Asbjørn Schaathun er professor i komposisjon ved Norges musikkhøgskole. Han hører til blant de fremste nordiske komponister i sin generasjon. Som lærer i komposisjon var han med på å forme en ny komponistgenerasjon i norsk musikkliv fra begynnelsen av 1990-tallet. Schaathun har skrevet soloverker, kammermusikk og orkestermusikk. Han er dessuten en pioner i bruken av computer-støttet komponering.

Asbjørn Schaathun er utdannet ved Norges musikkhøgskole. Fra høsten 1980 studerte han klaver hos Elisabeth Klein og året etter, på det nyåpnede kandidatstudiet i komposisjon, med Lis Smed Christensen. Han gjennomførte kandidatstudiet i komposisjon med Finn Mortensen som lærer i årene 1981 til 1983, og etter Mortensens bortgang i 1983, med Olav Anton Thommessen til 1984. Fra 1984 til 1985 hadde han et studieopphold ved Royal College of Music i London, der han avla Master in Composition med Justin Connolly som lærer, før han høsten 1986 startet på diplomstudiet i komposisjon ved Norges musikkhøgskole, igjen med Olav Anton Thommessen som lærer. Dette studiet fullførte han i 1989. Han hadde i løpet av disse årene flere studieavbrudd: Fra høsten 1988 til slutten av 1989 var han sivilarbeider i Musikksamlingen ved Nasjonalbiblioteket. Schaathun har selv understreket at tilgangen til et utall med partiturer var svært viktig for ham, «så året var i bokstavelig forstand dannende for meg». I 1989 deltok han på et sommerkurs ved IRCAM  (Institut de Recherche et Coordination Acoustiques/Musique) i Paris. Året etter ble han invitert til et arbeidsopphold ved instituttet, og fikk samtidig en bestilling som resulterte i verket Double Portrait.

Asbjørn Schaathun var en av flere komponister i 20-årsalderen som fra 1980-tallet maktet å endre komposisjonshistoriens retning i Norge. Disse unge komponistene var ikke lenger fornøyd med bare å videreføre tidligere komponistgenerasjoners musikksyn, men ønsket å skape rom for nye perspektiver. Schaathun arbeidet målbevisst med dette. Han mente tidlig at det var nødvendig å skape tettere bånd mellom skapende og utøvende musikere, for derigjennom å fremme et godt miljø for fremføring av nyskapt musikk. Han og komponister i samme "gruppe", som blant andre Rolf Wallin, Cecilie Ore og Åse Hedstrøm, maktet ved sin musikk og sine ulike aktiviteter å gjenopprette kontakten mellom utøvende og skapende musikere. Dette hadde ikke vært uproblematisk siden modernismens frembrudd på 1950- og 1960-tallet. Og dette skjedde på tross av at Schaathun og andre orienterte seg mot den europeiske modernismen.

Konkrete utspill for å oppnå tettere bånd og gjensidig forståelse mellom samtidskomponister og utøvere, var et initiativ Schaathun tok allerede i studiedagene da han opprettet Musikkhøgskolens samtidsensemble. Senere, i 1986, stiftet han Oslo Sinfonietta, en profesjonell videreføring av det samtidsensemblet han startet ved Musikkhøgskolen. Asbjørn Schaathun var primus motor og kunstnerisk leder for Oslo Sinfonietta frem til sesongen 1989/1999, da ensemblet ble reorganisert, først under Ultima-festivalen ved John Persen, senere som en selvstendig forening med Christian Eggen som kunstnerisk leder.

Schaathun er en foregangsmann for computer-støttet komponering i Norge. Han har også selv utviklet programvarer for dette. Hans komposisjonsmetode er ofte en sammensmeltning av teoretiske og strukturelle modeller som i skapelsesprosessen blir underlagt estetiske valg. Slik fremstår mye av hans musikk som en særegen og personlig, poetisk modernisme.

Foruten hans lærere i komposisjon og egne studier, har komponister som Karlheinz Stockhausen, Pierre Boulez, Igor Stravinskij, Edgard Varèse og Iannis Xenakis hatt stor betydning for hans utvikling som komponist. Studiene av disse komponistene med flere, har resultert i en rekke artikler i tidsskrifter og i form av CD-booklets og annet.

Utvalg

  • Stilleben for violincello and piano, 1976-1978/-1999
  • Musical Grafitti (II) for piano and large ensemble, 1983–1984
  • Physis for piano and electronics, 1986/2003
  • Dualis for mezzo soprano and piano, 1987/1991
  • Actions, Interpolations & Analyses for bass clarinet and large ensemble,1988–1990
  • A Tabular System..., for anche oboe and ensemble, 1988/1994–1995
  • «s». Miniatüre pour Ensemble, 1992
  • «Our whisper woke no clocks...», for piano solo ensemble, 1993
  • Triplis + for mezzo soprano and ensemble, 1993/-1996/-1999
  • Double Portrait for Soloist and Orchestra/Ensemble, 1991–1992/1996/2002–2006
  • Horae Canonicae – Triptych (I) for Orchestra, 1997–1998/2000
  • Lament for Accordion, 2000
  • Stravinsky goes Bach and Schaathun goes Frescobaldi for piano solo, 2002
  • Verklärung for Choir, 2002–2003
  • Transcriptions of an unknown symphony for piano solo, 2004–2005/2008
  • Replicas with Gilded Frames for string quartet, 2006–2007
  • Wie die Zeit die Materie verändert (III) – Triptych (II) for Orchestra, 2007
  • Solomon's House – Triptych (III) for Orchestra, 2012–2013
  • «Schoenberg... est mort!» for string trio, 2012–2015
  • Nations for piano and orchestra, 2015–2016

Utvalg

  • Dualis. Cikada Ensemble. Hilde Torgersen sopran, Kenneth Karlsson, klaver. Albedo, 1991
  • Musical Grafitti, Actions, Interpolations & Analyses, «s», Tabular System. Oslo Sinfonietta, Christian Eggen, dirigent. Aurora, ACD 4977, 1995
  • Triplis. I 1-2-3 Happy, Happy, Happy! Stavanger New Music Ensemble. Aurora, 2001
  • Lament. I Looking on darkness. Frode Haltli, accordion. ECM, 2002
  • Verklärung. I Djånki Don. Nordic Voices. Aurora, 2008
  • Our Whisper woke no Clocks... I SVORSK, SWEGIAN. Cikada Ensemble. Albedo, 2008
  • Physis. I Wanted. Med verker av Boulez, Carter, Schostakovitsj. Håkon Austbø, klaver. Aurora, ACD 5011, 2011
  • Transcriptions of an Unknown Symphony. I Kenneth Karlsson, the view was all in lines. 2L, 2012
  • «Nations». I Abstraction In Folk Art. Ingrid Breie Nyhus, klaver. LAB002, 2015

Asbjørn Schaathun var vikarlærer i musikkhistorie og analyse ved Østlandets Musikkonservatorium mellom 1993 og 1997. Han var samtidig timelærer ved Musikkhøgskolen, der han blant annet underviste i den elektroakustiske musikkens historie og estetikk. Etter hvert omfattet også vikariatene ved Musikkhøgskolen individuell undervisning. På samme tid underviste han privat en hel rekke komponister som senere skulle gjøre seg sterkt gjeldende som studenter og senere toneangivende personligheter i norsk musikkliv.

Da professoratet i komposisjon ble utlyst i år 2000, ble han tilkjent professorkompetanse, dog uten å bli tilsatt. Han forsatte likevel som timelærer innen mange disipliner i flere år. Schaathun ble ansatt som professor i 2013.

Asbjørn Schaathuns komposisjonsundervisning bidro sterkt til at en ny generasjon komponister vokste frem mot slutten av 1990-årene. Hans egen computer-støttede komponering ble tatt inn i undervisningen og virket smittende på hans studenter. Schaathun har som komposisjonslærer hatt avgjørende innflytelse på nye kull med studenter. På 1990-tallet fikk Schaathuns undervisning mye å si for en ny gruppe studenter, de såkalte  «retromodernistene», eller som de selv kalte seg; «Generasjon kompleX». De benyttet gjerne computeren som komposisjonsverktøy, som sin lærer. De grep også tilbake til modernismens konstruktivisme fra 1960-årene med forbilder som Schaathun selv hadde. Alle de fremste i denne gruppen, så som Eivind Buene, Lars Petter Hagen, Bendik Hagerup, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje og Trond Reinholdtsen, har alle vært studenter av Schaathun.

Schaathun har hatt en rekke større og mindre verv innen norsk og nordisk musikkliv, her kan nevnes:
  • Medlem av Musikkfaglig utvalg i TONO, 1995–2004
  • Styremedlem i TONO, 2004–2012, hvorav to år som nestleder
  • Styreleder i Norsk komponistforening, 2006–2012
  • Juryleder i Arne Nordheims musikkpris, 2009–2012, jurymedlem fra 2014
  • Leder av Nordisk Komponistråd, 2010–2012

Asbjørn Schaathun er aktiv som skribent og formidler gjennom artikler, essays og foredrag informasjon om egne og andres kompositoriske ideer, teknikker og estetikk.

Utvalg:

  • Formelkomposisjon – modernismen transformert til hørbar form. I Karlheinz Stockhausen «INORI». Ballade, 1983:4
  • Lasse Thoresen og den musikalske humanismen: Les Trois Régénérations. Ballade, 1986
  • The Computer as Psychoanalyst – thoughts on Computer Aided Composistion, 1988/1989. Ny norsk og utvidet utgave på Lydskrift.no, 2013
  • Gjentagelser, symmetrier og stasis i Arne Nordheims fiolinkonsert – et maskespill. Blåmann musikkforlag, 2001
  • Kan man konstruere åndeligheter? Cappelen akademisk forlag, 2004
  • Knitting and Weaving: Using OpenMusic to Generate Canonic Musical Material (sammen med Serge Lemouton). Editions Delatour/IRCAM, 2008
  • The Beatles – det ultimate kreative team. Om team, ledelse og individuell og organisasjonsmessig kreativitet – sett gjennom The Beatles' kreative "personae", utvikling og arbeid. (Foredrag)
  • Norsk Komponistforenings pris «Årets utøver», som kunstnerisk leder for Oslo Sinfonietta, 1987
  • Gaudeamus-stiftelsen i Amsterdams Louis Vuitton-price, for verket Actions, Interpolations & Analyses, 1991
  • Norsk Komponistforenings pris «Årets verk», for Actions, Interpolations & Analyses, 1992
  • Bang & Olufsens musikkpris til «en yngre, norsk utøvende musiker eller komponist», 1992
  • Norsk Kritikerlags komponistpris, for komposisjonsaften på Music Factory, Festspillene i Bergen, 1992
  • Verket Actions, Interpolations & Analyses, «shortlisted» under UNESCOs Rostrum for composers i Paris, 1992
  • Verket Our Whisper woke no Clocks... , «shortlisted» under UNESCOs Rostrum for composers, Paris, 1998
  • TONOs Edvard-prisen, i klassen Samtidsmusikk, for verket Double Portrait, 2007
  • Lindemanprisen, « – for sin betydningsfulle innsats for norsk musikkliv», 2008

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.