Lasse Thoresen er en av Norges mest aktive og allsidige komponister. Han er professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Gjennom sin undervisning har han hatt stor innflytelse på en hel generasjon komposisjonsstudenter. Han har gjennom forelesninger, forskning og forfatterskap vært en betydelig bidragsyter til et rikt fagmiljø ved Musikkhøgskolen, samtidig som hans brede faglige engasjement og nyskapende verker har vunnet internasjonal anerkjennelse.

Lasse Thoresen avla examen artium på latinlinjen ved Oslo katedralskole i 1968. Han spilte klaver hos Hjørdis Alm fra 1956 til 1968 og hos Einar Steen-Nøkleberg fra 1970 til 1972 og i 1974. På 1960-tallet tok han en rekke privattimer i forskjellige musikkteoretiske emner ved Musikkonservatoriet i Oslo med blant andre John Lammetun, Trygve Lindeman, Anfinn Øien, Conrad Baden og Finn Mortensen som lærere.

Thoresen avla diplomeksamen i komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1972 med Finn Mortensen som lærer. I 1972 og 1973 studerte han elektroakustisk musikk og komposisjon med Werner Kaegi ved Instituut voor Sonologie i Utrecht i Nederland. I 1974 tok han mellomfag i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Lasse Thoresen har undervist ved Norges musikkhøgskole siden 1975, først som timelærer, fast ansettelse som amanuensis i 1981 og som professor i komposisjon fra 1988. Han ledet komposisjonsutdanningen ved skolen frem til 2000. Etter det har han fortsatt å undervise i flere fagområder, som foruten komposisjon er eldre og nyere komposisjonsteknikker, elektroakustisk musikk, auditiv sonologi og mikrotonalitet, hvori innbefattet modalitet, renstemthet («Just Intonation») og spektralmusikk.

Thoresen har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt pionerarbeid innen flere musikkteoretiske områder. Han har en aktiv forelesningsvirksomhet både om egen og andres musikk, og holder jevnlig forelesninger og masterclasses ved konferanser og en rekke innenlandske og utenlandske universiteter og høgskoler. Høsten 2007 var han gjesteprofessor ved Escola Superior de Música de Catalunya i Barcelona, og fra 2013 til 2015 gjesteprofessor ved McGill University i Montreal.

Lasse Thoresen har oppnådd bred anerkjennelse for sin musikk både nasjonalt og internasjonalt. Han har mottatt bestillinger fra alle profesjonelle norske symfoniorkestre, samt ledende ensembler og utøvere både i Norge og i utlandet. Hans musikk har mange påvirkningskilder; sonologi, elektrofoni, Bahá'i-religionen, fransk spektralmusikk, folkemusikk og mikrotonalitet. Ved å forene flere av disse momentene blir resultatet en samtidsmusikk som får stadig flere lyttere. Hans musikk spenner over et stort og allsidig register både når det gjelder ensembletyper – fra soloverker til stort anlagte kor- og orkesterverker – og stilistiske uttrykksmidler. Hans musikk har stor stilistisk bredde og variasjon og en uttrykksmettet klanglig palett som i sum er svært nyansert og oppleves som en rik stilpluralisme, tidvis meditativ. Hans tilnærming til instrumentasjon har trekk fra konkret musikk.

Thoresen var festspillkomponist under Festspillene i Bergen 1996. Fra 2004 til 2006 var han «composer in residence» ved Festival Présences de Radio France i Paris.

  • Hagen, for kammerensemble, 1976
  • Stadier i den indre dialog, for klaver, 1980
  • Hjertets fugl, klavertrio, 1982
  • Rettferdighetens sol, symfonisk dikt, 1982
  • Symfonisk konsert, for fiolin og orkester, 1986
  • Solspill, for klaver, 1986
  • Illuminations, konsert for to celli og orkester,1990
  • Yr, for solofiolin,1991
  • Abuno, for kammerensemble og synthesizer, 1992
  • Mon Dieu, mon adoré, for blandet kor, 1995
  • Yá Káfi, yá Sháfi, for to blandede kor, 1995
  • Pyr Aionion, strykekvartett, 1996
  • Emergence - Luohti Boatde! Symfonisk dikt, 1997
  • Terraces of Light, oratorium for solister, kor og orkester, 2000
  • The Descent of Luminous Waters, Klavertrio, 2003
  • Transfigurations, symfonisk trippelkonsert, 2003
  • Løp, lokk og linjer, for folkesanger og sinfonietta, 2003
  • Konsert for hardingfele, nyckelharpa og orkester. "To the Brother Peoples", 2004
  • Ut Omnes Unum Sint, for barokkorkester, kor og solister, 2006
  • Symfonisk konsert for violincello og orkester. Viaggio attraverso tre valli, 2008
  • Opus 42, fire stykker for vokalsekstett, 2009
  • Mythes Étoilés, for 24-stemmig kor, 2010
  • Sprang, konsert for to fioliner og strykeorkester, 2012
  • Symfonisk konsert for bratsj og orkester, "La Valle dell' Unitá", 2013
  • Grønne Glimt av en nasjonshistorie, 2014
  • Hear here! for klaversolo, 2013
  • Hjertets fugl (NCDB 4938)
  • AbUno (ACD 4968)
  • From the Sweet-scented Streams of Eternity (PSC 1130)
  • The Sonic Mind (ACD 5008)
  • To the Brother Peoples (ACD 5058)
  • Løp, lokk og linjer (ACD 5042)
  • Himmelkvad (2L075 SABD)
  • Mythes Etoilés (ACD 5083)

Ved siden av en aktiv komposisjonsvirksomhet, har Thoresen siden midten av 1970-tallet vært aktiv både som forsker og skribent.

Hans skribentvirksomhet begynte allerede i 1974 da han vikarierte som musikkanmelder både i Dagbladet og Arbeiderbladet, et verv han hadde til 1979.

Fra 1978 til 1981 ledet han et forskningsprosjekt i sonologi med støtte fra Norges forskningsråd. Prosjektet har siden vært under kontinuerlig utvikling med støtte fra Norges musikkhøgskole, Lindemans Legat og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Sammen med Olav Anton Thommessen har han utviklet sonologien til et auditivt analyseapparat, auditiv sonologi. Til forskjell fra en tradisjonell strukturanalyse som tar utgangspunkt i partituret – det man ser – tar den auditive sonologien utgangspunkt i det spilte – det man hører. En auditiv sonologisk analyse skiller seg fra en strukturanalyse ved at sistnevnte fokuserer på komposisjonsteknikker, mens sonologien lener seg på det lytteren oppfatter som auditiv orden. Metoden kan brukes på musikk der det ikke foreligger et partitur, eller et opptak av en fremføring av notert musikk; i begge tilfeller forutsettes et fonogram som underlag for analysen. Slik kan ulike tolkninger av et verk påvirke analyseresultatet. En sonologisk innfallsvinkel gir en annen informasjon til utøvere, improvisatører, dirigenter og komponister enn en tradisjonell analyse – en informasjon man mener er relevant for den kunstneriske tolknings- og skaperprosessen. Thoresens utvikling av den auditive sonologien, inspirert av Pierre Schaeffers teorier, er en ny form for musikkanalyse der fenomenologisk og  strukturalistisk tenkning forenes.

Fra 2004 til 2010 ledet Thoresen Konkressensprosjektet ved Norges musikkhøgskole, et estetisk forskningsprosjekt som hadde som mål å berike tradisjonelle sangteknikker med bruk av elementer fra etnisk sang.

I november 2015 ble boken Emergent Musical Forms. Aural Explorations fremlagt ved Norges musikkhøgskole. Boken, på 637 sider, er utgitt som Volume 24 i serien Studies in Music ved University of Western Ontario. Boken er resultat av et over 40-årig forskningsprosjekt innen emnet auditiv sonologi.

  • Musikk som tegn og struktur. (1980). I: Ballade nr. 3 og 4.
  • Grunnlaget for en fenomenologisk tilnærmelse til musikkteorien. (1981). I: Studia Musicologica Norvegica nr. 7.
  • Un model d´analyse auditive. (1985). I: Analyse Musicale No 1.
  • Utforskning av auditiv struktur. Et norsk sonologi-prosjekt. (1986/1987). I: Nutida Musik No 2.
  • An Auditive Analysis of Schubert's Piano Sonata Op. 42. (1997). I: Semiotica 66 (1/3).
  • Flerskiktighet i Olav Anton Thommessens orkestermusikk. (1996). I: Olav Anton Thommessen - Inspirator, tradisjonsbærer, rabulist. Norsk Musikforlag.
  • Flytende toner, flytende tid. (1997). I: Kronikk i Aftenposten om Gérard Grisey.
  • Spectromorphological Analysis of Sound Objects: An adaptation of Pierre Schaeffer's Typomorphology. (2007). I: Organised Sound, 12 (2), Cambridge University Press.
  • Form-building Transformations. (2007). I: Journal of Music and Meaning no. 4, section 3.
  • Sound-objects, Values and Characters in Åke Parmerud's Les Objects Obscurs. (Med assistanse av Andreas Hedman). (2009). I: Organised Sound, 14 (3). Cambridge University Press.
  • Form-building gestalts and metaphorical meaning. (With the assistance of Andreas Hedman). (2010). I: Organised Sound, 15/2. Cambridge University Press.
  • The Concrescence Project (2008-2010): Ideas, Processes, Experiences, Musical Works. I: Tempo 68, Cambrigde University Press, 2014.
  • Norsk Komponistforenings pris Årets verk tre ganger:
    1.  1981 for klaververket Stadier i den indre dialog
    2.  1992 for AbUno
    3.  1993 for Carmel Eulogies
  • Kritikerprisen i 1987 for Qudrat, et verk for synthesizer og slagverk.
  • Lindemanprisen i 1987 for sitt kompositoriske virke.
  • Spellemannprisen 1998 for CD-en The Sonic Mind med en fiolin- og en cellokonsert innspilt av Oslo-filharmonien.
  • Prix Jacques Durand fra Institut de France, Académie des Beaux-Arts for sin musikk
  • Foundation Samii-Houssein Pom Price 2002.
  • Edvardprisen 2003 for Løp, lokk og linjer
  • Nordisk Råds musikkpris 2010 for Opus 42
  • Aksnes, Hallgjerd m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 5: 1950-2000 - modernisme og mangfold, 2001, isbn 82-03-22407-5, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Sandmo, Erling, red.: Et eget århundre : norsk orkestermusikk 1905–2005, 2004, isbn 82-7547-157-5, Finn boken
  • Schaathun, Asbjørn: "Lasse Thoresen og den musikalske humanismen" i Ballade 10, nr 4 (1986), 12-19
  • Harald Herresthal: Musikkens verden. Den klassiske musikkens historie. 2007. ISBN 978-82-03-23250-3

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. juli 2014 skrev Lasse Thoresen

Hei, det gjelder artikkelen om meg. Når man nevner verk av en komponist ville jeg mene de burde være representative. 3 av verkene nevnt er ikke det; jeg har ikke tatt dem inn på min opusliste. Artikkelen er heller ikke oppdatert, bl.a. fikk jeg Nordisk Musikkpris i 2010. Jeg mener å huske at Elef Nesheim skrev en bedre artikkel for en god del år siden. Uansett; dette bør forbedres. Jeg kan selvsagt bistå med opplysninger om det er ønskelig.
Beste hilsen
Lasse Thoresen
lasse.thoresen@nmh.no

14. juli 2014 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Lasse Thoresen,
Takk for kommentarer. Du har rett i at denne artikkelen kan trenge en oppdatering. Teksten har ikke vært endret siden den sto på trykk i siste versjon av Kunnskapsforlagets papirleksikon.

Kategorien for Norsk klassisk samtidsmusikk har dessverre ingen fagansvarlig, så det kan ta litt tid før vi får oppdatert teksten. Men når redaktøren for musikk er tilbake fra ferie i august vil han se på den, og evt. kontakte deg dersom det er behov for opplysninger.

Når det gjelder den andre artikkelen du referer til så er det kanskje den som står i Norsk biografisk leksikon: http://nbl.snl.no/Lasse_Thoresen (den lenker vi også til i teksten over).

Med vennlig hilsen Marte Ericsson Ryste, Redaksjonen

11. juli 2015 svarte Nils E. Bjerkestrand

Jeg, Nils E. Bjerkestrand, er nå fagansvarlig for Norsk klassisk samtidsmusikk. Det er en omfattende jobb å oppdatere alle artikler om komponister og utøvere fra papirutgaven av snl, men arbeidet er i gang. Artikkelen om Lasse Thoresen står høyt på listen - sammen med mange andre.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.