sjømannskirke

Sjømannskirke er kirker som opprinnelig ble etablert for å betjene norske sjøfolk i utlandet. Den første sjømannskirken ble bygd i New York 1820. I dag betjener kirkene nordmenn i utlandet som enten er fastboende, besøkende eller har arbeidsoppdrag.

Stiftelsen «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sjømænd» ble grunnlagt i Bergen den 31. august 1864 etter initiativ fra presten Johan Cordt Harmes Storjohann (1832 – 1914). Stiftelsen har inntil 2004 gått under navnet sjømannsmisjonen og kirkene har blitt kalt sjømannskirker.

Sjømannskirken har siden stiftelsen 1864 sett det som en hovedoppgave å bygge sjømannskirker i fremmede havner. De to første ble innviet i Leith og Antwerpen 1865, derpå fulgte North Shields ved Newcastle 1868, Cardiff 1869, London 1872, Le Havre 1875. Snart fantes sjømannskirker i en rekke av de viktigste europeiske og oversjøiske havner.

Etter hvert ble det vanlig å ha sjømannskirke, leseværelse for sjøfolk, klubblokaler og prestebolig i samme hus. Nyere sjømannskirker finnes blant annet i London (1927), Rotterdam (nybygg etter den annen verdenskrig), Kobe (1956), Göteborg (1957), København (1958), Hamburg (1959), Montreal (1965), New Orleans (1968) og Dubai (1974).

Sjømannskirkene har etter at antallet sjøfolk har gått ned og tiden i havn har blitt redusert gått over til å betjene nordmenn i utlandet. I dag fungerer derfor kirkene som norske kirker i utlandet.

De historiske arkivene til Den norske sjømannsmisjon og sjømannskirkene står i magasinet til Statsarkivet i Bergen og er på rundt 71 hyllemeter.