Faktaboks

Nils Petter Molvær
Født
18. september 1960, Langevåg (Møre og Romsdal)
Virke
Jazzmusiker
Familie

Foreldre: Musikkskolerektor Jens Arne Molvær (1940–) og sekretær Marit Eldrid Hoff (1942–).

Nils Petter Molvær

Nils Petter Molvær under jazzfestivalen i Molde 2000.

Av /KF-arkiv ※.
Nils Petter Molvær under Canal Street, Arendal, 2022
Nils Petter Molvær under Canal Street, Arendal, 2022
Lisens: CC BY SA 3.0

Nils Petter Molvær er en norsk jazzmusiker, trompetist, komponist og produsent. Som trompetist er han kjent for sin unike spilleteknikk og særpregede klangkvalitet. Molvær har i løpet av sin karriere jobbet innen et bredt spekter av moderne jazz, blant annet post-bop, modaljazz, jazzrock og fusion, men er særlig kjent for sine arbeider i kombinasjoner av et atmosfærisk jazzuttrykk med ambient, house og annen elektronisk musikk. Han omtales på grunn av dette gjerne som en pioner innen såkalt «future jazz». Molvær høstet stor internasjonal anerkjennelse for disse arbeidene og sine utgivelser på den tyske etiketten ECM på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

Bakgrunn og utdannelse

Nils Petter Molvær er født og oppvokst på Langevåg, Sula, i Møre og Romsdal. Som 19-åring flyttet han til Trondheim og tok utdannelse ved jazzlinja ved Trøndelag Musikkonservatorium i årene 1980 til 1982. I 1982 flyttet han til Oslo, og han vakte raskt oppmerksomhet med sin Miles Davis-påvirkede stil og evner til å spille musikk som også grenset mot rock og funk.

Karriere

Diskografi (utvalg)

1983

Anti-Therapy med Oslo 13

1983

Masqualero med Masqualero

1986

Bande À Part med Masqualero

1988

Aero med Masqualero (1988)

1991

Re-Enter med Masqualero

1995

Hastening Westward med Robyn Schulkowsky (1995)

1997

Khmer

2000

Solid Ether

2003

np3

2005

Er

2008

Re-vision

2009

Hamada

2011

Baboon Moon

2014

Switch

2016

Buoyancy

2018

Nordub med Sly & Robbie

2020

SulaMadiana med Mino Cinelu

I Oslo spilte Molvær med Jazzpønkensemblet i årene 1982 til 1985, samt i 1991, og fra 1982 i perioder med Oslo 13. Rundt samme tid ble han med i en kvintett ledet av bassisten Arild Andersen og trommeslageren Jon Christensen. De tok etter hvert navnet Masqualero etter en komposisjon av Wayne Shorter, og bestod foruten de nevnte av Tore Brunborg på saksofoner og Jon Balke på tangenter (senere erstattet av Frode Alnæs, før gruppens siste utgivelse ble innspilt som kvartet uten Alnæs). Gruppen spilte en moderne form for post-bop og modaljazz delvis i arven etter Miles Davis' kvintett fra siste halvdel av 1960-tallet, der nettopp Shorter var medlem. De var blant de mest sentrale og anerkjente jazzgruppene innen norsk jazz frem til 1991, og mottok Spellemannprisen i klassen for jazz hele tre ganger. Med sine bidrag i gruppen ble Molvær også trukket frem som en av de mest spennende solistene i norsk jazz. I denne perioden begynte han også å anvende ulike elektroniske virkemidler tilknyttet trompeten, noe han senere har utviklet videre.

I tillegg til øvrige samarbeid innen jazzrelaterte uttrykk, ikke minst ulike grupper med Jon Eberson og Sidsel Endresen, bidro Molvær i løpet av 1980-årene også på en rekke utgivelser innen blant annet pop, rock og visesang, herunder album av Øystein Sunde, Steinar Ofsdal, Anne Grete Preus og Fra Lippo Lippi. I 1990-årene spilte han fast med Sidsel Endresens ulike grupper, med Jon Balke og med flere danske grupper, blant annet med perkusjonisten Marilyn Mazur.

Arbeider under eget navn

Molvær gav ut sitt første album under eget navn, Hastening Westward (med Robin Schulkowsky), i 1995. I 1997 fulgte han opp med Khmer, der han sammen med blant andre Eivind Aarset kombinerte elementer fra jazz, rock og ikke minst nyere elektronisk musikk. Under innspillingen trakterte Molvær i tillegg til trompet også blant annet gitar og el-bass, og tok i bruk sampling som en sentral del av uttrykket. For albumet fikk Molvær Spellemannprisen i kategorien åpen klasse. Utgivelsen vakte stor internasjonal oppsikt og bidro til at Molvær ble omtalt som en ledende eksponent for «future jazz». Khmer ble fulgt opp med utgivelsen Solid Ether i 2000, der blant andre DJ Strangefruit (Pål Nyhus) og Sidsel Endresen bidro under innspillingen. Også dette albumet ble belønnet med en Spellemannpris. I 2002 kom np3, i 2004 live-albumet Streamer, og i 2005 Er, som innbrakte nok en Spellemannpris.

I 2014 gav Molvær ut Switch, en innspilling hvor blant andre Geir Sundstøl bidro på en rekke gitarer, herunder pedal-steel-gitar og resonatorgitar. Med dette albumet bevegde Molvær seg litt bort fra de elektroniske elementene som lenge hadde preget hans musikk, og tilnærmet seg et filmatisk, americana-artet uttrykk. Samarbeidet med Sundstøl fortsatte på albumet Buoyancy fra 2016. For dette albumet fikk Molvær nok en Spellemannpris.

Molvær har skrevet musikk for film og ballett, herunder en nyoppsetning av Hedda Gabler som høstet suksess i 2017, og han har medvirket i en rekke ulike sammenhenger der det spilles åpen, improvisert samtidsmusikk. I løpet av 2015 turnerte Molvær Europa rundt med et nytt prosjekt i samarbeid med den legendariske jamaicanske rytmeseksjonen Sly & Robbie. Samarbeidet ble videreført på utgivelsen Norbub (utgitt i 2018). I 2020 kom albumet SulaMadiana, et samarbeid med den franske trommeslageren og perkusjonisten Mino Cinelu.

Priser og utmerkelser

Molvær ble tildelt Buddy-prisen i 2003. Han har fått Spellemannpris flere ganger, sammen med gruppen Masqualero for utgivelsen Masqualero (1983), Bande À Part (1986) og Re-enter (1991) i klassen for jazz, for Khmer (1997), Solid Ether (2000) og Er (2005) i Åpen Klasse, og for Buoyancy (2016) i jazz.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg