Graffiti i Oslo av . CC BY NC ND 2.0

norsk hiphop

Stillbilde fra den amerikanske filmen Beat Street. Filmen blir ofte beskrevet som det som brakte hiphopen fra USA til Norge.

Beat Street 1984
Av /Mary Evans Picture.

Den norske grafittiartisten og breakeren Pay 2 var tilstede, 13 år gammel, på premieren av Beat StreetColosseum kino i Oslo, 10. juli 1984.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Tommy Tee er en norsk musikkprodusent, rapper, DJ og radiovert. Han har vært en sentral skikkelse i det norske hiphop-miljøet siden 1980-tallet.
Av /NTB Scanpix.
Av /NRK P3.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Siden slutten av 1990-tallet har hiphop vært en ledende ungdomskultur med tidvis stor innvirkning på norsk musikk, mote, dans og språk. I starten av norsk hiphops historie var det især graffitimaling og breaking som var populært, men i årene som fulgte, var det en relativt hurtig og kraftig dreining mot selve rapmusikken som det viktigste og mest utbredte hiphop-elementet i Norge.

Viktige aktører i norsk hiphop i dag er blant andre Karpe Diem, Lars Vaular, Tommy Tee, Store P, Kamelen, Arif, Cezinando og Unge Ferrari.

I tidlig norsk rapmusikk var blant andre Tommy Tee og miljøet rundt ham, plateselskapet Pass It Records og kollektivet NMG/g-huset, norskspråklige rap-grupper som Klovner i Kamp, Tungtvann, Gatas Parlament og Karpe Diem og engelskspråklige grupper som Paperboys og Madcon sentrale. Andre viktige institusjoner i norsk hiphop har vært radioprogrammet National Rap Show, som har blitt sendt på NRK P3 siden 1993, klesbutikken og nettmagasinet Stress og hiphop-magasinet Kingsize.

Historie

Mens 11. august 1973 regnes som den mytologiske startdatoen for amerikansk hiphop etter en fest i bydelen Bronx i New York, kan 10. juli 1984 betraktes som den mytologiske startdatoen for norsk hiphop. Da hadde Beat Street premiere på Colosseum kino i Oslo, og gjennom filmen fikk norske ungdommer en innføring i kulturens elementer: DJ-ing, rapping, graffitimaling og breaking.

I kjølvannet av Beat Street vokste det fram beskjedne hiphop-miljøer i enkelte norske byer. Forfatter Øyvind Holen har omtalt de første norske hiphoperne som Beat Street-generasjonen, og artister som A-Team / B.O.L.T. Warhead, Tommy Tee og Warlocks samt breakere og malere som Sean og Pay 2 er eksempler på kunstnere som ble introdusert for hiphop gjennom Beat Street i 1984, og som alle var sentrale personligheter innen norsk hiphop i mange år fremover.

Fra massebevegelse til subkultur

Etter Beat Streets suksess på norske kinoer var det spesielt breaking som spredde seg med stor styrke. Dansestilens popularitetskurve var bratt og eksplosiv, men også raskt dalende i årene fra 1984 til 1986. Dette var en utvikling som var parallell med den fremveksten og tilbakegangen som breaking hadde hatt i USA et par år tidligere. Med den økte kommersialiseringen av dansestilen ble breaking også i Norge et overeksponert og utvannet kulturelt fenomen. På noen få år gikk norsk hiphop derfor fra å være ingenting til å være en massebevegelse, for så til slutt å bli en subkultur.

Graffiti

Da nordmenns nysgjerrighet for den afroamerikanske subkulturen avtok, flyttet fokuset seg fra breaking til graffiti. Graffiti ble dermed i mange år det ledende elementet innen norsk hiphop. Fra starten av 1990-tallet kan vi også snakke om en voksende norsk rapscene, som i starten utviklet seg med sterk inspirasjon fra politisk amerikansk rap og hard britcore fra Storbritannia. Gruppene A-Team, som ble til B.O.L.T. (Brotherhood of Lost Territories), Warhead og Warlocks er kanskje de viktigste på starten av 1990-tallet. Noen år senere var den norske rapscenen mer variert med artister som Tommy Tee, Gatas Parlament, Ellers Det, Darkside of the Force, Diaz, Opaque og DJ White Shadow.

Samtidig blir norsk graffitipolitikk fra starten av 1990-tallet stadig hardere og mer kriminaliserende. Med Rune Gerhardsen som byrådsleder erklærte byrådet i Oslo krig mot graffitimiljøet, og Oslo Sporveier innledet et tett samarbeid med vekterselskapet Security Concept AS. Både Oslo-politiet og Security Concept har i etterkant blitt beskyldt for overdreven maktbruk. Som en følge av blant annet kriminaliseringen blir graffitimiljøene, spesielt i Oslo, mindre, men også mer utagerende.

Rapping

Norsk rapmusikk ble på slutten av 1990-tallet i stor grad påvirket av to internasjonale aspekter. I USA fikk den hvite rapperen Eminem sitt store gjennombrudd, og hans suksess gjorde hiphop-kulturen tilgjengelig for et enda bredere publikum. Hiphop, i hvert fall rapmusikk, var ikke lenger et sært fenomen, men ble med internasjonale stjerner som Eminem, Dr. Dre og Jay-Z også i Norge en integrert del av popmusikken, motebildet og reklamebransjen.

Noe av den samme påvirkningen kom også fra Sverige, der artisten Petter hadde opplevd enorm suksess ved å rappe på morsmålet. Petters medgang hadde stor betydning for norsk hiphop på to måter: På den ene siden var salgstallene på Petters to første album (over 500 000 til sammen) en direkte årsak til at norske plateselskaper valgte å satse på norsk hiphop rundt tusenårsskiftet. På den andre siden fungerte Petter, gjennom sin bruk av morsmålet, som en katalysator for norskspråklig rap.

Rap på norsk

Viktige hendelser i norsk hiphop

1984

Hiphopfilmen Beat Street har premiere på Colosseum kino i Oslo og introduserer kulturen til et større norsk publikum.

1991

A-Team utgir det første norske rapalbumet, Rage.

1993

Tommy Tee debuterer på NRK P3 med National Rap Show. Programmet har siden vært sendt hver fredag på kanalen.

1997

Warlocks får en hit med låten «Flashbacks», og gruppen dominerer norsk hiphop sammen med Tommy Tee og de andre artistene på plateselskapet Tee Productions.

2000

Norskspråklig rapmusikk får sitt gjennombrudd med grupper som Gatas Parlament, Klovner i Kamp og Tungtvann.

2002

Paperboys og Madcon markerer seg med hitsingelen «Barcelona».

2003

Equicez albumdebuterer med State of Emergency, og blir sammen med kollegaene på Pass It Records toneangivende for mye av den norske urbane kulturen fremover.

2004

Karpe Diem debuterer med EPen Glasskår. Duoen blir etter hvert tidenes mest suksessfulle norske rapgruppe.

2007

Lars Vaular debuterer som soloartist med La Hat – Et nytt dagslys… Vaular er del av en større bergensbølge som i flere år dominerer både norsk rap og rock.

2007

Etter mange aktive år i norsk hiphop slår Madcon plutselig voldsomt igjennom både nasjonalt og internasjonalt med «Beggin’».

2011

Stella Mwangi får en hit med Melodi Grand Prix-låten «Haba Haba».

2012

Arif debuterer med EPen Kom Så Tok Færdiih. Utover 2010-tallet blir han både en av landets mest kreative og kommersielt suksessfulle rappere.

2013

OnklP slår seg sammen med musikere fra Oslo Ess og Turboneger under navnet OnklP og De fjerne slektningene. Året etter topper de hitlistene med «Styggen på ryggen».

2013

Nico & Vinz utgir «Am I Wrong». Aret etter slår låten igjennom internasjonalt og blir den største norske singelsuksessen siden a-has «Take on Me» i 1984.

2015

Unge Ferrari albumdebuterer med Til mine venner. Unge Ferraris blanding av rap og RnB blir godt mottatt og gjør han til en av landets mest populære artister.

2017

En ny generasjon rappere får sine gjennombrudd da blant andre Hkeem og Temur topper VG-lista med «Fy faen», Linda Vidala og KingSkurkOne får en stor sommerhit med «BÆNGSHOT», mens Cezinando utgir kritikerroste Noen ganger og andre.

Mye på grunn av utviklingen i USA og Sverige kom det rundt tusenårsskiftet en bølge med norskspråklig rap som ble både kritikerrost og kommersielle suksesser. Disse artistene var ofte inspirert av Petter, men også av andre svenskspråklige rappere som Blues, Ken Ring og Latin Kings. Det åpnet seg også en større regionalisering i det norske rapmiljøet, med stadig flere sentrale navn fra andre områder enn Oslo. Den største salgssuksessen hadde Oslogruppen Klovner i Kamp, mens nordnorske Tungtvann ble sjangerens fremste kritikerfavoritter. Andre viktige aktører i den norskspråklige rapbølgen var blant andre Pen Jakke (Fredrikstad), Side Brok (Ørsta) og Jaa9 & OnklP (Lillehammer).

Internasjonal suksess

Samtidig som norskspråklig rap opplevde sitt gjennombrudd, ble Vinni og gruppen Paperboys hiphop-miljøets største popstjerner, med hits som Barcelona (2002), What You Need (2003) og Tomorrow (2005). Noen år etter Paperboys' storhetstid ble deres suksess overgått av Tshawe Baqwa og Yosef Wolde-Mariam i MadCon, som etter mange år i den norske rap-undergrunnen slo voldsomt igjennom med singelen Beggin’ (2007). I etterkant av singelsuksessen la MadCon seg til et mer kommersielt uttrykk, og gruppen opparbeidet seg et visst internasjonalt navn.

Nico & Vinz, en duo som tidligere var en aktiv del av det norske rapmiljøet, gikk også sine egne veier med et mer pop-preget uttrykk. De oppnådde en periode stor internasjonal suksess, og deres singel Am I Wrong (2013) ble den største norske singelsuksessen siden A-ha kom med Take on Me i 1984.

De senere årene har de fleste toneangivende norske rappere det til felles at de rapper på morsmålet, og at de har et klart regionalt utgangspunkt. Norsk hiphop har også, i likhet med sin amerikanske storebror, blitt en mer utforskende og åpen sjanger med stadig færre musikalske regler. Som et resultat av dette har norsk rapmusikk blitt mer allsidig.

Kvinner i norsk hiphop

Det norske rapmiljøet har tidvis blitt anklaget for å bære preg av å være en gutteklubb, og det er fortsatt i 2019 stor dominans av menn både blant artister og publikum. Det har imidlertid vært en moderat økning av relevante kvinnelige rappere, og artister som Linda Vidala, Izabell og Myrna er alle nære et større gjennombrudd. Norges mest kjente kvinnelige rapper er Stella Mwangi, som i 2011 hadde en stor hit med Haba Haba.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Et utvalg norske hiphop-videoer

NRK-dokumentar om historien til norsk hiphop

Litteratur

  • Holen, Øyvind: Hiphop-hoder – fra Beat Street til bygde-rap, 2004
  • Høigård, Cecilie: Gategallerier, 2004

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg