Melodi Grand Prix

Erik Thorberg/NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Melodi Grand Prix er en norsk låtskriverkonkurranse som arrangeres årlig av NRK med det formål å velge ut Norges bidrag til Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert første gang i 1960 og har siden vært holdt hvert år, med tre unntak: I 1970 trakk Norge seg i protest mot uklare regler, i 1991 mente NRK at ingen av bidragene holdt mål, og i 2002 da Norge ikke var kvalifisert etter å ha mislyktes med å sikre seg finaleplass året før.

Eurovision Song Contest (ESC) ble avholdt første gang i 1956, to år før man hadde regulære TV-sendinger i Norge. Det drøyde derfor et par år før NRK kunne delta, men i desember 1959 annonserte NRK etter bidrag. Det kom inn over tre hundre bidrag, og Nora Brockstedt ble den første norske ESC-artisten med Georg Elgaaens sang «Voi voi».

Den norske konkurransen fikk navnet Melodi Grand Prix etter den danske versjonen som heter det samme. Danskene hadde tatt navnet fra den internasjonale konkurransen som opprinnelig het Eurovision Grand Prix.

Det er Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) som organiserer den internasjonale konkurransen. EBU-medlemmet som skal velge bidrag, i Norge NRK, må levere inn et oppsett for sin konkurranse til EBU og få dette godkjent for at valget skal være gyldig. Konkurransen er åpen for alle som ønsker å delta, både profesjonelle og amatører. Noen deltakere blir også spesielt inviterte av NRK.

Kravene til bidragene i norsk Melodi Grand Prix er de samme som settes av EBU for deltakelse i Eurovision Song Contest. Først og fremst må sangen være en original komposisjon, og den må være tre minutter lang. Tidligere kunne man bare synge på det som var offisielt språk i landet man representerte. Derfor var det de fleste årene frem til 1998 krav om at bidragene måtte være på enten norsk eller samisk. Fra og med 1999 ble dette endret, og det finnes i dag ingen språkrestriksjoner. De fleste norske bidrag har siden da blitt fremført helt eller delvis på engelsk.

Det har vært store forandringer i hvordan vinnerbidragene har blitt valgt ut eller stemt frem. I begynnelsen hadde man fagjuryer til stede i studio som avga sine stemmer anonymt. Dette har også vært gjort med ikke-profesjonelle «folkedommere».

I 1965 prøvde man for første gang å la seerne velge vinneren. På grunn av datidens teknologiske begrensninger valgte man postkort som medium for stemmene, men dette gjorde det vanskelig å gjøre avstemningen spennende. Man gikk derfor bort fra dette frem til 1990-tallet da man prøvde ut forskjellige teknologiske nyvinninger. I perioden 1966-1993 satset man på ulike former for jurygrupper i studio.

Fra og med 1997 har det vært mulig å stemme direkte under TV-sendingen. Dette skapte problemer de første to årene da interessen for avstemningen var langt større enn forventet, og førte til overbelastninger på telenettet og sammenbrudd på en telefonsentral i Oslo. På 2000-tallet har man delvis hatt fagjuryer i tillegg til telefonstemmer, og delvis latt seerne bestemme resultatet alene.

Det har gjennom årene også vært gjort en hel del endringer i sammensetningen av juryene som har valgt ut vinnerbidragene. I begynnelsen valgte NRK blant egne medarbeidere, men etter hvert ble personer fra norsk media- og musikkbransje hentet inn til fagjuryer. Senere prøvde man med en rekke forskjellige systemer med både fag- og folkejuryer, og ulike kombinasjoner av disse.

I 2017 fikk utenlandske fagjuryer for første gang se konkurransen fra sine respektive land og deretter bidra med poengsummer til finaleartistene, i et håp om at man slik kunne finne et bidrag med bred appell også utenfor Norge.

Nesten helt fra begynnelsen har det vært rettet kritikk mot Melodi Grand Prix, særlig fra etablerte musikere. Det har regelmessig kommet krav om at Norge må trekke seg fra konkurransen. Allikevel har Melodi Grand Prix alltid hatt svært høye seertall, og har gjennom hele sin historie vært et av Norges mest sette TV-programmer. Melodi Grand Prix har siden 90-tallet hatt seertall på omtrent en drøy million, med en foreløpig rekord i 2009 med cirka 1,5 millioner seere.

Kritikken i Norge har også hengt sammen med at de norske resultatene internasjonalt har vært svært varierende. Det tok lang tid før de norske juryene forsto hva det internasjonale publikumet var ute etter. På begynnelsen av 1980-tallet begynte dette å falle på plass, og i 1985 tok Norge sin første seier med Rolf Løvlands «La det swinge», fremført av duoen Bobbysocks. Løvland vant ESC igjen ti år senere med «Nocturne» som han også selv fremførte med gruppen Secret Garden.

Norge har oppnådd fire Eurovision Song Contest-rekorder:

  • flest bidrag på sisteplass (11 bidrag)
  • flest bidrag med 0 poeng (4 bidrag)
  • høyeste totale poengsum noensinne oppnådd (387 poeng til Alexander Rybaks «Fairytale» i 2009, slått av Ukraina i 2016 etter nytt poengsystem)
  • høyeste antall toppoeng mottatt (16, også i 2009, slått av Sverige i 2012).

For mange internasjonale fans er Melodi Grand Prix en av de mer interessante nasjonale konkurransene å følge med på da det er stor variasjon innen de norske bidragene, og selve showet er påkostet og underholdende. Programmet kan sees direkte på internett i mange land.

År

Låttittel

Artist (plassering i eurovision-finalen)

1960 Voi voi Nora Brockstedt (4)
1961 Sommer i Palma Nora Brockstedt (7)
1962 Kom sol, kom regn Inger Johanne Jacobsen (10)
1963 Solhverv Anita Thallaug (13)
1964 Spiral Arne Bendiksen (8)
1965 Karusell Kirsti Sparboe (13)
1966 Intet er nytt under solen Åse Kleveland (3)
1967 Dukkemann Kirsti Sparboe (14)
1968 Stress Odd Børre (13)
1969 Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli Kirsti Sparboe (16)
1971 Lykken er Hanne Krogh (17)
1972 Småting Grethe Kausland & Benny Borg (14)
1973 Å for et spill Bendik Singers (7)
1974 Hvor er du Anne Karine Strøm (14)
1975 Det skulle ha vært sommer nå Ellen Nikolaysen (18)
1976 Mata Hari Anne Karine Strøm (18)
1977 Casanova Anita Skorgan (14)
1978 Mil etter mil Jahn Teigen (20)
1979 Oliver Anita Skorgan (11)
1980 Samiid Ædnan Sverre Kjelsberg & Mattis Hætta (16)
1981 Aldri i livet Finn Kalvik (20)
1982 Adieu Anita Skorgan & Jahn Teigen (12)
1983 Do-re-mi Jahn Teigen (9)
1984 Lenge leve livet Dollie de Luxe (17)
1985 La det swinge Bobbysocks (1)
1986 Romeo Ketil Stokkan (12)
1987 Mitt liv Kate Gulbrandsen (9)
1988 For vår jord Karoline Krüger (5)
1989 Venners nærhet Britt Synnøve Johansen (17)
1990 Brandenburger Tor Ketil Stokkan (21)
1991 Mrs. Thompson Just 4 Fun (17)
1992 Visjoner Merethe Trøan (18)
1993 Alle mine tankar Silje Vige (5)
1994 Duett Elisabeth Andreassen & Jan Werner Danielsen (6)
1995 Nocturne Secret Garden (1)
1996 I evighet Elisabeth Andreassen (2)
1997 San Francisco Tor Endresen (24)
1998 Alltid sommer Lars Fredriksen (8)
1999 Living My Life Without You Van Eijk (14)
2000 My Heart Goes Boom Charmed (11)
2001 On My Own Haldor Lægreid (22)
2002 (Norge deltok ikke)  
2003 I'm Not Afraid to Move On Jostein Hasselgård (4)
2004 High Knut Anders Sørum (24)
2005 In My Dreams Wig Wam (9)
2006 Alvedansen Christine Guldbrandsen (14)
2007 Ven a bailar conmigo Guri Schanke (nådde ikke finalen)
2008 Hold On Be Strong Maria Haukaas Storeng (5)
2009 Fairytale Alexander Rybak (1)
2010 My Heart Is Yours Didrik Solli-Tangen (20)
2011 Haba Haba Stella Mwangi (nådde ikke finalen)
2012 Stay Tooji (26)
2013 I Feed You My Love Margaret Berger (4)
2014 Silent Storm Carl Espen Thorbjørnsen (8) 
2015 A Monster Like Me Mørland & Debrah Scarlett (8)
2016 Icebreaker Agnete (nådde ikke finalen)
2017 Grab The Moment JOWST (10)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.