norsk hiphop

Etter Beat Streets suksess på norske kinoer var det spesielt breaking som spredde seg med stor styrke. Dansestilens popularitetskurve var bratt og eksplosiv, men også raskt dalende i årene fra 1984 til 1986. Dette var en utvikling som var parallell med den fremveksten og tilbakegangen som breaking hadde hatt i USA et par år tidligere. Med den økte kommersialiseringen av dansestilen, ble breaking også i Norge et overeksponert og utvannet kulturelt fenomen. På noen få år gikk norsk hiphop derfor fra å være ingenting, til å være en massebevegelse, for så til slutt å bli en subkultur.

Da nordmenns nysgjerrighet for den afroamerikanske subkulturen avtok, flyttet fokuset seg fra breaking til graffiti. Graffiti ble dermed i mange år det ledende elementet innen norsk hiphop. Fra starten av 1990-tallet kan vi også snakke om en voksende norsk rapscene, som i starten utviklet seg med sterk inspirasjon fra politisk amerikansk rap og hard britcore fra Storbritannia. Gruppene A-Team, som ble til B.O.L.T. (Brotherhood of Lost Territories) Warhead, og Warlocks er kanskje de viktigste på starten av 90-tallet. Noen år senere var den norske rapscenen mer variert, med artister som Tommy Tee, Gatas Parlament, Ellers Det, Darkside of the Force, Diaz, Opaque og DJ White Shadow.

Samtidig blir norsk graffitipolitikk fra starten av 1990-tallet stadig hardere og mer kriminaliserende. Med Rune Gerhardsen som byrådsleder erklærte byrådet i Oslo krig mot graffitimiljøet, og Oslo Sporveier innledet et tett samarbeid med vekterselskapet Security Concept AS. Både Oslo-politiet og Security Concept har i etterkant blitt beskyldt for overdreven maktbruk. Som en følge av blant annet kriminaliseringen blir graffitimiljøene, spesielt i Oslo, mindre, men også mer utagerende. 

Norsk rapmusikk ble på slutten av 1990-tallet i stor grad påvirket av to internasjonale aspekter. I USA fikk den hvite rapperen Eminem sitt store gjennombrudd, og hans suksess gjorde hiphopkulturen tilgjengelig for et enda bredere publikum. Hiphop, i hvert fall rapmusikk, var ikke lenger et sært fenomen, men ble med internasjonale stjerner som Eminem, Dr. Dre og Jay-Z også i Norge en integrert del av popmusikken, motebildet og reklamebransjen.

Noe av den samme påvirkningen kom også fra Sverige, der artisten Petter hadde opplevd enorm suksess ved å rappe på morsmålet.  Petters medgang hadde stor betydning for norsk hiphop på to måter: På den ene siden var salgstallene på Petters to første album, over 500 000 til sammen, en direkte årsak til at norske plateselskaper valgte å satse på norsk hiphop rundt tusenårsskiftet. På den andre siden fungerte Petter, gjennom sin bruk av morsmålet, som en katalysator for norskspråklig rap.

Mye på grunn av utviklingen i USA og Sverige kom det rundt tusenårsskiftet en bølge med norskspråklig rap som ble både kritikerrost og kommersielle suksesser. Disse artistene var ofte inspirert av Petter, men også av andre svenskspråklige rappere som Blues, Ken Ring og Latin Kings. Det åpnet seg også en større regionalisering i det norske rapmiljøet, med stadig flere sentrale navn fra andre områder enn Oslo. Den største salgssuksessen hadde Oslogruppen Klovner i Kamp, mens nordnorske Tungtvann ble sjangerens fremste kritikerfavoritter. Andre viktige aktører i den norskspråklige rapbølgen var blant andre Pen Jakke (Fredrikstad), Side Brok (Ørsta) og Jaa9 & OnklP (Lillehammer).    

Samtidig som norskspråklig rap opplevde sitt gjennombrudd, ble Vinni og gruppen Paperboys hiphopmiljøets største popstjerner, med hits som ”Barcelona” (2002), ”What You Need” (2003) og ”Tomorrow” (2005). Noen år etter Paperboys' storhetstid ble deres suksess overgått av Tshawe Baqwa og Yosef Wolde-Mariam i MadCon, som etter mange år i den norske rapundergrunnen slo voldsomt igjennom med singelen ”Beggin’” (2007). I etterkant av singelsuksessen la MadCon  seg til et mer kommersielt utrykk, og gruppen opparbeidet seg et visst internasjonalt navn.

De senere årene har de fleste toneangivende norske rappere det til felles at de rapper på morsmålet, og at de har et klart regionalt utgangspunkt. Viktige aktører i 2015 er blant andre Karpe Diem, Lars Vaular, Tommy Tee, Store P, Don Martin, Kaveh, Arif, Pumba og Oter. Nico & Vinz, en duo som tidligere var en aktiv del av det norske rapmiljøet, har imidlertid gått sine egne veier og oppnådd stor internasjonal suksess med et mer poppreget utrykk. Deres singel ”Am I Wrong” (2013) ble den største norske singelsuksessen siden a-ha kom med ”Take on Me” i 1984.

Det norske rapmiljøet har blitt anklaget for å bære preg av å være en gutteklubb, og det er fortsatt i 2014 stor dominans av menn både blant artister og publikum. Norges mest kjente kvinnelige rapper er Stella Mwangi, som i 2011 hadde en stor hit med ”Haba Haba.”