Frank Lloyd Wright

Faktaboks

Frank Lloyd Wright
Uttale
rait
Født
1867
Død
1959

Et av Frank Lloyd Wrights kontorbygg, administrasjonsbygget til S. C. Johnson and Son Co., Racine, Wisconsin. Tegnet i slutten av 1930-årene.

USA
Av /NTB Scanpix ※.
F. L. Wright: "Falling Water" reist over en foss.
Frank Lloyd Wright
Av .
F. L. Wright: Snitt av "Falling Water".
Frank Lloyd Wright
Av /Copyright © 1999 The Frank Lloyd Wright Foundation, Scottsdale, AZ.
Frank Lloyd Wright: C. D. Wall House, Plymouth, Michigan (1941)
Frank Lloyd Wright
Av .
F. L. Wright: Hus for W. W. Willitts i Highland Park, Illinois (1902): et typisk eksempel på hans eneboliger i "præriestil" (Tegn. ark., gjengitt i E. Kaufmann og B. Raeburn).
Frank Lloyd Wright
Av /Copyright © 1999 The Frank Lloyd Wright Foundation, Scottsdale, AZ.
Av /Flickr Commons.
Lisens: CC BY 2.0

Frank Lloyd Wright. Villaen Robie Housei Chicago, som Wright tegnet for Frederick C. Robie, det siste i Wrights serie med «præriehus». Huset, som er fra 1909, var et av de første hus som ble designet med innebygd garasje.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Frank Lloyd Wright var en amerikansk arkitekt, utdannet i ingeniørfag ved University of Wisconsin i 1886. Han arbeidet først i Chicago hos J. L. Silsbee, så hos Adler & Sullivan fra 1887. Deretter etablerte han sin egen praksis 1893 i Chicago, i egentegnet kontorbygning med bolig.

Etter sin tid som elev hos Louis Sullivan fortsatte han dennes bestrebelser på å skape en ny og typisk «American style». Hans utvikling fra tradisjonalist til original formgiver ser vi først i en serie villaer i Chicagoforstaden Oak Park, blant annet hans egen bolig (1890), der peisens sentrale plassering er et fremtredende trekk. I begynnelsen av 1900-tallet utviklet han en ny stil for eneboliger, de såkalte præriehus, som alle er preget av lett valmete, sterkt utkragede tak. Her bryter han helt med eldre prinsipper for romdisponering og konstruksjon; han lar huset åpne seg i flere retninger fra en fast kjerne som rommer kjøkken, fyrings- og sanitærinstallasjoner. Han tegnet omlag 50 hus av denne typen – i mange varianter – i tidsrommet 1900–1910. Det mest kjente av disse er Robie House i Chicago (1909). Hans egne hus Taliesin I, II og III i Spring Green, Wisconsin ble bygget over en lengre periode fra 1911-1935. Det er et huskompleks som organisk innpasser seg terrenget, og representerer en videreføring av præriehusmodellen.

Lloyd Wright støttet seg til det funksjonalistiske prinsipp, men hevdet samtidig at all arkitektur måtte være «organisk» av vesen, kjennetegnet ved gjentagelse av visse formenheter, sin romlige disposisjon og materialvirkninger. Et godt eksempel er kontorbygget Larkin Building i Buffalo (1903–07, revet i 1950), med avansert arkitektur og nye tekniske løsninger utformet som et ensemble av monumentale teglvolumer organisert rundt en femetasjes lysgård. Den samtidige Unitarian Church i Oak Park i Chicago (1906) og Imperial Hotel i Tokyo (1915–22) kan også nevnes. Hotellet ble utformet etter Wrights nye og uprøvede teorier om jordskjelvsikker konstruksjon, og sto igjen som eneste uskadede bygning etter jordskjelvet 1923.

Fra 1929 underviste Wright på Princeton University i Chicago, og i New York. Han vant nå større anerkjennelse i USA enn tidligere. Han var opptatt av begrepet «organisk arkitektur», som han ga sin egen personlige tolkning: han betonet betydningen av sammenheng og sannhet i form, konstruksjon og materialbruk. Samtidig ga disse prinsippene ham mulighet til rik variasjon i utformingen av bygninger, hver med et bestemt arkitektonisk tema som ble fremhevet og variert, ofte på en virtuos måte. I hans tematikk kunne regelmessige rutenett av kvadrater eller likesidede trekanter forekomme som styrende struktur. Men også friere komposisjoner finnes, blant annet basert på sirkler.

I 1930-årene var Lloyd Wright stilistisk influert av modernismen, og fra denne perioden skriver hans kanskje mest kjente arbeid seg, nemlig Edgar J. Kaufmann House, bedre kjent som Falling Water (1936–37). Det er en stor enebolig, dramatisk hengende over en foss i Bear Run nær Pittsburgh. Hans neste store arbeid var kontor- og fabrikkbygningen Johnson Wax Building i Racine, Wisconsin (1936–44) med et laboratoritårn tilføyet i 1950. Av hans store produksjon kan også nevnes hans egen bolig Taliesin West, nær Scottsdale i Arizona (1938) og det originale og avanserte skyskraperprosjektet St. Mark’s Tower i New York (1929, bygget 1956 som Price Tower i Bartlesville, Oklahoma).

Blant hans seneste arbeider må fremheves John A. Gillin House i Dallas (1958) og Solomon R. Guggenheim Museum i New York (1959), hvor en avansert armert betongkonstruksjon er utnyttet til å skape et utstillingsareal for billedkunst i form av en «mange-etasjes» spiralrampe uten innvendige søyler rundt et stort, samlende rom. Han utformet også prosjekt for operahus i Bagdad og et Guggenheim-hus i Venezia.

Forfatterskap

Han utgav flere bøker, blant annet An Autobiography (1932), Ausgeführte Bauten und Entwürfe (1910); Ausgeführte Bauten (1911); (begge utkom i Tyskland og fikk betydning for europeiske arkitekter), The Disappearing City (1932), An Organic Architecture (1939), The Natural House (1954), A Testament (1957), The Living City (1958) og Writings and Buildings (1960).

Lloyd Wright var også arkitekturskribent, samfunnskommentator og -kritiker. Han han påpekte blant annet: «We boast the highest standard of living in the world, when it is only the biggest.» I 1943 skrev han: «I say to you with confidence that the next generation but one will overturn the falsity in which it was reared.»

Betydning

Lloyd Wright regnes sammen med Le Corbusier og Alvar Aalto som et av 1900-tallets største arkitektnavn og er blant de ledende krefter i sin tids arkitekturutvikling. Hans virke spente fra interiører med innredningsgjenstander til byggverk og videre til byplan. Hans produksjon var enorm; han skal ha tegnet mer enn 360 bygninger. Hans betydning som arkitekt har likevel ikke blitt fullt ut anerkjent, og den er også blitt overskygget av hans sterke og særegne personlighet og av de mange myter som er spunnet omkring hans liv.

Han ble tildelt det britiske arkitektforbundet RIBAs høythengende Royal Gold Medal i 1941.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • McCarter, Robert: Frank Lloyd Wright, 1997, isbn 0-7148-3148-4, Finn boken
  • Riley, Terence & Peter Reed, red.: Frank Lloyd Wright : architect, 1994, isbn 0-87070-642-x, Finn boken
  • Arne Pedersen og Esben Poulsson: Gjennom 27 stater i U. S. A., «Byggekunst» 1948 ss. 119–132, om Wright ss. 122–28;
  • Frank Lloyd Wright: Organisk arkitektur ser på moderne arkitektur, «Byggekunst» 1952 ss. 192–95;
  • Chr. Norberg-Schulz: Wright or Wrong? «Byggekunst» 1960 ss. 80–84;
  • Bjørn Glomsrød og Dag J. Spangen: Frank Lloyd Wright Robie House Chicago 1909, «Byggekunst» 1969 ss. 42–44.
  • Henry-Russell Hitchcock: In the nature of materials 1887–1941 The buildings of Frank Lloyd Wright, New York 1942, utv. og ajourført utgave 1975;
  • Robert C. Twombly: Frank Lloyd Wright: His Life and His Architecture, 1979.
  • Robert L. Sweeney: Frank Lloyd Wright: An Annotated Bibliography, 1978.
  • Patrick J. Meehan (red.): Truth against the world – Frank Lloyd Wright speaks for an Organic Architecture, New York 1987, anmeldt av Karl Otto Ellefsen: Å bygge den amerikanske drømmen, «Byggekunst» 1987 s. 485;
  • Jan Carlsen: Skyskraperens tyranni, «Byggekunst» 1990 ss. 162–65.
  • CD-ROM: The Ultimate Frank Lloyd Wright, Microsoft Home 1996.

Nettsted

  • Frank Lloyd Wright Foundation: www.franklloydwright.org

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg