Runebomme, samenes berømte trolltromme, som består av en ramme eller skål av tre som det er spent et skinn av reinkalv over, og på skinnet er det malt en del ulike figurer.

Opprinnelig brukte noaiden (sjamanen) trommen når han ville komme i ekstase, slik trommen ble brukt blant de fleste arktiske folk. Denne bruken av runebomme hos samene er først beskrevet i Historia Norvegiae fra slutten av 1100-tallet.

I senere tider ble trommen brukt når man ville treffe viktige avgjørelser. Man la da en liten ring av metall eller en liten figur av ben på skinnet og slo på rammen med en hammer av reinshorn, så ringen stadig flyttet på seg. Av «viserens» gang og den figur den til slutt ble stående på, kunne man så trekke slutninger og få rede på det man søkte.

Ved å spørre ut samene om betydningen av runebommens figurer skaffet Thomas von Westen ettertiden grunnleggende kunnskap om samenes gamle religion. Samtidig søkte kristne misjonærer å få ødelagt disse instrumentene, og følgen er at det bare finnes noen få eksemplarer i norske museer, mens det i Sverige er bevart langt flere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.