Black metal er en ekstrem genre av heavy metal. Musikken kan beskrives med begrep som intens, støyende, transcendent og mørk.

Black metal og heavy metal sprang ut fra det som har blitt kalt early black metal og oppstod gjennom band som bl.a. Venom, Celtic Frost og Bathory med tydelige referanser til thrash metal. Særlig Slayer var en viktig inspirasjonskilde, både musikalsk (tempo og lydbilde) og estetisk (pentagram og opp-ned-kors).

Musikalske trekk er ofte en brølende/skrikende vokal (også kalt growling/screaming). Sjangeren preges av ikke-harmoniske og ulogiske akkordprogresjoner med mye kromatikk. Gitarriff som er hurtige, preget av dissonerende, små intervaller for å skape et musikalsk «ubehag», samt dur og moll om hverandre er trekk som også finnes i ekspresjonisme-musikk. Black metal preges av ukonvensjonelle sangstrukturer med tydelige referanser til kunstmusikken og komponister som Richard Wagner

Lydbilde: Ekstremt mye vreng på gitar og bass. Veldig harde trommer for å komme igjennom i lydbildet. Skrikende vokal som ofte ligger langt bak i lydbildet.

To musikalske uttrykk som er skapt ut ifra genren: blast-beat (ekstremt hurtig trommebeat) og harving (ekstremt hurtig måte å spille gitar riff på).

Generelt uttrykk: Fargen svart gjennomsyrer det hele. Instrument: El-gitar, el-bass, store trommesett med mye trommer og cymbaler, alle instrumenter ofte i fargen svart. En del band bruker også synth for å skape et større og symfonisk lydbilde. Utseende: Mye svære nagler, svart skinn, "lik-sminke" og blod. Skremmende utseende. 

Uttrykket black metal har sitt opphav i det britiske bandet Venoms andre album, Black Metal fra 1982. Norske Mayhem ga i 1987 ut ep-en Deathcrush. Selv om bandet på den tiden ikke brukte betegnelsen black metal, var ep-ens kompromissløse og brutale natur en viktig hjørnestein i det som skulle komme. Felles for mange black metal-band er en forankring i det okkulte, djevledyrking og antisosiale holdninger, men også det norrøne og nasjonalromantiske. I det norske miljøet har det dukket opp en sterk opposisjon mot kirken, som igjen har medført til ekstrem handlinger som kirkebranner. Dette er noe som gjelder de mest ekstreme bandene og bandmedlemmene.

Undergenrer i black metal: viking metal (Enslaved), sogna-metal (Windir), Norwegian black metal (Mayhem), symfonisk black metal (Dimmu Borgir), progressiv black metal (Emperor) og ambient black metal (Burzum).

Sentrale norske band: Burzum, Darkthrone, Dimmu Borgir, Emperor, Satyricon, Enslaved, Windir og Immortal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. desember 2012 skrev Ivan Hellton

Dette kunne gjerne raffineres en god del. Sjangeren "Black metal" handler mer om spillemåte enn tekstene. F.eks. kunne man skrevet: "Black metal er en ekstrem subsjanger av Heavy metal. Kjennetegn ved sjangeren er raskt tempo, en type brølende vokal, spesielle plekter-metoder for å lage en ny vri på gitar sounden, ufattelige trommetakter, og ukonvensjonelle sangstrukturer."

9. desember 2012 skrev Jon Vidar Bergan

Takk for setningen. Jeg har brukt det meste av den.

9. desember 2012 skrev Yngve Jarslett

Nå er vel jeg for gammel, men jeg har noen kommentarer allikevel. ;)1. Ufattelige trommetakter? Dette er vel neppe en beskrivelse om trommetakter som hører hjemme i et leksikon? Med mindre de faktisk er umulig å forstå eller lære seg av andre.2. En slags brølende vokal? Er det growling man mener her? Det blir veldig vagt som det står nå uansett.3. Ekstrem subsjanger? Alt er relativt, men av det jeg har hørt av nyerere Black Metal så er det ikke så forskjellig fra mye av det jeg hørte for et kvart århundre siden, skjønt jeg ikke er sikker på om vi kalte det Black Metal den gangen.

24. oktober skrev Ola Nordal

Det er en del ting jeg reagerer på i denne artikkelen. For det første er språket elending. Enkelte avsnitt er rene opplistinger, uten fullstendige setninger. Strukturen er også veldig rar.

1. Hvem er "vi" i første setning? Og dessuten; utspringet til BM er like mye death metal som venom osv. Det var riktignok en reaksjon mot estetikken til DM, men mye av utgangspunktet kom her (selv om mange av aktørene nok vil nekte for det)

2. "Ikke-harmoniske"og "ulogiske" akkordprogresjoner er feil. Mye av BM er egentlig veldig tonal og enkel når du skreller vekk fuzzen og kommer inn på de faktiske harmoniske progresjonene. Som regel riffes det litt rundt enkle tonika-dominant forhold, og her er grunnlaget både ganske harmonisk og "logisk" om man i det hele tatt kan bruke et slik ord i denne sammenheng.

3. Referansen til ekspresjonismen synes jeg også er søkt. Cf. det jeg skriver over. Den grunnleggende harmonikken er ganske enkel, og BM er milevis nærmere Black Sabbath enn Anton Webern.

4. Når det gjelder sangstrukturer så er det vel ikke de som er referanser til kunstmusikken. Linken til Wagner er veldig interessant i BM - fra cover art til tekster og lydbilde, men dette handler mer om estetikken enn låtstrukturen. Ang. låtstruktur har jeg riff-analyser av noen Emperor-låter liggende som er ganske interessante. Antallet musikalske elementer er overraskende stort, formskjemaet er ofte en slags kjedeform der man ikke kommer tilbake til utgangstonearten, osv. Du kan få dem om du er interessert. Her er det jo et utrolig stort spenn - fra Emperor, som tidvis er ganske avant-garde, til f.eks. Satyricon som noen ganger er ren popmusikk.

5. Så vidt jeg huske "harva" jeg på gitar allerede før 1992.

6. I historikken her, kunne det godt nevens at gjennombruddsåret var 1991/1992, med A Blaze in the Northern Sky, Burzum/Aske, kirkebranner osv.

25. oktober skrev Jon Vidar Bergan

Takk for innspill. Jeg er bare fagansvarlig for hardrock, og ingen ekspert på black metal. Det var ikke jeg som skrev artikkelen, og jeg er enig i at den bør forbedres, ikke minst språkføringen. Jeg foreslår at du sender inn et endringsforslag til hele artikkelen som jeg kan vurdere.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.