Olav Anton Thommessen er en svært aktiv og profilert komponist som står i fremste rekke blant norske og nordiske komponister. Thommessen er fra 2014 professor emeritus ved Norges musikkhøgskole. Han er en meget ettertraktet lærer, og har markert seg som en engasjert og fargerik debattant på mange områder, fra et bredt samfunnsengasjement til musikkens og kunstens rolle i samfunnet og musikkformidling i media.

Olav Anton Thommessen er født i Oslo, men som barn i en diplomatfamilie vokste han opp i utlandet. Han gikk på skoler i London, Bonn og New York. Han tok amerikansk high school-eksamen i 1964. Samme år begynte han musikkstudier ved The Westminster Choir College i Princeton i New Jersey. Fra 1965 til 1969 studerte han musikk ved Indiana University School of Music i Bloomington hvor han hadde Bernard Heiden og Iannis Xenakis som komposisjonslærere, og tok graden Bachelor of Music Composition. Disse studieårene var med å forme den unge Thommessen som komponist. Heiden, som hadde vært elev av Paul Hindemith, tok seg av det håndverksmessige ved undervisningen, som ga Thommessen innblikk i «historisk» europeisk kunstmusikk. Gjennom Xenakis fikk han kontakt med den franske musique concrète, gjennom Le Groupe de Recherches Musicales og komponister som Pierre Schaeffer, Olivier Messiaen og Edgard Varèse. I 1970-71 hadde han et studieopphold i Warszawa der han hadde Piotr Perkowski som lærer. I 1971–72 studerte han ved Instituut voor Sonologie i Utrecht under Werner Kaegi og Otto Laske. Tilbake i Norge tok han i 1972–73 faget Pedagogisk tilleggsutdanning ved Norges musikkhøgskole.

Olav Anton Thommessen ble høgskolelektor ved Norges musikkhøgskole i 1973, førsteamanuensis i 1977 og konstituert som professor fra 1987 ved professor Finn Mortensens bortgang. Thommessen søkte et professorat ved Musikhögskolan i Stockholm i 1988. Han ble funnet kvalifisert, ble innstilt som nummer tre av søkerne og ble ikke tilsatt. Han ble professor ved Norges musikkhøgskole i 1989.

Thommessen har, foruten komposisjon, blant annet undervist i satslære, instrumentasjon, musikkformidling, auditiv sonologi og metodisk improvisasjon. Hans omfattende kunnskaper i musikkteori, musikkhistorie og filmmusikk, sammen med lang erfaring som komponist, har gjort ham til en svært ettertraktet lærer. Hans engasjerende og fascinerende måte å forelese på der han ofte trekker inn andre kunstarter og utenom-musikalske felter, ga ham i mange år nærmest en kultstatus innen studentmiljøet. Han er også en hyppig benyttet foreleser og foredragsholder ved andre institusjoner, ved seminarer og konferanser i inn- og utland.

Thommessen underviste også i mange år i operahistorie ved Statens operahøgskole.

I samarbeid med Lasse Thoresen utviklet han den auditive sonologien ved Norges musikkhøgskole. Dette er en videreutvikling av den teoretiske sonologien slik både Thommessen og Thoresen studerte den i Utrecht. Den auditive sonologien analyserer musikalske strukturer ut fra det hørte, ikke fra notematerialet slik den tradisjonelle musikkanalysen gjør. Ved å trekke den auditive sonologien inn i komposisjonsundervisningen som et analyseapparat, skapte de en undervisning som vekket internasjonal oppmerksomhet.

Thommessens evne og ønske om å formidle kunnskaper og meninger, både om musikk, annen kunst og samfunnsforhold, har blant annet resultert i mange artikler, avisinnlegg og radio- og TV-programmer. Programserien På komponistloftet og andre programmer i NRK, med programlederne Tone Lunaas Kværne og Annelita Meinich, hadde en stor lytterskare. Kværnes radiodokumentar «Jeg er flerspors», Variasjoner over Olav Anton Thommessen, vant Prix Italia i 1997.

Som komponist har Thommessen et modernistisk tonespråk som beveger seg innen tonale rammer, men som ofte sprenger dur/moll-tonalitetens funksjonsharmonikk og tidvis beveger seg i tonalitetens grenseland, dog uten å bli atonal. Men det er like mye parametre som melodikk, rytmikk og dynamikk, med et rikt mangfold av nyanser, som er karakteristisk for hans musikk. Og med sin store variasjon i valg av besetninger, fra soloverker via særegne instrumentkombinasjoner til store ensembler, kor og orkestre, er hans musikk preget av en fascinerende pluralisme. Noe av grunnen til at hans musikk klinger som den gjør, er nok blant annet to tidlige påvirkningskilder; studier hos Xenakis og studier av Varèses klangeksperimentering. Blandingen av musikalske gester på mikro- og makronivå og Thommessens egen eklektiske holdning til bruk av historiske og modernistiske virkemidler - og ikke minst hans egen lytting og lesning av musikk med både et vitenskapelig blikk og et skarpt musikalsk gehør - gir hans musikk et sterkt særpreg og et gjenkjennelig egenartet personlig uttrykk. Thommessens arbeidsform er ofte prosessuell. Han forfølger gjerne en idé eller et prinsipp og utvikler materialet gjennom flere verker.

Hans tidligste komposisjoner var påvirket av stilidealer fra senromantikken. Disse er ikke publisert. Sonatine for klaver, opus 1, «Schizofren», peker ut av dette. Orkesterverket Litt lyd, fra 1971, oppsummerer en periode hvor klangen og instrumentenes rollespill står klart. Studiene i Utrecht bidro til endret fokus. Her ble de konseptuelle sidene ved musikk fremtredende på bekostning av de konstruktive. I orkesterverket Opp-Ned, Solstykket, blir dette klangliggjort. Fra nå av blir Thommessen mer opptatt av musikkens meningsbærende idé. Flere verker står også frem med en forenklet stil, henimot det asketiske.

I Stabsarabesk for janitsjarorkester fra 1974 er et kraftig rytmisk element fremtredende, slik også i Kvadratspill 2 for fire slagverkere fra samme år. Men som en reaksjon på denne perioden med høy intensivitet i uttrykket skriver han flere verker, som ballettoperaen Hermafroditen, med et mer lyrisk, neddempet og tilbakelent  musikalsk uttrykk.

Thommessens sterke engasjement for formidling viser seg tydelig i hans komposisjoner, som i musikk for amatører og i musikk med et pedagogisk tilsnitt. Eksempler på dette er blåsekvintetten Nok en til (1978), som har ledsagende verbale kommentarer til verkets materiale og som samtidig er en studie i musikkformidling. I kammeroperaen En Plakatopera for musikk (1978–79) konkretiseres musikkens meningsbærende aspekter ved en klanglig anskueliggjøring av sonologiske begreper.

På begynnelsen av 1980-tallet begynte Thommessen å benytte sitater fra andre komponister i noen av sine verker. I hans helaftens konsertopera, Et Glassperlespill, som inneholder flere selvstendige verk, er dette tydelig. I Makrofantasi over Griegs a-moll for klaver og stort orkester, siteres Griegs klaverkonsert «ordrett» i begynnelsen. Etterhvert danner Griegs musikk mer og mer bakgrunn, mens Thommessens egen musikk til slutt blir enerådende. Verket fungerer som en form for dekomponering av en tematisk idé.

Den første samlede fremføringen av Et Glassperlespill ved Festspillene i Bergen i 2005 regnes som en begivenhet i norsk musikkliv. Verket består av seks selvstendige enkeltverker som til sammen danner en helaftens «konsertopera». Satsene er:

  • Prolog
  • Makrofantasi over Griegs a-moll
  • Hinsides Neon, konsert for horn og orkester
  • Koralsymfoni over Beethovens 8. symfoni
  • Gjennom Prisme, konsert for cello, orgel og orkester
  • Apoteose, ekstranummer over Verdis Dies Irae

Samlet sett er dette verket et av de mest omfattende og spektakulære i nyere norsk komposisjonshistorie.

Mot slutten av 1980-tallet fikk Thommessen flere store bestillinger: Trompetkonserten The Second Creation, operaen Hertuginnen dør, bratsjkonserten Ved Komethodet, synthesizerkonserten Fra Oven og orgel- og cellokonserten Gjennom Prisme.

I 1985 var Thommessen festspillkomponist i Bergen og fikk blant annet fremført klaververket EingeBACHt. Bare tittelen signaliserer verkets idé. Verker med sitatteknikk er også fiolinkonserten Bulls' eye, som er en «symfonisk innpakning» av Ole Bulls fiolinkonsert i A-dur og likeledes Corelli Machine for strykere.

Thommessens bruk av sitater fra eldre musikk er ikke noen ny form for neoklassisisme med tilbakeskuende holdning. Det er heller en bevisst holdning til bruk av historisk materiale som bidrar til å sette hans egen modernisme i relieff til det historiske.

Kammeroperaen Kristi brud fra 2012 er ikke bare et eksempel på sitatteknikk hvor musikken er basert på Leoncavallos opera Pagliacci, men gjenspeiler også Thommessens sterke samfunnsengasjement. Verket er en musikalsk dokumentasjon på en svært tragisk hendelse i vårt naboland, den såkalte Knutby-saken i 2004. Thommessen skrev selv librettoen basert på intervjuer med de involverte. Komponisten kaller selv verket for et "plagiacci"! Verket ble uroppført ved Den Norske Opera & Ballett i 2012.

Olav Anton Thommessens karakteristiske sitatteknikk benyttes også i senere verker, som i Felix Remix, strykekvartett nr. 4 fra 2014 og Felix fragments. A symphonic scherzo for strings and orchestra fra 2015. Som begge titlene antyder, er det Felix Mendelssohns musikk som er inspirasjonskilde.

  • Litt lyd for kor og orkester, op. 8, 1971
  • Opp-Ned, Solstykket for orkester, op. 13, 1972–73
  • Gjensidig for to stemmer og instrumenter, op. 14, 1973
  • Stabsarabesk for blåsere, op. 15, 1974 (orkesterversjon ved A. Bukkvoll, Barbaresk, op. 15b, 1977)
  • Hermafroditen, ballettopera, op. 18, 1970/80
  • Stabat mater speciosa for kor, op. 28, 1977
  • En plakatopera om musikk for sjustemmig kor og orkester, op. 32, 1978
  • Melologer og monodramaer. En ordløs kammeropera, op. 32, no. 2, 1979/82
  • The Second Creation. An orchestral drama for trumpets, op. 32 nr. 4, 1988
  • Et glassperlespill. Neo-roccoco borgerromantikk. En helaftens konsertopera for kor, klaver, horn, cello, orgel og orkester, op. 34 nr. 2, 1979–82
  • Ekko av et ekko for vokalsolo, fløyte, klaver og slagverk, op. 36 nr. 2, 1980
  • Makrofantasi over Griegs a-moll, op. 39 nr. 1, 1980
  • Beyond Neon. Post-commercial Sound Sculptures for horn og symfoniorkester, op. 41
  • Gjennom Prisme. En dobbeltkonsert for cello, orgel og orkester, op. 44 nr. 1, 1982/83
  • EingeBACHt. InnBACHt parafrase over Toccata i G-dur, første sats for klaver, op. 47 nr. 1, 1984
  • L'éclat approchant for synthesizer og kammerorkester, op. 52 nr. 1, 1986
  • Hertuginnen dør. En skrekkopera, op. 56 nr. 1, 1987
  • The Phantom of Light. A Miniature Concerto for cello og to blåsekvintetter, op. 62 nr. 1, 1990
  • Edda-Da. Monodrama for skuespiller og pianist, op. 63a, 1991
  • Ved Komethodet, orkesterdrama for bratsj, engelsk horn, altstemme, kor og orkester, op. 64 nr. 4, 1993–94
  • Kassandra. Eit konsertdrama for skodespelarinne med orkester, op. 69, 1996
  • Music for Vandals for 13 treblåsere, engelsk horn og kontrabass, op. 76, 1998
  • Bull's Eye: En symfonisk innpakning for Ole Bull: Concerto Opera 1ma: For fiolin solo og dobbelt orkester. 1998/2001
  • BULL'shit for Solo Violin: Six Meditationes on the Style of Ole Bornemann Bull. 2000/2003
  • Corelli Machine for strykere, op. 82, 2002
  • Bengalsk lys Fyrverkeri for korps, 2006
  • Veslemøy synsk – en griegsk musi-collage over Arne Garborgs Haugtussa for mezzosopran og klaver, 2007
  • Smykke eller saga, Jewel or Tale, klaverkonsert 2010
  • Kristi brud, kammeropera 2012
  • Tuba Mirum for saxofon og orkester, 2012
  • Coget Omnes! for saxofonkvartett, 2014
  • Felix Remix, strykekvartett nr. 4, 2014
  • Felix fragments. A symphonic scherzo for strings and orchestra, 2015

Utvalg

  • Upside-Down, Stabat Mater Speciosa, Barbaresk, 1988, AURORA, NCD
  • Fra oven, en konsert for synthezeiser og orkester. Aurora 1990
  • Et glassperlespill (Del 1), inneholder: Prolog, Introduksjon og Makrofantasi over Griegs a-moll for klaver og stort orkester, Hinsides neon, Postkommersielle skulpturer for horn og orkester. Aurora 1990
  • Gratias Agimus, Gjennom Prisme, Vævet av Stengsler. Caprice 1994
  • Edda-da, for resitasjon og klaver. Aurora 1995
  • Please Accept my Ears, for fiolin. Hemera 1998
  • Overtonen. Et lyrisk stemningsbilde. Pro Musica 2006
  • The Phantom of Light. A miniature concerto for cello and 2 woodwind quintets. Aurora 2012
  • Rapid Clouds. A lyrical pastel for string orchestra and improvizing soloists. Fabra 2014
  • Felix Remix, strykekvartett nr. 4. BIS 2016

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.