke fikk sin lønn utbetalt (på grunn av økonomiske vanskeligheter var han hele sitt liv tvunget til å stille horoskoper, skjønt han selv neppe trodde på dem, og familievanskeligheter. Hans mor ble anklaget som heks i 1620, og det lyktes ikke Kepler å få henne løslatt før hun hadde sittet 13 måneder i fengsel.

Vitenskapelig betydning

Det trolig viktigste av alle Keplers verker, Astronomia nova (Praha, 1609), inneholder Keplers to første lover og viktige bidrag til forståelse av gravitasjonen. Han forklarte for eksempel flo og fjære som en følge av Månens tiltrekning. I 1610 fikk han tak i en av Galileo Galileis nye kikkerter og brukte den til observasjoner. Året etter skrev han sin Dioptrice, hvor det blir gitt en teori for kikkerten og flere forbedringer av denne. Den store vinhøsten i 1613 fikk ham til å studere metoder for beregning av volumet av kar, og i 1615 utgav han Nova stereometria doliorum, der han gav grunnlaget for infinitesimalregningen. I 1618 utgav han De cometis, 1619 De harmonice mundi som inneholder hans 3. lov.

Kepler har æren av å ha innført logaritmene i Tyskland, med et verk Chilias logarithmorum som ble trykt 1624.

Keplers store hovedarbeid, å fullføre og utgi Tycho Brahes tabeller, som var knyttet til keiser Rudolfs navn, ble stadig hindret av krig, og først i 1627 kunne han publisere dem sammen med logaritmetabeller og brytningstabeller og med Tycho Brahes katalog over 777 stjerner, som Kepler hadde økt til 1005.

I 1626 flyttet han til Ulm og 1628 til Sagan i Schlesien. Han døde i Regensburg 15. november 1630. Keplers omfattende arbeider ble kjøpt av Katarina 2 i 1724 og deponert i observatoriet i Pulkovo, der de senere ble funnet igjen av dr. Christian Frisch, som gjennomgikk og utgav dem i verket Joannis Kepleri opera omnia (8 bind, 1858–71). I 1930 ble det sendt ut en jubileumsutgave.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Connor, James A.: Keplers heks : et liv med astronomi, religionsstrid, politiske intriger og hekseprosesser, 2005, isbn 82-496-0703-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg