kammermusikk

Kammermusikk, på 1600- og 1700-tallet betegnelse for vokal- og instrumentalmusikk for fremføring privat ved fyrstehoff i motsetning til kirke og teater, senere brukt om instrumentalmusikk for mindre ensembler med solistisk besetning. Musikken er ofte av intim karakter, men fremføres nå også i store konsertsaler.

Under renessansen og barokken var de vanligste formene fantasia og ricercare for strykere, og triosonater for to fioliner, cello og cembalo. Senere overtok strykekvartett (to fioliner, bratsj og cello). Av andre besetninger kan nevnes klarinettkvintett (strykekvartett og klarinett) og klavertrio (klaver, fiolin og cello). Se også duo, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett, oktett og nonett.

Pga. de begrensninger som ligger i antall musikere, regnes kammermusikk som en særlig krevende komposisjonsform. De fleste ledende komponister har skrevet innenfor denne sjangeren, bl.a. Bach, Händel, Haydn, Mozart, Beethoven, Brahms, Schubert, Schumann, Grieg, Dvořák, Franck, Debussy, Ravel og Schönberg.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg