Never. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

never (botanikk)

To ljåslirer av never fra ukjent sted. Lengden er tilpasset lengden på ljåbladene.
Ljåslirer.

Artikkelstart

Never er den ytterste delen av barken hos bjørk. Anatomisk sett er never et korklag som består av døde, luftfylte celler. Neveren består av lag av tynnveggete, lyse celler som veksler med lag av tykkveggete, mørke celler. På denne måten oppstår det en slags årringer. På grunn av denne lagdelingen kan never spaltes opp i papirtynne sjikt. Den kan også fjernes fra den egentlige barken som ligger innenfor.

Bruk

Neveren er ugjennomtrengelig for vann og råtner svært sakte. Den har derfor vært mye brukt til taktekking (under torv) og til å lage esker, kurver (neverskrukker), flettede ryggskrepper (neverkonter), tømmerfløtersko med mer, og dessuten neverlurer. Nevertjære, som fås ved tørrdestillasjon av never, har vært brukt til å gjøre lær mykt og velluktende (russlær).

Høsting av never

Trær tilhører grunneieren. Allemannsretten og friluftslovens regler om retten til høsting i naturen er begrenset til å omfatte ville bær og blomster, samt retten til å ta små mengder tørt og dødt virke til leirbålet og så videre. Innsamling av bjørkenever, tapping av sevje, å skjære av kåter eller ta røtter fra friske trær trenger grunneierens tillatelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg