Haiti

Haiti, republikk i Karibia, utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola (som deles med Dominikanske republikk). Landet er det mest fjellrike i Karibia, hovedstad er Port-au-Prince. Befolkningen er, til forskjell fra nabolandet, hovedsakelig av afrikansk opprinnelse og er kreolsk- og fransktalende. Kreolsk er språket som snakkes på gata og blant folk flest, mens fransk er svært utbredt i utdanning, politikk og media. Landet er et av verdens fattigste med et lite utviklet næringsliv.

Etter den franske revolusjonen erklærte Haiti 1804 seg uavhengig fra Frankrike som verdens første svarte republikk. Politisk kaos har preget landet nesten i hele dets historie. Diktatorene François Duvalier («Papa Doc») og Jean-Claude Duvalier («Baby Doc») styrte landet henholdsvis i periodene 1957–71 og 1971–86. En begynnende demokratiseringsprosess ble avbrutt av militærkupp i 1991. Sivilt styre ble gjenopprettet 1994 etter hardt press fra FN og USA. Et nytt kuppforsøk ble slått ned i 2001, og i 2004 ble president Jean-Bertrand Aristide tvunget til å gå av.

USA har ved flere anledninger gått til militære inngripener i landet, senest i 1994, under operasjon "Uphold Democracy". Fra 2004 har FN-styrken MINUSTAH (Mission des Nations Unies pour la stabilisation en Haïti) vært utplassert i Haiti. De skal, i følge deres eget mandat, bidra til stabilisering, sikkerhet og demokratisering i Haiti. MINUSTAH har imidlertid også møtt kraftig kritikk, og blitt beskyldt både for overgrep mot sivilbefolkningen og for å ha innført kolera til landet.  

Haiti ble rammet av et kraftig jordskjelv i januar 2010. Skjelvet ble målt til 7,0 på Richters skala og forårsaket stor skade. 

Navnet Haiti er indiansk og betyr 'høyt land'. Nasjonalsangen er La Dessalinienne.

Haiti er et svært fjellrikt land, med fire fjellkjeder av kalkstein strekker seg gjennom landet. Lengst nord ligger Massif du Nord, som strekker seg østover inn i Den dominikanske republikk, der den kalles Cordillera Central. Sør for Massif du Nord ligger de mindre kjedene Montagnes Noires og Chaînes des Matheaux, og helt sør ligger Massif du Sud, med landets høyeste fjell Pic la Selle. Mellom fjellkjedene finnes små lavlandsområder og forsenkninger, deriblant den fruktbare Artibonitedalen, som er et svært viktig landbruksområde.

Det vokser mangroveskog langs deler av kysten. Det var tidligere regnskog i nord, men det meste er hogd ned. Det er savanne mot sør og i innlandsdalene.

Haiti ligger på grensen mellom Den karibiske plate og den nordamerikanske plate, og er svært utsatt for jordskjelv. I januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv med episenter i Léogâne vest for hovedstaden Port-au-Prince. Skjelvet ble målt til 8,3 på Richters skala og forårsaket stor skade. I tiden etter hovedskjelvet kom 45 etterskjelv. Anslagsvis omkom 200 000 og 300 000 ble skadet. Rundt en million ble hjemløse og tre millioner ble direkte avhengig av nødhjelp som følge av jordskjelvet. De materielle skadene var enorme.

• Les mer om Haitis geografi, Klima i Haiti, Planteliv i Haiti og Dyreliv i Haiti.

Det er usikkert hva som er det nøyaktige folketallet i Haiti, men det ble i 2012 anslått til nær 9,8 millioner. Det meste av befolkningen er etterkommere etter afrikanske slaver. Resten er i hovedsak av europeisk/blandet herkomst, som utgjør den økonomiske og politiske eliten i et land med store sosiale forskjeller.

Befolkningstettheten er svært høy. Stor fattigdom på landsbygda har bidratt til at mange har reist inn til storbyene. Mange har også utvandret til USA og Den dominikanske republikk. Den største byen er hovedstaden Port-au-Prince, med en befolkning som i 2010 ble anslått til i overkant av 2,1 millioner. Cap-Haïtien i nord teller rundt 250 000 innbyggere. 

Flesteparten av befolkningen er kristne, med om lag 68,5 prosent og om lag 24 prosent protestanter. Om lag 75 prosent praktiserer også voodoo, en tradisjonell, folkelig religionsform basert på elementer fra vestafrikanske religioner og katolisisme.

Mer enn 90 prosent har kreolsk som morsmål, resten er tospråklig. Fra 1987 har haitisk kreolsk være offisielt språk sammen med fransk. 

• Les mer om Haitis befolkning.

Styresettet i Haiti er svært ustabilt, og preget av stadige militære intervensjoner og autoritære presidentstyrer, ikke minst under far og sønn François Duvalier (Papa Doc) og Jean-Claude Duvalier (Baby Doc) som styrte landet med jernhånd fra 1957 til 1986. Det undertrykkende regimet under far og sønn Duvalier baserte seg blant annet på Tontons Macoutes, presidentens private sikkerhetsstyrke. 

Etter landets grunnlov av 1987, vedtatt etter Duvalier-regimets fall, er Haiti en demokratisk republikk, med stemmerett for alle over 18 år. Styret er basert på prinsippet om maktfordeling mellom en folkevalgt nasjonalforsamling, en president valgt av folket, en statsminister og en regjering, og domstolene. Nasjonalforsamlingen omfatter to kammer, et deputertkammer og et senat. Presidenten velges for fem år. 

Haiti er inndelt i 10 departementer, som igjen er delt inn i arrondissementer og kommuner.

Haiti er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken; for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen av amerikanske stater og Cotonou-avtalen. Landet har begrenset observatørstatus i CARICOM.

• Les mer om Haitis politiske system og Haitis forsvar.

Før Columbus kom til Hispaniola i 1492, var øya bebodd av rundt en halv million taino arawak-indianere. Disse ble brukt som slaver på sukkerplantasjer og nærmest utryddet av Spania i løpet av 50 år. Fra 1512 ble et stort antall afrikanske slaver innført, men spanjolene fant lite av interesse på den vestlige delen av øya, og kontrollen over den delen som senere skulle bli Haiti ble i 1697 overtatt av Frankrike. 

Slavene ble ekstremt brutalt utnyttet av plantasjeeierne, og i 1791, i kjølvannet av den franske revolusjonen i 1789, gjorde over 100 000 slaver opprør, med krav om å bli frie borgere. Under ledelse av Toussaint Louverture kjempet de en hard kamp, og i 1801 kontrollerte opprørerne hele øya. Napoleon intervenerte, og Louverture ble tatt i fransk fangenskap. Men slaveopprøret lyktes. I 1804 kunne opprørerne under ledelse av Jean-Jacques Dessalines erklære uavhengighet for Haiti.

Frankrike anerkjente landets uavhengighet først i 1825, mot at Haiti, under trusler om militær intervensjon, betalte plantasjeeierne 150 millioner franc i kompensasjon. Beløpet ble i 1838 redusert til 90 millioner franc, og bidro til at Haiti ble svært tynget av gjeld. 

Gjennom hele 1800-tallet var Haiti preget av politisk kaos, og de sosiale forskjellene økte. I en periode fra 1820 var øya forent, før et opprør i Santo Domingo i 1843 førte til en ny deling, mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Fra 1843 til 1915 regjerte 22 diktatorer i Haiti. Fra 1915 til 1934 var Haiti okkupert av USA. Tiden som fulgte ble preget av intervensjoner, kupp og lange perioder med diktatorer, deriblant far og sønn Duvalier (1957-1986).

I desember 1990 ble det første frie valget i Haitis historie avholdt. Det ble vunnet av presten Jean-Bertrand Aristide, som med stor støtte fra landets fattige fikk 70 prosent av stemmene. Allerede i september 1991 ble han avsatt i et militærkupp. Aristide flyktet til USA i eksil, mens Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og USA innførte sanksjoner mot Haiti. I 1994 gikk en FN-styrke under USAs ledelse inn i landet. Kort tid etter ble Aristide gjeninnsatt. I 1996 overtok tidligere statsminister René Preval. I desember 2000 ble Aristide igjen valgt til president, før han ble avsatt i et kupp i 2004. 

• Les mer om Haitis historie og Haitis samtidshistorie.

Haiti er de fattigste landet på den vestlige halvkule. Allerede før det voldsomme jordskjelvet i 2010 var landet fullstendig avhengig av økonomisk hjelp utenfra. 60 prosent av statsbudsjettet, og 90 prosent av alle offentlige investeringer, ble finansiert gjennom bistand. Jordskjelvet gjorde ikke situasjonen bedre. Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) har anslått gjenoppbyggingskostnadene til å komme opp på 14 milliarder amerikanske dollar. Det er mer enn det dobbelt av landets BNP.

Økonomien i landet består i stor grad av tjenester, handel, jordbruk og industri. To femtedeler av befolkningen er avhengig av en jordbrukssektor som av flere grunner har blitt kraftig svekket. 

De sosiale forskjellene er enorme i Haiti, og fattigdommen er stor. Mer enn to tredeler lever under fattigdomsgrensen. Rundt 80 prosent levde før jordskjelvet på mindre enn to dollar om dagen. Anslagene for arbeidsløshet varierer, noen anslår at så mange som 70 prosent av arbeidsstyrken står uten arbeid. 

Haiti regnes som et av verdens mest korrupte land. 

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Haiti og Mynt, mål og vekt i Haiti.

Haitis kultur har sterke vestafrikanske røtter, men er også sterkt påvirket av den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette er tydelig innen blant annet musikk, litteratur, språk og utdanningssystem.

Etter uavhengigheten i 1804 var litteraturen i Haiti preget av patriotisme og understreket Haitis lederrolle i kampen mot slaveri og kolonimakter. Litteraturen etter 1950 var også preget av politiske forhold, både av Duvalier-familiens diktatur i Haiti og av den tredje verdens kamp for politisk og kulturell selvstendighet. En rekke av Haitis fremste forfattere har i kortere eller lengre perioder levd i eksil av politiske grunner.

Fra gammelt av er teateret en populær sjanger i Haiti. Den mest kjente dramatikeren fra 1980-årene er Gérard Chenet. I de siste tiårene har flere forfattere skrevet skuespill og romaner på kreolsk, for å gjøre dette til et fullverdig nasjonalt språk. Den mest markante blant dem er Frankétienne (Franck Etienne).

Haitis mest kjente kunstner i de senere år er Hervé Télémaque, bosatt i Frankrike.

Haiti har to dagsaviser som trykkes på fransk i Port-au-Prince; LeMatin, som ble grunnlagt i 1908 (opplag 2007: ca. 5000), og kveldsavisen Le Nouvelliste, grunnlagt 1898 (opplag ca. 6000).

Haitis skolesystem er basert på det franske skolesystemet.

• Les mer om Skole og utdanning i Haiti, Massemedier i Haiti, Litteratur i Haiti, Kunst i Haiti, Musikk i Haiti og Teater i Haiti.

Haiti har to offisielle språk: fransk og haitisk kreol (et av Karibias mange kreolspråk). Siden 1979 har man hatt et offisielt kreolsk alfabet, mens et standardisert skriftspråk foreløpig ikke er på plass. Kreol er veldig viktig som et muntlig språk i en nasjon som fortsatt har nær 40 % analfabetisme (CIA World Factbook 2015). Samtidig er språket i aller høyeste grad også et levende skriftspråk. Tradisjonelt har fransk vært elitens, utdanningens og administrasjonens språk, mens kreol har vært folkets språk. I følge den haitiske lingvisten Michel DeGraff snakker 95 % av Haitis befolkning kun kreol. Den haitiske grunnloven av 1987 anerkjenner også kreol som det eneste språket som binder alle haitiere sammen. Likevel foregår mesteparten av utdanningen fortsatt på fransk, noe som fører til at mange barn utdannes på et språk som de selv - og ofte også læreren - ikke kan snakke. Det finnes prosjekter som arbeider for å la utdanningen foregå på kreol i stedet for på fransk. Et eksempel er MiTs kreolprosjekt, der realfagsundervisningen gjennomføres utelukkende på kreol, på et utvalg skoler. 

Norges forbindelser med Haiti er først og fremst knyttet til bistand, blant annet gjennom Kirkens Nødhjelp. De bilaterale økonomiske forbindelsene er svært begrenset, eksporten fra Norge til Haiti utgjorde i 2010 bare 19 millioner kroner. 

Etter jordskjelvet ble det klart at Norge ville bidra med 200 millioner kroner til det humanitære arbeidet etter skjelvet. I tillegg ville Norge bidra med 600 millioner kroner i langsiktig støtte, hvorav ca. 60 prosent var tenkt kanalisert gjennom Haiti Reconstruction Fund (HRF).

Norge har et honorært generalkonsulat i Port-au-Prince. Den norske ambassaden på Cuba har også ansvar for Haiti. Haiti er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin.

• Om Haiti på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Haiti
• BBCs landside om Haiti
• CIA World Factbook om Haiti
• Om Haiti og språk: MiT-Haiti Initiative -STEM Education in Kreyol.