I tiden fram til 1920-tallet hadde Noregs Ungdomslag stått sterkt i arbeidet med å arrangere kappleiker, både som en del av de store landsstevnene og under lokale arrangementer som de såkalte «målmarknadene». Etter hvert organiserte spelemennene seg i lokallag, og i 1923 ble Landslaget for Spelemenn (LfS) stiftet i Bergen. Samtidig ble den første Landskappleiken til LfS arrangert samme sted, men kun med hardingfelespillere som deltakere. Året etter ble det arrangert Landskappleik i Molde, og her var det også en egen klasse for spill på vanlig fele. I tillegg var det satt opp en klasse for «Andre instrument: Langeleik – klanett – lur – prillarhorn o.s.b.» Senere ble disse instrumentene borte fra kappleiksprogrammet i mange år, og det var hardingfela som kom til å dominere sterkt på Landskappleiken helt fram til 1950-årene.
I 1933 kom dansen for første gang med på Landskappleiken. Men utover på 1930-tallet var interessen både blant spelemennene og danserne dalende, og enkelte år var det ikke mulig å få til noen kappleik. Under andre verdenskrig la LfS ned virksomheten, og den neste Landskappleiken ble holdt på Voss i 1947. Utover på 1950-tallet var også deltakelsen fra utøverne på vanlig fele økende, og i Lom i 1954 ble Landskappleiken for første gang siden Molde i 1924 arrangert utenfor det tradisjonelle hardingfeledistriktet.
Mot slutten av 1950-tallet skjedde det en rekke endringer i konkurranseklassene på Landskappleiken. I 1957 ble det igjen etablert en egen klasse for eldre folkemusikkinstrumenter, og vi fikk nå også en ny klasse for lagspill på fele. I tillegg ble det arrangert en konkurranse i hallingkast. Året etter kom også den vokale folkemusikken (kvedingen) for første gang med i konkurranseprogrammet under Landskappleiken. Vi må imidlertid gå helt fram til 1965 før denne klassen fikk et mer stabilt deltakerantall. Heller ikke klassen for eldre folkemusikkinstrumenter samlet mange deltakere i disse årene, og det er først i løpet av 1980-årene at vi fikk en merkbar økning i deltakelse på instrumenter som blant annet lur, bukkehorn, langeleik og ulike folkelige fløytetyper.
I 1982 ble det etablert en egen klasse for gruppespill på fele under Landskappleiken, i 1988 kom lagdans på programmet og i 2005 ble det for første gang holdt en konkurranse i durspill. I tillegg har det siden 2002 vært arrangert en åpen klasse for ulike samspillformer, både tradisjonelle og mer eksperimentelle.
Siden 1946 har Landskappleiken vært arrangert hvert eneste år. Dette var den klart viktigste aktiviteten til LfS, og årsmøtet til organisasjon ble derfor i mange år holdt i forkant av Landskappleiken. Dette endret seg fra og med 1978, hovedsakelig fordi kappleiken hadde vokst seg for stor. Samtidig arbeidet LfS også for å støtte opp om regionale kappleiker, fylkeskappleiker og lokale kappleiker.
Selv om Landskappleiken har vokst kraftig og endret seg mye i løpet av årene siden 1923, oppfatter mange dette arrangementet som noe av det mest tradisjonelle som foregår innenfor norsk folkemusikk. Landskappleiken har blant annet sørget for at solospillet spesielt på hardingfele og vanlig fele har beholdt sin store prestisje.
I 2009 slo Landslaget for spelemenn seg sammen med Norsk Folkemusikk- og Danselag og dannet organisasjonen FolkOrg, som videreførte Landskappleiken.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.