Mari Boine under en konsert i Oslo på samenes nasjonaldag 6. februar 2919 av /NTB. Begrenset gjenbruk

Mari Boine

Faktaboks

Mari Boine

Mari Boine Persen

Født
8. november 1956, Karasjok
Mari Boine under en konsert på Samefolkets dag i 2019
Av /NTB Scanpix.
Mari Boine i Warszawa, Polen. September 2007. Boine spiller på en moderne utgave av den samiske runebommen.
Av .

Mari Boine har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet Nordisk råds musikkpris i 2003

Av .
Lisens: CC BY 2.5 DK

Mari Boine

Av /NTB Scanpix ※.

Mari Boine er en norsk samisk sanger, tekstforfatter og musiker. Med utgangspunkt i joik og samisk musikk har hun skapt et personlig uttrykk med elementer fra rock, jazz og musikk fra andre kulturer. Mari Boine er Norges fremste representant innen verdensmusikken og har høstet stor internasjonal anerkjennelse.

Bakgrunn

Mari Boine vokste opp i bygda Gámehisnjárga ved Karasjok, der hun fikk impulser både fra samisk kultur og fra den pietistiske kulturen som hennes familie var en del av. Læstadianernes salmesang var en av hennes første musikalske påvirkninger. Senere ble den samiske joiken hennes viktigste musikalske grunnlag.

Mari Boines musikk og tekster er preget av et sterkt engasjement for den samiske kulturen og en kritisk holdning til kirken, fornorskingspolitikken og det norske samfunnets overgrep mot samene. Mye av hennes kunstneriske uttrykk har sin bakgrunn i barndommens opplevelse av konflikt mellom religion og samisk tradisjon, og mellom storsamfunnets normer og den lokale kulturen i nærmiljøet. Hun opplevde nedvurdering og diskriminering av sin kultur og bakgrunn både utenfra – fra det norske storsamfunnet – og innenfra, gjennom fordømming av tradisjonell kultur og religion fra den pietistiske bevegelsen som stod sterkt i det samiske lokalsamfunnet. Boine har også engasjert seg i urfolks rettigheter i andre deler av verden og har samarbeidet med kunstnere fra amerikanske urfolk og maoriene.

Karriere

Allerede på sin første plateutgivelse, Jaskatvuođa Maŋŋá (1985), tar Mari Boine et kraftig oppgjør med sitt eget oppvekstmiljø og det norske samfunnets overgrep mot samene. Hun går til angrep på de holdningene hun selv ble møtt med av skolen hun gikk på, og synger om at både samisk kultur og samisk språk ble diskriminert og betraktet som verdiløse. Musikalsk er dette en viseplate med pop/rock-preg. Det var først i de følgende årene at Mari Boine utviklet sin musikk til et sterkt, originalt og personlig uttrykk.

Med Gula Gula (1989) fikk Mari Boine sitt gjennombrudd, både i Norge og internasjonalt. Her hadde hun utviklet sin egen stil, et moderne uttrykk der tradisjonelle samiske elementer kombineres med elektriske instrumenter. Albumet ble først gitt ut i Norge, og senere også av verdensmusikk-selskapet Real World Records. En viktig person bak dette selskapet er Peter Gabriel, som inviterte Boine og hennes gruppe til å delta på en kombinert musikkfestival og musikkworkshop, «A Week in the Real World», i Storbritannia. Dette resulterte i medvirkning på to album der de bidrar i samspill og improvisasjoner med musikere fra mange deler av verden.

Gjennom konsertturneer og utgivelser har Mari Boine videreutviklet sin musikk i samarbeid med sin faste gruppe, Mari Boine Band, (fram til 1998), og senere med en lang rekke norske og internasjonale musikere. I 1994 skrev hun bestillingsverket Leahkastin for Vossajazz, som ble utgitt som album samme år. I 1996 ga hun ut konsertplaten Eallin, med opptak fra europaturneene, og 1998 kom Bálvvoslatjna (Room of Worship), som markerte en endring i musikalsk stil i retning av et mykere og mer melodisk uttrykk. I 2002 kom Eight seasons – Gávcci Jahkejuogu, med blant andre Bugge Wesseltoft og Jan Garbarek. I 2017 tok Boines karriere en ny vending med utgivelsen av See the Woman, der hun framfører nesten alle sangtekstene på engelsk. Albumet ble innspilt i samarbeid med svenske popmusikere og produsenter og inneholder innslag av diskorytmer og dub-musikk.

Mari Boine har også laget musikk for teater, film og fjernsyn. I 1988 samarbeidet hun med Beaivváš Sámi Našunálateáhter i Kautokeino om musikk- og dansedramaet Luohti gomuvuoda salas, En tone i uendelighetens favn. I 1995 komponerte hun musikken til i Mona J. Hoels kortfilm Vuolgge mu mielde bassivárrái (Bli med meg til det hellige fjell) der hun også spilte den eneste rollen.

I tillegg til å spille inn egen musikk har Mari Boine markert seg i en rekke samarbeidsprosjekter. I 1990 deltok hun i en verdensomspennende musikkstafett, «One World – One Voice», der forskjellige artister spilte inn sine bidrag til en CD bygd over et felles grunntema. I 1991 utga hun sammen med Ole Paus og Kari Bremnes CD-platen Salmer på veien hjem, der hun tolket noen av salmene hun kjente fra sitt barndomsmiljø. I 1992 sang hun ved åpningen av FN-året for verdens urbefolkninger, og i 2001 var hun en viktig bidragsyter til platen som ble utgitt i forbindelse med feiringen av 100-årsjubileet til Nobels fredspris: «Make Me A Channel Of Your Peace». Boine har også fått sin musikk tolket av andre artister, blant andre Jan Garbarek, som har hatt med hennes komposisjoner på flere av sine plater.

Mari Boine har vunnet Spellemannprisen i åpen klasse for Gula Gula (1989), Goaskinviellja (1993) og Eallin (1996). Hun ble i 2017 tildelt Spellemannprisens hederspris.

Utmerkelser

Diskografi i utvalg

  • Jaskatvuođa Maŋŋá (Etter stillheten), 1985
  • Gula Gula (Hør stammødrenes stemme), 1989
  • Salmer på veien hjem, med Ole Paus og Kari Bremnes, 1991
  • Møte i Moskva, med Band Allians, 1992
  • Goaskinviellja (Ørnebror), 1993
  • Leahkastin (Unfolding), 1994
  • Eallin (Live), 1996
  • Bálvvoslatjna (Room of worship), 1998
  • Ođđa Hámis (Remixed), 2001
  • Gávcci Jahkejuogu (Eight Seasons), 2002
  • Idjagieđas (In the hand of the night), 2006
  • Čuovgga Áirras (Sterna Paradisea), 2009
  • Áiggi Askkis (An introduction to – Best of), 2011
  • Gilvve Gollát (Sow your gold), 2013
  • See the Woman, 2017

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Arne: «Fra stammor til ørnebror: en samtale med Mari Boine» i Puls 16, nr 4 (1993), 17–19
  • «Brobyggerprisen 1994 til Mari Boine» i Kirke og kultur 99 (1994), 471–473
  • Gaski, Harald: Skriftbilder: samisk litteraturhistorie, 1998, isbn 82-7374-353-5
  • Kristensen, Eivind: «Nomaden» i Musikk kultur 7, nr. 10 (2003), 14–18 (intervju)
  • Tonstad, Per Lars: Fly med meg, Kagge forlag (2012)

Kommentarer (2)

skrev Marit Julien

Hei,
den første plata hennes hette Jaskatvuođa maŋŋá. "Maŋŋá" betyr "etter". Som det står nå, "Jaskatvuođa manná", ser det ut som ei feilstaving av "Jaskatvuođa mánná", som betyr "Stillhetens barn". Det er feilstava i artikkelen, og enda mer feilstava i diskografien.

I tittelen "Eight seasons – Gâvcci Jahkejuogu", i artikkelteksten) er det brukt en bokstav som ikke fins på nordsamisk. Det skal være Gávcci (men jeg ser at teksten på omslaget kan misforstås). I diskografien er det riktig.

"Odda hamis" skal være "Ođđa hámis". "Cuovgga Áirras" skal være "Čuovgga Áirras". I "Gilvve Gollàt" har aksenten over á kommet feil vei.

Hilsen Marit Julien (p.t. professor i samisk ved Umeå universitet)

skrev Jan Sverre Knudsen

Tusen takk! Da er feilene rettet. Hvis du finner feil i SNL kan du også rette selv, "Forelså endringer" nederst, så vil fagansvarlig eller redaktør godkjenne. Hilsen Jan Sverre Knudsen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg