nyhetsbyrå

Nyhetsbyrå, tidligere telegrambyrå, et foretagende som samler inn nyheter fra et større eller mindre område og distribuerer dem i form av en fortløpende nyhetstjeneste som har til hovedformål å dekke dagspressens og etermedienes behov for opplysninger om døgnets begivenheter. De fleste byråer leverer dessuten også oppsummeringer og analyser for å sette de løpende nyheter inn i en større sammenheng. Det første virkelige nyhetsbyrå, Agence Havas, ble grunnlagt i Paris 1832 av franskmannen Charles Havas. Norges nasjonale nyhetsbyrå, Norsk Telegrambyrå (NTB), ble grunnlagt 1867.

Man skiller mellom internasjonale og nasjonale nyhetsbyråer. Et internasjonalt nyhetsbyrå distribuerer sine nyhetstjenester til abonnenter over storparten av kloden, mens et nasjonalt nyhetsbyrå vanligvis bare distribuerer nyheter innenfor sitt eget lands grenser. De dominerende internasjonale byråer er de amerikanske Associated Press (AP), det britiske Reuters og det franske Agence France-Presse (AFP).

Eksempler på nasjonale nyhetsbyråer er NTB og de nordiske søsterbyråene Ritzaus Bureau (Danmark), Tidningarnas Telegrambyrå (Sverige) og Finska Notisbyrån/Suomen Tietoimisto (Finland). Disse fire byråene samarbeider meget nært, bl.a. med et felles korrespondentnett i utlandet. I en mellomstilling står Deutsche Presse-Agentur (dpa) med hovedkontor i Hamburg. Byrået har et omfattende internasjonalt korrespondentnett og distribuerer nyheter i flere verdensdeler, men likevel ikke i samme omfang som de internasjonale byråene.

Nyhetsbyråenes virksomhet er basert på et nett av korrespondenter som leverer sitt stoff til hovedredaksjonen. Her blir korrespondentmeldingene redigert og eventuelt oversatt til andre språk før de sendes videre til byråets abonnenter via et permanent linjesamband. De internasjonale byråene lager regionale nyhetstjenester for å kunne gi abonnentene et mer «skreddersydd» tilbud. Det er også vanlig med spesialiserte tjenester for økonomiske og finansielle nyheter, sport o.l. som kundene kan abonnere på i tillegg til basistjenesten med generelle nyheter.

Overføringen, transmisjonen, av nyhetene er blitt stadig mer avansert. Under Krimkrigen 1853–56, byråenes første virkelige ildprøve, sendte korrespondentene sine nyheter med brevduer. I dag benyttes bærbare dataterminaler og formidling via satellitt. Radioens inntog i mellomkrigstiden betydde en teknisk revolusjon også for nyhetsbyråene, som fikk helt andre muligheter for å overføre nyhetene til sine abonnenter. Til å begynne med skjedde det per morse, men i 1932 kom Hell-skriveren, som sendte bokstaver i faksimile på en papirstrimmel. Etter den annen verdenskrig ble radiosambandet erstattet med faste fjernskriverlinjer mellom land og kontinenter, inntil informasjons- og satellitt-teknologien fra midten av 1970-årene på ny revolusjonerte formidlingen av nyheter.

I dag (2006) blir både bilder og tekst overført via datalinjer, enten via jordbundne stasjoner eller satellitt, til kundenes dataterminaler. Med denne raske og faste forbindelsen til nyhetsbyråene kan kunden selv velge tidspunkt for når hun vil bli oppdatert på de ulike felt. Kunden henter selv stoff fra nyhetsbyråenes databaser. Dette gjør det også mulig å få en kontinuerlig oppdatering på spesialfelt som børs- og valutakurser. En viktig del av nyhetsbyråenes tilbud er arkivene av nyhetsmeldinger som i dag, i likhet med selve nyhetstjenesten, stadig oftere gjøres tilgjengelig på Internett. Nyhetsbyråer tilbyr også ofte spesialtjenester for næringslivet, blant annet distribusjon av bedrifters pressemeldinger.

Oversikt over de viktigste nyhetsbyråene i verden, samt de nasjonale nyhetsbyråene i de europeiske land. Byråer (evt. signaturer) med * betegner egen artikkel på alfabetisk plass i leksikonet.