Tropisk skog og fjellandskap på Haiti av . Gjengitt med tillatelse

Haiti

Faktaboks

Uttale
haˈiti
Offisielt navn
République d'Haïti (fransk), Repiblik Dayti (kreolsk)
Norsk navn
Republikken Haiti
Statsform
Republikk i Karibia
Hovedstad
Port-au-Prince
Innbyggertall
10 572 029
Landareal
27 560 km²
Totalareal
27 750 km²
Innbyggere per km²
383,60
Offisielt/offisielle språk
Kreolsk, fransk
Religion
Katolsk kristendom
Nasjonaldag
1. januar (uavhengighetsdagen)
Statsoverhode
Jovenel Moïse
Statsminister
Mynt
Gourde à 100 centimes
Valutakode
HTG
Nasjonalsang
La Dessalinienne
Flagg
Riksvåpen

Plassering

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Haiti

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Bilde fra gata Desallines i Port-Au-Prince, Haiti, 27. oktober 2015.

Port-Au-Prince
Av /Epa, Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Haiti er en republikk i Karibia, og utgjør den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola som deles med Den dominikanske republikk. Landet er det mest fjellrike i Karibia, hovedstad er Port-au-Prince. Befolkningen er, til forskjell fra nabolandet, hovedsakelig av afrikansk opprinnelse og er kreolsk- og fransktalende. Kreolsk er språket som snakkes på gata og blant folk flest, mens fransk er svært utbredt innen utdanning, politikk og media. Landet er blant verdens fattigste med et lite utviklet næringsliv.

Etter den franske revolusjon erklærte Haiti seg i 1804 uavhengig fra Frankrike. Politisk kaos har preget landet i nesten hele dets historie. Diktatorene François Duvalier («Papa Doc») og Jean-Claude Duvalier («Baby Doc») styrte landet henholdsvis i periodene 1957–1971 og 1971–1986. En begynnende demokratiseringsprosess ble avbrutt av et militærkupp i 1991. Sivilt styre ble gjenopprettet i 1994 etter hardt press fra FN og USA. Et nytt kuppforsøk ble slått ned i 2001, og i 2004 ble president Jean-Bertrand Aristide tvunget til å gå av.

USA har ved flere anledninger gått til militær inngripen i landet, senest i 1994 under operasjon «Uphold Democracy». Fra 2004 har FN-styrken MINUSTAH (Mission des Nations Unies pour la stabilisation en Haïti) vært utplassert i Haiti. De skal, ifølge deres eget mandat, bidra til stabilisering, sikkerhet og demokratisering i Haiti. MINUSTAH har imidlertid også møtt kraftig kritikk, og blitt beskyldt både for overgrep mot sivilbefolkningen og for å ha innført kolera til landet.

Navnet Haiti er indiansk og betyr 'høyt land'. Nasjonalsangen er La Dessalinienne.

Geografi og miljø

Haiti er et svært fjellrikt land, med fire fjellkjeder av kalkstein som strekker seg gjennom landet. Lengst nord ligger Massif du Nord, som strekker seg østover inn i Den dominikanske republikk, der den kalles Cordillera Central. Sør for Massif du Nord ligger de mindre kjedene Montagnes Noires og Chaînes des Matheaux, og helt sør ligger Massif du Sud, med landets høyeste fjell Pic la Selle (2674 meter over havet). Mellom fjellkjedene finnes små lavlandsområder og forsenkninger, deriblant den fruktbare Artibonitedalen, som er et svært viktig landbruksområde.

Det vokser mangroveskog langs deler av kysten. Det var tidligere regnskog i nord, men det meste er hogd ned. Det er savanne mot sør og i innlandsdalene.

Haiti ligger på grensen mellom den karibiske plate og den nordamerikanske plate, og er svært utsatt for jordskjelv. I januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv med episenter i Léogâne vest for hovedstaden Port-au-Prince. Skjelvet ble målt til 7,0 på Richters skala og forårsaket store skader. I tiden etter hovedskjelvet kom 45 etterskjelv. Anslagsvis omkom 200 000, og 300 000 ble skadet. Rundt én million ble hjemløse, og tre millioner ble direkte avhengig av nødhjelp som følge av jordskjelvet. De materielle skadene var enorme.

Folk og samfunn

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule.
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Folketallet i Haiti er anslått til cirka 10,8 millioner (2018). Det meste av befolkningen er etterkommere av afrikanske slaver. Resten er i hovedsak av europeisk/blandet herkomst, og utgjør den økonomiske og politiske eliten i et land med store sosiale forskjeller.

Befolkningstettheten er svært høy. Stor fattigdom på landsbygda har bidratt til at mange har reist inn til storbyene. Mange har også utvandret til USA og Den dominikanske republikk. Den største byen er hovedstaden Port-au-Prince, med en befolkning som i 2018 ble anslått til i overkant av 2,6 millioner. Cap-Haïtien i nord teller rundt 250 000 innbyggere.

Flesteparten av befolkningen er kristne som utgjør om lag 68,5 prosent, og rundt 24 prosent er protestanter. Om lag 75 prosent praktiserer også voodoo, en tradisjonell, folkelig religionsform basert på elementer fra vestafrikanske religioner og katolisisme.

Mer enn 90 prosent har kreolsk som morsmål, resten er tospråklig. Fra 1987 har haitisk kreolsk være offisielt språk sammen med fransk.

Stat og styresett

Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Styresettet i Haiti er svært ustabilt, og preget av stadige militære intervensjoner og autoritære presidentstyrer, ikke minst under far og sønn François Duvalier («Papa Doc») og Jean-Claude Duvalier («Baby Doc») som styrte landet med jernhånd fra 1957 til 1986. Det undertrykkende regimet under far og sønn Duvalier baserte seg blant annet på Tonton Macoutes, presidentens private sikkerhetsstyrke.

Ifølge landets grunnlov av 1987, vedtatt etter Duvalier-regimets fall, er Haiti en demokratisk republikk, med stemmerett for alle over 18 år. Styret er basert på prinsippet om maktfordeling mellom en folkevalgt nasjonalforsamling, en president valgt av folket, en statsminister og en regjering, og domstolene. Nasjonalforsamlingen omfatter to kammer, et deputertkammer og et senat. Presidenten velges for fem år.

Haiti er inndelt i ti departementer, som igjen er delt inn i arrondissementer og kommuner.

Haiti er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen av amerikanske stater og Cotonou-avtalen. Landet har begrenset observatørstatus i CARICOM.

Historie

Ruinene av Palais de Sans Souci, bygd under regent Henri Christophe på begynnelsen av 1800-tallet, står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Før Kristoffer Columbus kom til Hispaniola i 1492, var øya bebodd av rundt en halv million taino arawak-indianere. Disse ble brukt som slaver på sukkerplantasjer og nærmest utryddet av Spania i løpet av 50 år. Fra 1512 ble et stort antall afrikanske slaver innført, men spanjolene fant lite av interesse på den vestlige delen av øya, og kontrollen over den delen som senere skulle bli Haiti ble i 1697 overtatt av Frankrike.

Slavene ble ekstremt brutalt utnyttet av plantasjeeierne, og i 1791, i kjølvannet av den franske revolusjon i 1789, gjorde over 100 000 slaver opprør, med krav om å bli frie borgere. Under ledelse av Toussaint Louverture (1743– 1803) kjempet de en hard kamp, og i 1801 kontrollerte opprørerne hele øya. Napoleon intervenerte, og Louverture ble tatt i fransk fangenskap. Men slaveopprøret lyktes, og i 1804 kunne opprørerne under ledelse av Jean-Jacques Dessalines erklære uavhengighet for Haiti.

Frankrike anerkjente landets uavhengighet først i 1825, mot at Haiti, under trusler om militær intervensjon, betalte plantasjeeierne 150 millioner franc i kompensasjon. Beløpet ble i 1838 redusert til 90 millioner franc, og bidro til at Haiti ble svært tynget av gjeld.

Gjennom hele 1800-tallet var Haiti preget av politisk kaos, og de sosiale forskjellene økte. I en periode fra 1820 var øya forent, før et opprør i Santo Domingo i 1843 førte til en ny deling mellom Haiti og Den dominikanske republikk. Fra 1843 til 1915 regjerte 22 diktatorer i Haiti. Fra 1915 til 1934 var Haiti okkupert av USA. Tiden som fulgte var preget av intervensjoner, kupp og lange perioder med diktatorer, deriblant far og sønn Duvalier (1957–1986).

I desember 1990 ble det første frie valget i Haitis historie avholdt. Det ble vunnet av presten Jean-Bertrand Aristide, som med stor støtte fra landets fattige fikk 70 prosent av stemmene. Allerede i september 1991 ble han avsatt i et militærkupp. Aristide flyktet til USA i eksil, mens Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og USA innførte sanksjoner mot Haiti. I 1994 gikk en FN-styrke under USAs ledelse inn i landet. Kort tid etter ble Aristide gjeninnsatt. I 1996 overtok tidligere statsminister René Preval. I desember 2000 ble Aristide igjen valgt til president, før han ble avsatt i et kupp i 2004.

Økonomi og næringsliv

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Allerede før det voldsomme jordskjelvet i 2010 var landet fullstendig avhengig av økonomisk hjelp utenfra. 60 prosent av statsbudsjettet, og 90 prosent av alle offentlige investeringer ble finansiert gjennom bistand. Jordskjelvet forverret situasjonen ytterligere. Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) har anslått gjenoppbyggingskostnadene til 14 milliarder amerikanske dollar; mer enn det dobbelte av landets bruttonasjonalprodukt.

Økonomien i landet består i stor grad av tjenester, handel, jordbruk og industri. 40 prosent av befolkningen er avhengig av jordbrukssektoren, men som av flere grunner har blitt kraftig svekket.

De sosiale forskjellene i Haiti er enorme, og fattigdommen er stor. Om lag 60 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2018). Før jordskjelvet levde rundt 80 prosent av innbyggerne på mindre enn to dollar om dagen. Anslagene for arbeidsløshet varierer, noen anslår at så mange som 70 prosent av arbeidsstyrken står uten arbeid.

Haiti regnes som et av verdens mest korrupte land.

Kunnskap og kultur

Fem år etter jordskjelvet i 2005 protesterte studenter fra det offentlige universitetet mot manglende gjenoppbygging av universitetet. De er utkledd som «levende døde».
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Haitis kultur har sterke vestafrikanske røtter, men er også sterkt påvirket av den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette er tydelig innen blant annet musikk, litteratur, språk og utdanningssystem.

Etter uavhengigheten i 1804 var litteraturen i Haiti preget av patriotisme og understreket Haitis lederrolle i kampen mot slaveri og kolonimakter. Litteraturen etter 1950 var også preget av politiske forhold, både av Duvalier-familiens diktatur i Haiti og av den tredje verdens kamp for politisk og kulturell selvstendighet. En rekke av Haitis fremste forfattere har i kortere eller lengre perioder levd i eksil av politiske grunner.

Fra gammelt av er teateret en populær sjanger i Haiti. Den mest kjente dramatikeren fra 1980-årene er Gérard Chenet (født 1927, bosatt i Senegal). I de siste tiårene har flere forfattere skrevet skuespill og romaner på kreolsk for å gjøre dette til et fullverdig nasjonalt språk. Den mest markante blant dem er Frankétienne (Franck Etienne).

Haitis mest kjente kunstner i de senere år er Hervé Télémaque (født 1937), bosatt i Frankrike.

Haiti har to dagsaviser som trykkes på fransk i Port-au-Prince; LeMatin, som ble grunnlagt i 1908 (opplag 2007: cirka 5000), og kveldsavisen Le Nouvelliste, grunnlagt 1898 (opplag cirka 6000).

Haitis skolesystem er basert på det franske skolesystemet.

Kreol og fransk

Haiti har to offisielle språk: fransk og haitisk kreol (et av Karibias mange kreolspråk). Siden 1979 har man hatt et offisielt kreolsk alfabet, mens et standardisert skriftspråk foreløpig ikke er på plass. Kreol er veldig viktig som et muntlig språk i en nasjon som fortsatt har nær 40 prosent analfabetisme (CIA World Factbook 2015). Samtidig er språket i aller høyeste grad også et levende skriftspråk. Tradisjonelt har fransk vært elitens, utdanningens og administrasjonens språk, mens kreol har vært folkets språk. Ifølge den haitiske lingvisten Michel DeGraff snakker 95 prosent av Haitis befolkning kun kreol. Den haitiske grunnloven av 1987 anerkjenner også kreol som det eneste språket som binder alle haitiere sammen. Likevel foregår mesteparten av utdanningen fortsatt på fransk, noe som fører til at mange barn utdannes på et språk som de selv – og ofte også læreren – ikke behersker. Det finnes prosjekter som arbeider for å la utdanningen foregå på kreol i stedet for på fransk. Et eksempel er MiTs kreolprosjekt, der realfagsundervisningen på et utvalg skoler gjennomføres utelukkende på kreol.

Haiti og Norge

Norges forbindelser med Haiti er først og fremst knyttet til bistand gjennom Kirkens Nødhjelp, Stiftelsen Prosjekt Haiti og Digni. De bilaterale økonomiske forbindelsene er svært begrenset, eksporten fra Norge til Haiti utgjorde i 2010 bare 19 millioner kroner.

Etter jordskjelvet ble det klart at Norge ville bidra med 200 millioner kroner til det humanitære arbeidet. I tillegg ville Norge bidra med 600 millioner kroner i langsiktig støtte, hvorav omtrent 60 prosent var tenkt kanalisert gjennom Haiti Reconstruction Fund (HRF).

Norge har et honorært generalkonsulat i Port-au-Prince. Den norske ambassaden på Cuba har også ansvar for Haiti. Haiti er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg