Munnharpe av Dan Moi/Flickr. CC BY SA 2.0

Munnharpe, musikkinstrument av asiatisk opphav, har de siste to tusen år bredt seg over store deler av Vesten. I Asia finnes utallige former, laget av bambus, tre, horn, ben og metall. I Europa er bare metallmunnharpe kjent, utformet som en epålettformet ramme med en lang ståltunge som kan svinge fritt i spalten mellom rammens parallelle armer.

Spilleren presser munnharpens ramme mot tennene og setter tungen i bevegelse ved knipsing. På en del asiatiske former spilles det ved å rykke i en snor festet til tungeroten. Ved hjelp av munnhule-resonans som forsterker enkelte deltoner i lyden fra selve instrumentet, skapes et melodilignende musikalsk forløp. I løpet av 1800-tallet fortrengte munnspillet munnharpe, men de senere årene er munnharpen igjen kommet i bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. oktober 2016 skrev Bendik Giske

Takk for god informasjon, men hva legges i begrepet "melodilignende musikalsk forløp"? Er det implisitt at melodi er noe konkret som munnharpisten kun kan håpe på å imitere? Finnes det grunnlag for å påstå at det ikke er melodien som ligner på munnharpens musikalske forløp? Hvis melodien er høna, er munnharpen egget?

19. oktober 2016 svarte Hallvard Godal

Hei og takk for sprsmål.

Det er kanskje ikke en helt god formulering, jeg skal se nærmere på det.

Utganspunktet er at munnhulen og instrumentet setter en klar begrensning på hvilke toner som kan spilles med utganspunkt i toner fra overtonerekken. En melodi med et svært begrenset antall toner fra overtonerekken vil kunne spilles. En mer diatonisk temperert melodi vil det i utgangspunktet ikke være mulig å spille alle toner helt korrekt, men deler av melodien så man får et melodilignende musikalsk forløp. Så det er ikke implisitt at melodi er noe konkret som munnharpisten kun kan håpe på og imitere.

Dette kan også manipuleres ved elektronikk eller spesielle instrumenter og spilleteknikker. Det er også store lokale variasjoner ulike deler i verden.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.