antenne

Noen antennetyper. Skjematiske tegninger i forskjellig målestokk. Parabolantennen er en Cassegrain-antenne med såkalt offsetreflektor for å unngå at subreflektor og mikrobølgehode skygger for hovedreflektoren. Polarrotoren gjør det mulig å skifte polarisasjonsretning. Ved hjelp av styringsmotoren kan man rette antennen mot forskjellige satellitter i geostasjonær bane. Kombinasjonsantenne: Piskantennen er konstruert slik at de kryssede dipolene fungerer som jordplan. FM-dipolene er krysset for at man skal kunne motta signaler fra alle retninger. Transformatorer og filtre kobler signalene fra antennene sammen. Yagi-antennen har to reflektorer for å gi god dempning av signaler som kommer inn på antennen bakfra.

Antenne av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

I radioteknikken et system, vanligvis av metalliske ledere, som brukes til å sende ut eller motta elektromagnetiske bølger. I en senderantenne omdannes energi fra høyfrekvent elektrisk vekselstrøm til elektromagnetiske bølger, som forplanter seg med lysets hastighet utover fra antennen. I en mottakerantenne vil bølger fra en sender frembringe induserte elektriske strømmer og spenninger, som føres til inngangstrinnet i mottakerens forsterkerdel.

Faktaboks

Uttale
antˈenne
Etymologi
av latin, egentlig ‘rå på et skip’

Antenner kan klassifiseres ut fra: 1) Funksjon: sender-, mottakerantenner. 2) Bruksområde: radio, fjernsyn, radar, radiofyr, telemetri osv. 3) Form: kvartbølge, dipol, foldet dipol, rombisk, parabolsk osv. 4) Strålingsdiagram: rundstråler, retningsantenne. 5) Frekvensområde: langbølge, mellombølge, kortbølge, ultrakortbølge osv.

Noen karakteristiske egenskaper for en antenne er impedans, direktivitet, og antennevinning (gain). For senderantenner har krav til utstrålt effekt stor betydning for utformingen av antennen, og for mottakerantenner er effektivt areal en karakteristisk egenskap. Med impedans forstås forholdet mellom spenning og strøm der energien sendes inn på antennen. Direktiviteten for en senderantenne er et mål for dens evne til å konsentrere den utstrålte energien i en bestemt retning, og for en mottakerantenne evnen til å skille ut signaler fra en bestemt retning. Antennevinningen betegner forholdet mellom den effekten som sendes ut i en bestemt retning, og den effekten som ville blitt sendt ut i samme retning fra en antenne som stråler like mye i alle retninger, når det forutsettes at begge antennene får like stor tilført effekt. Effektivt areal er et mål for en antennes evne til å absorbere energi fra den elektromagnetiske strålingen.

Materiale. Antenner blir som regel laget av metalliske ledere, men for korte bølgelengder brukes også dielektriske materialer (isolatorer).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg