Texaco

Texaco kjøpte i 1931 det Illinois-baserte oljeselskapet Indian Oil Company. Oppkjøpet ga Texaco rettighetene til oljemerket Havoline og ekspanderte virksomheten og raffinering til midtvesten i USA. Året etter startet Texaco produksjon av det som de kalte superoktanbensin med merkenavnet Sky Chief.

I 1939 standardiserte Texaco sine bensinstasjoner og lagde en standard for toaletter. Det var en stor framgang i forhold til tidligere og løftet hygiene og forholdene på stasjonene. Texaco var det første selskapet som lagde slike standarder og det ble en stor konkurransefordel.

Fra 1940-tallet til ut på 1970-tallet ble verden dominert av syv større internasjonale oljeselskaper. Dette var Exxon (nå ExxonMobil), Mobil (nå ExxonMobil), Chevron, Gulf Oil (nå Chevron), Texaco (nå Chevron), BP og Shell.

Lenge var Texaco det eneste selskapet som solgte drivstoff under det samme merkenavnet i alle USAs stater og i Canada. Selskapet ble derfor regnet det mest nasjonale av de amerikanske bensinstasjonsselskapene. Selskapets symbol var Texas-stjernen og bensinen ble markedsført under slagord som «You can trust your car to the man who wears the star» og «Star of the American Road».

I 1936 kjøpte Texaco oljerettigheter ved Barco-oljefeltet i Colombia. Det ble startet et selskap sammen med Socony-Vacuum, i dag Mobil, for å utvikle oljefeltet. Det var et krevende prosjekt med oljeboringer i store våtmarksområder og bygging av en lang oljeledning ut til kysten. Det ble omfattende problemer både med miljøskader og ulykker, sykdom og dødsfall blant de som var med på utbygningen.

Samme år ble markedsføring og operasjoner i Asia, Øst-Afrika og Australia slått sammen med operasjoner drevet av Standard Oil of California (Socal, som senere endret navn til Chevron) til et felles selskap med merkenavnet Caltex. Socal plasserte som en del av avtalen sitt rafineri i Bahrain og sine Arabiske oljefelt inn i selskapet.

Under den spanske borgerkrigen brøt Texaco, under nordmannen Thorkild Riebers ledelse, den amerikanske oljeboikotten og forsynte de fascistiske opprørsstyrkene under general Franco med olje. Ved utbruddet av andre verdenskrig var Rieber en åpen sympatisør med Hitler. Han ga nazistene kodet informasjon om tankskip med last til Storbritannia. Avsløringen av dette og bruddet på amerikansk politikk vakte stor irritasjon i den amerikanske regjering og førte til at Rieber måtte gå av. I motsetning til andre oljeselskaper var også en av konsekvensene at Texaco fikk ubetydelig med kontrakter om forsyning av olje til amerikanske militære styrker under andre verdenskrig.

I 1947 slo de britiske operasjonene til Texaco seg sammen med selskapet Trinidad Leaseholds. Sammen solgte de to selskapene bensin under merkenavnet Regent. Texaco fikk full kontroll med Regent i 1956 og fortsatte å brukemerkenavnet til 1969.

Arbeidet for å utvikle høyoktan-bensin for biler som fjernet bankelyder fortsatte med nye tilsetningsmidler. Nye biler som opererte med motorer under høyere trykk krevde forbedringer av drivstoffet. Nye oppkjøp fulgte og det kanadiske selskapet McColl-Frontenac Oil Company og det amerikanske selskapet Paragon Oil ble en del av Texaco.

Økende føderale amerikanske krav til mindre utslipp førte til at Texaco kom med bensin uten blytilsetting i 1970. Fra 1975 ble det stilt krav om at nye biler i USA skulle bruke bensin uten blytilsetting. Blyfrie stasjoner kom først i California og så gradvis i resten av USA. Fra 1974 var det salg av blyfri bensin i hele USA

Fra 1993–1995 deltok Texaco i utviklingen av oljefeltet Lago Agrio i Ecuador. Selskapet fikk omfattende anklager om miljøskader og det ble laget en film av Joe Berlinger i 2009 om forholdene.

Flere lokale stammeledere saksøkte Texaco for milliardbeløp for store miljøskader fra oljefeltet og forgiftning av miljøet for rundt 30 000 mennesker. Chevron på sin side hevdet at ansvaret var de nasjonale myndigheter i Ecuador og det nasjonale selskapet Petrecuador.

I november 1985 vant oljeselskapet Pennzoil en sak mot Texaco som ble dømt til å betale en erstatning på 10,3 milliarder dollar. Det var det største erstatningsbeløp som noen gang var gitt ved en amerikansk rett. Texaco hadde signert en kontrakt om å kjøpe Getty Oil etter at Pennzoil allerede hadde signert en kjøpsavtale med Gordon Getty. I 1987 meldte derfor Texaco at de gikk inn i konkursforhandlinger. Dette var, inntil 2001, den største selskapskollapsen i USA.

Når Texaco ble bevart som selskap var det fordi det var et så innarbeidet selskap og fordi det var langt mer verd som selskap i drift enn som et oppsplittet og partert selskap. Dommen og senere erstatningssaker svekket imidlertid selskapet alvorlig og det ble sårbart for overtagelser.

Texaco og Aramaco startet sammen med Aramaco det som fikk navnet Star Enterprises i 1989. Som en del av avtalen fikk Aramaco en 50 prosent eierandel av Texacos raffinerier og operasjoner i det østlige USA og Gulfstatene. Texaco Canada ble solgt til Imperial Oil og bensinstasjoner i Kanada endret navn til Esso.

Selskapet startet et samarbeid med Shell i 1999 med et samarbeid om raffinering og markedsføring i den vestlige og midtvestlige delen av USA. Samarbeidet førte til at det ble reist en anti-trust sak med anklage om prissamarbeid for besinpriser som selskapene ble frikjent for i den amerikanske høyesterett i 2006. Samme år som selskapet fikk saken behandlet ble det selskapet Motiva Enterprises startet i samarbeid med Shell og Aramaco som slo sammen raffinering og markedsføring i det østlige USA og Gulfstatene.

I nyere tid har Texaco vært anklaget for rasisme og i 1996 måtte selskapet betale 170 millioner dollar for å få avsluttet en sak reist av ansatte i firmaet om rasediskriminering. Det var på den tiden den største saken som var reist om diskriminering i USA. Lydbåndopptak som ble avspilt fra ledelsens møter avslørte med all tydelighet rasistiske holdninger.