funksjonalisme - arkitektur

Svenske Gunnar Asplund er en av Nordens fremste funkisarkitekter. Her er hans tilbygg til Rådhuset i Gøteborg.
Poul Henningsens PH-lampe er blitt et funksjonalistisk ikon og er stadig i produksjon.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Funksjonalisme. Le Corbusier og Pierre Jeanneret: Pavillon de l’Esprit Nouveau, Paris-utstillingen 1925.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Funksjonalisme. Bauhaus i Dessau, Tyskland, oppført 1925–26 under Walter Gropius’ ledelse.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Funksjonalisme. Boligblokker i funksjonalistisk stil, ved Marienlyst i Oslo, fra slutten av 1930-årene.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Funksjonalismen er en stilretning som legger vekt på det konstruktive og utelukker alt som er overflødig. Den rene form er det eneste av betydning, og form skulle følge funksjon. Funksjonalismen oppsto i perioden 1920 til 1940. Den hadde da et klart sosialt sikte, i samsvar med samfunnsutviklingen for øvrig: Man ville skape en arkitektur for de brede lag av folket, med boligbygging og enkel hjeminnredning som utgangspunkt.

Faktaboks

Uttale
funksjonalˈisme
Etymologi
av funksjon og -isme

Tre retninger dominerte i funksjonalismen i 1920-årene: den russiske konstruktivismen, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. En parallell bevegelse oppstod i Frankrike med Le Corbusier og Robert Mallet-Stevens.

Arkitektur

Le Corbusiers kjente kapell Notre-Dame du Haut i Ronchamp i Frankrike (1955) kan betraktes som en senere funksjonalisme, der form ikke nødvendigvis utgår av funksjon, men der form og funksjon (her: som kapell) er smeltet sammen.

Allerede i Walter Gropius' fabrikkbygning for Faguswerk i Alfeld (1911–1913) ser vi funksjonalismens karakteristiske trekk: Rette linjer, store vindusåpninger og tydelig understrekning av bygningens konstruksjon. Gropius' skolebygning (1925–1926) er et av Bauhaus-skolens hovedverker. Bauhaus-skolen fikk stor betydning for funksjonalismen.

Mies van der Rohe utførte betydelige byggverker i Tyskland i en klassisk proporsjonert funksjonalisme. Seinere var han med og fornyet den typiske amerikanske skyskraperen.

I Norden fikk funksjonalismen sitt gjennombrudd ved Gunnar Asplunds utforming av Stockholmsutstillingen i 1930. Også finnen Alvar Aalto bidro med betydelige verker. De mest banebrytende for funksjonalismen i Norge har vært Lars Backer, Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, Ove Bang og Arne Korsmo.

Le Corbusier og Mallet-Stevens gikk inn for helt enkle, kubiske hvite hus.

Interiør og design

Le Corbusier var også opptatt av interiør og arbeidet for en kraftig forenkling av boligens innredning. Vegger ble utelatt der de ikke var helt nødvendige, eller de kunne flyttes. De skulle være hvite slik at de fremhevet de tingene som var i rommet. Le Corbusier tegnet også en del møbler, utført i forniklet stålrør.

Bauhaus fikk stor betydning for funksjonalistisk interiør gjennom sin industridesign. Her ble vanlige bruksting forenklet for å få til serieproduksjon. Stolene var ofte laget av stålrør, men kraftige trekonstruksjoner ble også brukt. Fargene svart og hvitt forenklet møblenes enkle, litt rustikke karakter.

Dansken Poul Henningsens PH-lampe var et av de nordiske produktene som kunne konkurrere med produktene fra Bauhaus. Finnen Alvar Aalto bidro også sterkt i moderne formgivning, blant annet i møbeldesign. Det revolusjonerende ved Altos design var at han overførte stålkonstruksjonens fjærende egenskaper til tre.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg