Böhmen er navnet på den vestlige delen av Tsjekkia. Dagens Tsjekkia omfatter de historiske landskapene Böhmen (Čechy), Mähren (Morava) og deler av Schlesien (Slezsko). Adjektivet ‘český’ viser på tsjekkisk både til ‘bøhmisk’ og ‘tsjekkisk’.

Böhmen ble et kongerike i 1198 og var en del av Det tysk-romerske rike og senere Habsburg-riket. I 1918 ble Böhmen en del av den nyopprettede staten Tsjekkoslovakia.

Böhmen har navn etter de keltiske boierne, som trengte inn i Mellom-Europa på 400-tallet fvt. De ble fordrevet av germanske folk (markomannere) i årene omkring Kristi fødsel. På 300–400-tallet evt. begynte germanerne å vandre videre. I løpet av 400- og 500-tallet trengte slaviske stammer inn fra nord og nordøst. De slaviske innbyggerne fikk fellesbetegnelsen tsjekkere, etter stammer rundt den seinere hovedstaden Praha. Disse hadde igjen tatt navn etter sin mytiske første leder, Čech. Tsjekkere er i dag navn på befolkningen ikke bare i det egentlige Böhmen, men også i Mähren.

Den første bøhmiske statsdannelsen skriver seg fra 800-tallet og omfattet et lite landområde rundt Praha styrt av přemyslid-dynastiet. Dette utvidet seg til å omfatte omtrent dagens Böhmen, Mähren og Kłodzko (Kladsko), som i dag ligger i Polen. Böhmen ble kongerike i 1198 og var fra da av og fram til opprettelsen og fram til Det hellige tysk-romerske rikes oppløsning i 1806 en del av dette.

Tidlig på 1300-tallet tok Luxemburg-dynastiet over og utvidet etter hvert landområdene i bøhmisk besittelse til også å omfatte Schlesien og Oberlausitz.

Karl den fjerde ble konge av Böhmen i 1346. I 1348 opprettet han den bøhmiske krone, en statsdannelse som kunne overleve også etter at dynastiet var utdødd. De bøhmiske kronlandene var inndelt i et hovedland, Böhmen, og lemmer, som var betegnelsen inkorporerte landområder fikk.

I 1355 ble Karl den fjerde kronet av paven som tysk-romersk keiser og gjorde Praha til keiserlig residensby, noe som gjorde byen til et europeisk kultur- og vitenskapssentrum. Karlsuniversitetet ble grunnlagt i 1348 og var det første universitetet nord for Alpene og øst for Rhinen. Karl den fjerde  beskyttet tyskerne i Böhmen, men krevde at de skulle lære barna sine både tsjekkisk og tysk.

Tidlig på 1400-tallet ble den katolske kirkens dominans utfordret av Jan Hus. Blant de øvre sosiale lagene av tyske innbyggere var støtten til paven bastant. Husitteropprøret varte fra 1419 til 1436. Keiser Sigismund, som gjorde krav på den bøhmiske kronen, ble jaget ut av en bondehær i 1420 og fram til 1436 var Böhmen uten konge. Det regnes av mange som Europas første revolusjon.

Ved konsilet i Basel i 1436 kom det til en avtaleordning – de såkalte kompaktata – der både katolisismen og den moderate retningen innen husittismen, utraquismen, ble lovlige trosretninger i Böhmen. Paven godkjente ikke kompaktata.

I 1512 ble størstedelen av Det tysk-romerske riket delt inn i ti rikskretser. De landområdene i riket som lå under den bøhmiske krone (Böhmen, Mähren, Schlesien og Lausitz) forble intakt, som «nicht eingekreist».

Etter at kong Ludvig 2 av Ungarn og Bøhmen falt i slaget ved Mohács i 1526, ble erkehertug Ferdinand 1 av Østerrike Böhmens nye konge. Bøhmen ble dermed en del av habsburgmonarkiet.

I 1618 ble Borgen i Praha stormet av 200 protestanter. To katolske rådsherrer, innsatt av keiseren, ble kastet ut av vinduet på borgen i Praha, anklaget for å ha brutt bestemmelsene om religiøs toleranse. Dette utløste Trettiårskrigen i Europa. Det tsjekkiske opprøret ble slått ned i Bílá Hora (Hvitfjellet) den 8. november 1620. Motreformasjonen satte inn.

I 1622 fikk jesuittene kontrollen over hele utdanningssystemet. Katolisismen ble den eneste tillatte konfesjon i 1627, noe som utgjorde et slag mot de særegne tsjekkiske trosformene. Eliten ble germanisert. På slutten av 1700-tallet var tsjekkisk språk trengt vekk fra de fleste offisielle sammenhenger, i skolen, administrasjonen, på universitetet og i litteraturen. Samtidig nådde opplysningstiden Wien, og det kom til reformer. Jesuittenes stilling ble svekket, pliktarbeidet opphørte til fordel for skatt, og livegenskapet ble opphevet.

På slutten av 1700-tallet oppstod det en tsjekkisk nasjonal bevegelse. Den tok sikte på å gjenopprette kongedømmets historiske rettigheter og å fremme det tsjekkiske språket. Det kom en tsjekkisk grammatikk i 1809, og i 1831 ble Matice česká (forlag og kulturinstuitusjon) opprettet for å bevare og utvikle tsjekkisk. Det tsjekkiske nasjonalmuseet var allerede opprettet i 1818 og i 1883 åpnet nasjonalteateret. I 1880 ble tsjekkisk sidestilt med tysk som administrasjonsspråk i Böhmen. Ved folketellingen i 1910 oppga 63 prosent av innbyggere i Böhmen at de var tsjekkiske, mens 37 prosent oppga at de var tyske.

Industrialiseringen gjorde Böhmen til en spydspiss i habsburgerrikets økonomiske oppsving på 1800-tallet. Sammen med Niederösterreich  var Böhmen rikets mest utviklede område teknologisk og økonomisk og ble ett av de mest utviklede industrilandene i Europa.

Etter første verdenskrig inngikk Böhmen i en nyopprettet slavisk statsdannelse – Tsjekkoslovakia – sammen med de språklig beslektede slovakene og et betydelig antall tyskere, ungarere og rutenere

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.