De første norske jazzorkestre oppstod omkring 1920, samtidig på en rekke steder i landet. De spilte en form for rytmisk dansemusikk, ofte med humoristiske innslag, inspirert av grammofonplater og gjestende utenlandske orkestre. Mot slutten av dette tiåret ble også radioen en inspirasjonskilde, i første rekke gjennom sendinger fra Storbritannia. Disse orkestrene var nesten utelukkende rekruttert fra skole- og studentmiljø. Blant de mest ansette var Oslo-gruppen Sixpence, som eksisterte fra 1923 til 1930.

En mer bevisst holdning til jazz oppstod i begynnelsen av 1930-årene, som et resultat av tilgang på genuine amerikanske jazzplater samt enkelte konserter, som for eksempel da Louis Armstrong besøkte Oslo i 1933. Det beste norske jazzorkesteret i denne perioden var Funny Boys (Kalle Engstrøm, Gunnar Sønstevold, Finn Westbye og Svein Øvergaard) som 1934–38 gjennomførte en rekke lengre turneer i Mellom-Europa. De første jazzklubber dukket opp, og nye, ledende norske jazzmusikere mot slutten av 1930-årene var trompeteren Rowland Greenberg og gitaristen Robert Normann. Sistnevnte var forgrunnsfigur i String Swing, det fremste norske jazzorkesteret i perioden 1938–41.

Den annen verdenskrig medførte isolasjon for norsk jazzliv, og dermed en stillstand i utviklingen. Men det ble spilt mye jazz og avholdt mange konserter, selv om de måtte kamufleres som rytmemusikk og bruk av engelske titler og tekster var forbudt. Mot slutten av 1940-årene dukket det opp en rekke nye fremragende utøvere, som for eksempel saksofonistene Bjarne Nerem, Kristian Bergheim og Mikkel Flagstad og trommeslageren Egil Johansen. Disse, og flere andre, fant imidlertid arbeidsforholdene i Norge såvidt vanskelige at de i lange perioder var bosatt i Sverige.

Fra 1950 ble det større bredde i det norske jazzmiljøet. Norsk Jazzforbund, med klubber spredt over hele landet, ble startet 1953. Omkring 1960 fantes det mer enn 30 aktive jazzklubber i Norge. The Big Chief Jazzband i Oslo skapte fra 1952 en bred og ny interesse for de eldre jazzformer. Kontakten mellom jazzmiljøene rundt om i landet ble bedre. Musikere som klarinettisten Tore Faye og trombonisten Andreas Skjold fra Bergen, gitaristene Harry Waagen og John Kongshaug og saksofonisten Asmund Bjørken fra Trøndelag markerte seg kraftig også utenfor sitt eget miljø. Mot slutten av tiåret plasserte flere nye unge musikere seg i det norske toppsjiktet, blant andre trompeteren Atle Hammer, trombonisten Frode Thingnæs, saksofonisten Bjørn Johansen og bassisten Erik Amundsen.

I 1961 ble jazzfestivalen i Molde etablert; Kongsberg fulgte etter i 1964, og begge har markert seg ettertrykkelig også i internasjonal sammenheng. De er blitt fulgt av årlige festivaler som Nattjazzen (under Festspillene i Bergen) fra 1973, Vossa-jazz fra 1974, Døla-jazz (Lillehammer) fra 1978 og etterhvert Varanger-festivalen i Vadsø, Oslo Jazz Festival, Gleng-festivalen i Østfold, Mai-jazz i Stavanger og Sildajazz i Haugesund.

I 1965 kom et tilbakeslag for jazzmiljøet, trolig på grunn av en eksploderende ungdomsinteresse for nye musikkformer som pop og rock. Men det ble fulgt av en vellykket oppbyggingsperiode, i første omgang startet blant jazzmusikerne selv. I 1965 etablerte musikerne Norsk Jazzforum i Oslo, etterfulgt av Bergen Jazzforum, Trondheim Jazzforum og Nord-Norsk Jazzforum, og arrangerte konserter «til inntekt for seg selv». Inntektene ble små, men det viste seg at det var en betydelig interesse for norsk jazzmusikk, og virksomheten ble forsterket og kanalisert gjennom Norsk Jazzforbund, som med nye krefter i ledelsen utviste stor aktivitet.

Fra midten av 1960-årene og utover oppnådde norske jazzmusikere også betydelige internasjonale fremganger. De første var sangeren Karin Krog, saksofonisten Jan Garbarek, gitaristen Terje Rypdal, bassisten Arild Andersen og trommeslageren Jon Christensen. De er blitt fulgt av en lang rekke andre utøvere, ikke minst innen jazzens mer moderne stilretninger.

Siden midten av 1960-årene har det ellers vært en stabil strøm av innspillinger av norsk kvalitetsjazz. Dette har særlig vært ivaretatt av det tyske ECM og mindre, idealistiske norske selskaper som Gemini, Hot Club Records, Curling Legs, Nor, Herman, Odin, og senere Bugge Wesseltofts Jazzland. Selskapet Odin ble startet i 1981 av Norsk Jazzforbund, som fra 1960 også utgav tidsskriftet Jazznytt.

I 1990-årene etablerte forbundet en konsertformidling under navnet Den Norske Jazzscene. Jazzutøvere organiserte seg i 1980-årene i Foreningen Norske Jazzmusikere, og i 1997 samlet disse organisasjonene seg i et felles Norsk Jazzforum.

I 1981 ble Norsk Jazzarkiv opprettet for å forestå innsamling og registrering av norsk jazzhistorie, samt forskning og bokutgivelser innen dette området.

En viktig årsak til den sterke rekrutteringen i norsk jazz de siste tiårene er utvilsomt utviklingen av gode undervisningstilbud. Jazzlinjen ved Trøndelag musikkonservatorium, nå en del av NTNU, ble etablert i 1979 og utviklet seg raskt til en sentral institusjon. Mange fremtredende utøvere har også bakgrunn fra Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole og andre. 

  • Angell, Olav m.fl., red.: Jazz i Norge, 1975, isbn 82-05-08157-3, Finn boken
  • Bergh, Johs.: Norwegian jazz discography : 1905–1998, 1999, isbn 82-90727-10-0, Finn boken
  • Dickenson, James: The impact of Norwegian folk music on Norwegian jazz, 1945–1995, 2003, Finn boken
  • Førland, Tor Egil: Club 7, 1998, isbn 82-530-2023-6, Finn boken
  • Hultin, Randi: I jazzens tegn, 1991, isbn 82-03-16831-0, Finn boken
  • Mosnes, Terje: Jazz i Molde, 1980, isbn 82-90330-02-2, Finn boken
  • Mosnes, Terje: Jazz i Molde, b. 2: Jazzfestivalene 1980–90, 1991, isbn 82-90393-39-3, Finn boken
  • Staff, Arne: Hamarjazz i 50 år: kinomusikere og danseorkestre, jazzklubber og storband i Hamar 1920–1970, 1994, isbn 82-993055-1-9, Finn boken
  • Stendahl, Bjørn & Johs. Bergh: Jazz, hot & swing; jazz i Norge 1920–1940, 1987, isbn 82-90727-00-3, Finn boken
  • Stendahl, Bjørn & Johs. Bergh: Sigarett stomp : jazz i Norge 1940–1950, 1991, isbn 82-90727-04-6, Finn boken
  • Stendahl, Bjørn & Johs. Bergh: Cool, kløver & dixi e: jazz i Norge 1950–1960, 1997, isbn 82-90727-06-2, Finn boken
  • Aasgård, Øyvind: Stort miljø i liten by : Storyville Jazz Club 50 år, 1953–2003, 2003, isbn 82-7955-052-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.