Kammermusikk, på 1600- og 1700-tallet betegnelse for vokal- og instrumentalmusikk for fremføring privat ved fyrstehoff i motsetning til kirke og teater, senere brukt om instrumentalmusikk for mindre ensembler med solistisk besetning. Musikken er ofte av intim karakter, men fremføres nå også i store konsertsaler.

Under renessansen og barokken var de vanligste formene fantasia og ricercare for strykere, og triosonater for to fioliner, cello og cembalo. Senere overtok strykekvartett (to fioliner, bratsj og cello). Av andre besetninger kan nevnes klarinettkvintett (strykekvartett og klarinett) og klavertrio (klaver, fiolin og cello). Se også duo, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett, oktett og nonett.

Pga. de begrensninger som ligger i antall musikere, regnes kammermusikk som en særlig krevende komposisjonsform. De fleste ledende komponister har skrevet innenfor denne sjangeren, bl.a. Bach, Händel, Haydn, Mozart, Beethoven, Brahms, Schubert, Schumann, Grieg, Dvořák, Franck, Debussy, Ravel og Schönberg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.