kammermusikk

Strykekvartett er en viktig form i kammermusikk i dag. Den belgiske strykekvartetten Quatuor Danel under en framføring av Paul Hindemiths Minimax.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Kammermusikk er musikk for mindre ensembler med solistisk besetning. Musikken er ofte av intim karakter, men fremføres også i store konsertsaler.

På 1600- og 1700-tallet var kammermusikk en betegnelse for vokal- og instrumentalmusikk for fremføring privat ved fyrstehoff i motsetning til i kirker og teatre. Senere ble betegnelsen brukt særlig om instrumentalmusikk.

I renessansen og barokken var de vanligste formene fantasia og ricercare for strykere, og triosonater for to fioliner, cello og cembalo. Senere overtok strykekvartett (to fioliner, bratsj og cello). Av andre besetninger kan nevnes klarinettkvintett (strykekvartett og klarinett) og klavertrio (klaver, fiolin og cello). Se også duo, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett, oktett og nonett.

På grunn av de begrensninger som ligger i antall musikere, regnes kammermusikk som en særlig krevende komposisjonsform. De fleste ledende komponister har skrevet innenfor denne sjangeren, blant andre Johann Sebastian Bach, Georg Friedrich Händel, Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven, Johannes Brahms, Franz Schubert, Clara Schumann, Robert Schumann, Edvard Grieg, Antonín Dvořák, César Franck, Claude Debussy, Maurice Ravel og Arnold Schönberg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg