Never, den ytterste del av barken hos bjørk, anatomisk sett et korklag som består av døde, luftfylte celler. Lag av tynnveggete, lyse celler veksler med lag av tykkveggete, mørke celler, hvorved det oppstår en slags årringer. Pga. denne lagdelingen kan never spaltes opp i papirtynne sjikt. Den kan også fjernes fra den egentlige barken som ligger innenfor.

Neveren er ugjennomtrengelig for vann og råtner svært sakte. Den har derfor vært mye brukt til taktekking (under torv) og til å lage esker, kurver (neverskrukker), flettede ryggskrepper (neverkonter), tømmerfløtersko m.m., foruten neverlurer. Nevertjære, som fås ved tørrdestillasjon av never, har vært brukt til å gjøre lær mykt og velluktende (russlær).

Trær tilhører grunneieren. Allemannsretten og friluftslovens regler om retten til høsting i naturen er begrenset til å omfatte ville bær og blomster, samt retten til å ta små mengder tørt og dødt virke til leirbålet e.t.c.  Innsamling av bjørkenever, tapping av sevje, å skjære av kåter eller ta røtter fra friske trær trenger  grunneierens tillatelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.